Lovte satsing på godstog - brukte pengene på persontog

PERSONTOG: Innfasing av Flirt-togene spiste opp pengene fra godstiltak. Her er et Flirt-tog på Drammen stasjon. Foto:Jan Ovind,VG

VG GRANSKER JERNBANEN: Slik har politikerne sviktet godstogene

Politikerne lovte å få fart på godstogene. Men da pengene lå på bordet, ble de brukt på nye persontog i stedet.

  • Øyvind Gustavsen

Artikkelen er over fire år gammel

Selv om politikerne snakker varmt om godstrafikken i sine festtaler, blir konkrete tiltak utsatt gang på gang.

I 2010 lovet daværende samferdselsminister, Liv Signe Navarsete, bedring for godstogene i Norge.

«Flere kryssingsspor og økt terminalkapasitet vil gi en tilnærmet dobling av godskapasiteten på jernbanen», skrev hun i innledningen til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2010–2019.

Det er Stortinget som hvert fjerde år behandler NTP-er for den kommende tiårsperioden.

Navarsetes løfter ble utmeislet i Jernbaneverkets handlingsprogram for perioden 2010–2013. Her var det listet opp 21 konkrete tiltak som skulle bedre forholdene for godstrafikken.

Jernbaneverket er den statlige etaten som har ansvaret for infrastrukturen - spor og signalanlegg - for både person- og godstog.

VG har undersøkt status på tiltakene i dag – to år etter periodens utløp. Bare ni av tiltakene er helt eller delvis fullført. Flertallet er ikke påbegynt.

Årsak? Pengene ble brukt pengene på innfasing av Flirt-tog og andre tiltak for persontog i stedet.

Ble aldri vedtatt

– Handlingsprogrammet ble aldri formelt vedtatt fordi det var stor usikkerhet rundt enkeltprosjekter og nye behov som var dukket opp underveis. Da de årlige statsbudsjettene kom, ble det lagt opp til at persontrafikktiltak for å realisere økt togtilbud i østlandsområdet skulle prioriteres, sier Svein Horrisland, kommunikasjonsdirektør i Jernbaneverket.

Også i den neste NTP, for perioden 2014-2023, slår politikerne fast at gods på jernbane skal prioriteres. «Regjeringen vil, i tråd med klimaforliket, legge til rette for at mer gods skal overføres fra vei til jernbane.»

Men ifølge Jernbaneverket har de konkrete tiltakene nok en gang blitt nedprioritert.

– Godstiltak ikke har nådd helt opp på prioriteringslisten i denne perioden heller. Men vi er tydelige på at neste gang må dette prioriteres høyere, sier Horrisland.

Når godstrafikk ikke blir prioritert, velger stadig flere aktører å flytte lasten fra tog til vogntog. Siden 2008 har jernbanens godsmengde blitt redusert og erstattet med 45 000 flere vogntog på norske veier.

– En av de alvorligste togkrisene i Norge

Lars Erik Bartnes (Sp) var statssekretær i Samferdselsdepartementet fra 2009-2013 og forsvarer nedprioritering av godstiltakene.

– Noe av det første som møtte meg i departementet var en av de alvorligste togkrisene i Norge noen gang. Jernbanenettet var rett og slett i ferd med å bryte sammen, spesielt rundt de største byene. Da la vi bort handlingsprogrammet, nedprioriterte godstiltak og satte alle kluter til for å holde persontogene gående, sier han.

– Så dere valgte å handle stikk i strid med Navarsetes løfter om bedre forhold for godstog?

– Ja, og jeg ville gjort de samme prioriteringene i dag. Jernbaneverket var usikre på om det var mulig å holde togtrafikken gående overhode. Det er dramatisk. Vi valgte å prioritere togene som tar folk til og fra jobb, sier han.

VG har tidligere fortalt om flere av tiltakene i Prosjekt Oslo. Akseltellerne som skulle få bukt med signalfeilene viste seg å være for moderne - og fungerte derfor ikke. Fordi Jernbaneverket ikke hadde kapasitet til å registrere alle signalfeilene, er det ikke mulig å måle effekten av tiltakene som skulle eliminere signalproblemene.

Bartnes mener at problemet i perioden 2009-2013 ikke var mangel på penger, men for lav kapasitet hos Jernbaneverket, særlig innen planlegging og signalanlegg. VG har tidligere fortalt hvordan signalmiljøet har blitt slaktet i flere internrapporter.

– Bare besvergelser

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) anerkjenner politikeres manglende prioritering.

LØFTEBRUDD: Samferdselsminister Liv Signe Navarsete åpnet persontogtrafikken mellom Oslo og Stockholm med en seremoni på Oslo S i 2007. Løftene om bedret godstrafik, ble senere nedprioritert. Foto:Håkon Mosvold Larsen,NTB scanpix

– Det har ikke vært samsvar mellom det politikerne sier og det de leverer av rammebetingelser. Ingen kan si at dette visste vi ikke, faktum er at dette prioriterte vi ikke. Grunnen er at det er mye kjekkere å klippe snorer enn å bevilge til vedlikehold.

– Hva skal du gjøre annerledes?

– Vi skal bygge tillit til gods på bane ved å ruste opp infrastrukturen. Men det vil ta tid. Derfor har vi satt i gang noen strakstiltak: Det blir utviklet seks nødterminaler, der gods kan lastes av toget, hvis det er problemer på linjen. Diesellokomotiv blir satt i beredskap, slik at de kan brukes hvis strømmen blir borte, sier han.

Erling Sæther, næringspolitisk direktør i NHO transport og logistikk, som representerer både jernbanegodsselskapene og deres kunder, fortviler.

– Jernbanepolitikernes løfter om bedre kår for godstrafikken er bare besvergelser. De bygger nye og bedre veier, men ved Alnabru-terminalen har det ikke skjedd noen ting siden 1970-tallet, sier han.

Sæther legger til at den nåværende samferdselsminister er «den første på tredve år som ser ut til å ta tak i sakene».

LES OGSÅ: Signaltjenestene ble slaktet i intern-rapporter

Reservedeler produseres ikke lengre

Godsterminalen ved Alnabru i Oslo er navet for godstogene i Norge. Her har det i flere år vært ropt varsku om den tekniske kvaliteten ved anleggets fem signalanlegg.

For ett av dem, ASbilock 860, har produksjonen av reservedeler opphørt. For de fire andre signalanleggene ble den siste bestillingen av en konkret reservedel gjort i 2014.

– Vi regner med å holde Alnabru gående med reservedelene vi har på lager frem til det kommer et nytt eller oppgradert signalanlegg, sier Vibeke Aarnes, områdedirektør i Jernbaneverket.

– Når kommer det?

– Det er ikke bestemt ennå. Vi skal i høst jobbe med en signalstrategi for Alnabru.

LES OGSÅ: Prestisjeprosjektet Merkur kostet 500 millioner kroner før det ble skrinlagt.

LANGE AVSTANDER: Tog brukes helst til å frakte gods over lange avstander, men den siste biten kommer man ikke unna lastebiler for å frakte varene fram til butikkdøren eller helt ut til kundene. Her fra godsterminalen på Alnabru i Oslo. Foto:Frode Hansen,VG

Rapport i skuffen i fem år

Allerede i 2010 utarbeidet Jernbaneverket en 200 sider lang rapport om Alnabru-terminalens tilstand og mulige fremtid. Men rapporten ble lagt i skuffen og har siden ligget urørt.

– Den havnet i skuffen fordi rapportens forslag kostet mye mer enn våre bevilgninger i perioden. Derfor har vi måttet prioritere billigere tiltak, som vedlikehold. Det har vært helt nødvendig for at ikke terminalen skal knele, sier Horrisland.

Samferdselsdepartementet har nedsatt et godsutvalg som analyserer godsmarkedet på tvers av transportgrenene. Deres rapport kommer i juli og vil brukes i arbeidet med ny NTP for perioden 2017–2026.

Flere artikler

  1. Lastebil raskere enn toget

  2. Riksrevisjonen med sterk kritikk av Jernbaneverket

  3. Budsjettlekkasje: Varsler økning i jernbanevedlikeholdet

  4. Tog-året 2016: Hver dag var 273 tog forsinket eller innstilt

  5. Endelig tjener de penger på godstog!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder