VANNPRØVE: En av vannprøvene fra Haba Xueshan i Kina blir analysert. Foto: Xia De Rui
VANNPRØVE: En av vannprøvene fra Haba Xueshan i Kina blir analysert. Foto: Xia De Rui Foto: Xia De Rui ,

Greenpeace: Ber turtøyprodusenter fjerne fluorstoff i impregnering

Frykter miljøgifter vil hope seg oppi naturen

FORBRUKER

PFAS-kjemikalier – som blant annet brukes til å gjøre
turklær vanntette – er funnet i fjerntliggende fjellregioner, viser ny rapport fra Greenpeace. Nå ber miljøorganisasjonen norske turtøyprodusenter ta ansvar og kutte ut bruken i turklær.

Publisert:

Eksterne lenker

Greenpeace har vært på åtte ekspedisjoner til tre kontinenter for å se etter såkalte PFAS-stoffer (se faktaboks). Snø- og vannprøver er tatt i Russland, Kina, Sverige, Norge, Finland, Slovakia, Sveits, Chile, Italia og Tyrkia. I Norge er prøver tatt i Skibotndalen i Troms, rapporten er en del av Detox-prosjektet i organisasjonen. Selv om det er snakk om lave nivåer er Greenpeace bekymret.

– Det vi vil vise med denne rapporten er at disse menneskeskapte og vanskelig nedbrytbare kjemikaliene nå har spredt seg til de mest avsidesliggende strøk på kloden. Når vi bruker disse stoffene klarer vi ikke kontrollere hvor de havner. De kommer til å bli værende i jorden, vann, dyr og vekster i lang tid fremover, advarer Therese Jacobson, fagsjef i Greenpeace Nordic. I rapporten ble det også funnet spor etter det helseskadelige PFAS-stoffet PFOA, som nå har blitt forbudt i Norge.

Ifølge Jacobson har størstedelen av kjemikaliene blitt fraktet til disse strøkene med luftstrømmer, mens noe også kommer med vann.

– Og en del kommer også fra bruk og avfallshåndtering av produkter med disse kjemikaliene, som f. eks impregnerte turklær, sier Jacobson til VG.

LES MER om perfluorerte stoffer hos Miljøstatus.no

Vil forby fluorstoffer

Nå ber Greenpeace turtøyprodusenter kutte all PFAS-bruk i sine klær umiddelbart. Noen PFAS-forbindelser er allerede forbudt, men miljøorganisasjonen mener alle PFAS-forbindelsene må forbys ut fra et føre-var-prinsipp.

– Problemet er at når industrien kutter ut noen av kjemikaliene i gruppen, går de over til å bruke andre forbindelser i samme PFAS-gruppe. Disse er også lengelevende kjemikalier som man ennå ikke har forsket like mye på. Greenpeace, og et stort antall forskere som har skrevet under på Madrid-uttalelsen, mener at man av forsiktighetsprinsipper må forby hele gruppen med PFAS-kjemikalier, sier fagsjef Therese Jacobson til VG.

LES OGSÅ: Miljøgifter fra klær funnet i kongeørn

Norrøna: – Jobber med å fjerne PFAS

Hos en av Norges turtøyprodusenter, Norrøna, er de godt kjent med problematikken rundt PFAS-forbindelsene.

– Vi har jobbet målrettet med problemstillingen og var en av de første som fjernet PFOA, perflouroktansyre (en type PFAS), fra vår bekledning. Dette ble gjort før lovkravet ble vedtatt i 2013. Vi har enkelte produkter i markedet som er tilnærmet fri for PFAS, men grunnet produksjon så finner man fortsatt spor av PFAS i impregneringen, sier ansvarlig for samfunnsansvar i Norrøna, Torbjørn Rodt til VG.

Ifølge Rodt har turtøyprodusenten tre prosjekter med ulike leverandører for å fjerne PFAS fra impregneringen i produktene sine.

– Ettersom vi er en liten aktør med begrenset innflytelse i en stor industri ønsker vi lovkrav som PFOA-forbudet velkommen – det tvinger frem endring, sier Rodt til VG.

Kvalitet

Kommunikasjonssjef i Greenpeace, Johan Lie Hammerstrøm, mener det er en trist ironi i at turtøyprodusentene – som tjener penger på turelskere – bidrar til miljøforurensning ved å bruke PFAS-forbindelser i sine produkter.

– Ja, det kan han si. Men jeg vil legge til at mengden turtøyprodusentene bidrar med i denne sammenheng er fem prosent av totalen, ifølge en rapport fra Swerea, gjort på oppdrag av svenske myndigheter. Vi jobber hardt for å bli kvitt dette og samtidig kunne levere høy kvalitet til forbrukerne, sier Rodt.

Han mener at dersom de skulle ha fjernet dette umiddelbart ville kvaliteten bli betraktelig redusert og selskapet hadde risikert og miste konkurranseevnen.

– Men Norrøna satser på å få utfaset PFAS fra produksjonen og arbeider nå med å få vedtatt konkrete mål for dette i styret. Disse vil være klare innen utgangen av 2015, sier Rodt til VG.

– Dersom turtøyprodusentene ikke står for mer enn fem prosent av PFAS-bruken, hvorfor angriper dere ikke da de virkelig store forurenserne på feltet?

– Det er mange som har et ansvar, men vi henvender oss i denne omgangen til de vi vet har en mulighet til å endre seg. I tillegg mener vi at turtøyprodusentene har et ekstra ansvar – de tjener penger på naturelskere samtidig som de forurenser naturen, sier kommunikasjonssjef i Greenpeace, Johan Hammerstrøm.

Leter etter andre løsninger

Også hos Bergans brukes PFAS-stoffer i turtøyet for å holde tekstilene vannavstøtende. De erkjenner at kjemikaliene kan være problematiske og jobber aktivt for å finne andre løsninger som er bedre for miljøet.

– Fordi sport- og friluftsbransjen kan knyttes til natur og helse, er det naturlig for oss å gå foran som et godt forbilde og finne miljøvennlige alternativer, sier markedsdirektør Ronny Hammer hos Bergans. Turtøyprodusenten opplyser at de har faset ut påvist skadelig PFOA og PFOS fra sin overflatebehandling av klær, og nå er målet å tilby PFAS-frie klær innen 2020.

Turtøyprodusenten Stormberg opplyser at de har godkjente fluorstoffer i sin produksjon, men at de nå jobber aktivt med å fase ut fluorstoffer fra den delen av sortimentet som krever vannmotstandig membran.

– Vi bruker det i mangelen av fullgode alternativer, men nå er dette endelig i ferd med å endre seg. Vi forholder oss til listen over stoffer utarbeidet av Virke og på grunnlag av det lovverket som er gjeldende, sier Petter N. Toldnæs til VG, og opplyser samtidig at planen er at produsentene kutter all bruk av fluorstoffer i løpet av 2016.

Miljødirektoratet: – Bekymret

Hos Miljødirektoratet forteller seksjonsleder Cecilie Kristiansen at PFAS-forbindelsene er en gruppe kjemikalier som det er stor bekymring for.

– Vi er nødt til å få på plass internasjonale reguleringer for å løse problemene med miljøgifter. Perfluorerte stoffer kjenner ingen landegrenser, de har veldig lang nedbrytningstid og kan fraktes over hele kloden, sier Kristiansen.

Norge har allerede et nasjonalt forbud for PFOA (et stoff i PFAS-gruppen), samt for enkelte andre stoffer som kan gi PFOA. Samtidig jobber Norge sammen med Tyskland for å få et forbud mot PFOA i EU.

– Dessuten er vi svært bekymret for de langkjedede forbindelsene i denne gruppen, og noen av disse er ført opp på den norske prioritetslista – i tillegg til PFOS og PFOA. Det er et nasjonalt mål å redusere bruk og stanse utslipp av stoffene på prioritetslisten innen 2020, sier Kristiansen til VG.

LES OGSÅ: Fant helseskadelige stoffer i norske barnejakker

– Hoper seg opp

Gruppen av PFAS-er er stor og utgjør nesten 3000 forskjellige forbindelser. Eksempler på produkter i Norge som kan inneholde PFAS-er er vanntett turtøy, ifølge Kristiansen. Men også andre produkter slik som skismurning kan inneholde PFAS-er.

– Grunnen til bekymringen for perfluorerte stoffer er at det tar svært lang tid å bryte dem ned og de kan dermed hope seg opp i miljø og mennesker. Hvorvidt hvert eneste stoff i denne gruppen er skadelig vet vi ennå ikke. Vi trenger fortsatt mer informasjon om egenskaper, bruk og forekomst i miljøet. Det at flere av forbindelsene er på den norske prioritetslisten og på den europeiske kandidatlisten, signaliserer at vi er bekymret for bruken av stoffene, at de er under nøye overvåkning og at det kan komme flere reguleringer etter hvert, sier Kristiansen.

NY RAPPORT HOS MILJØDIREKTORATET: Miljøgifter hoper seg opp i fisk i norske innsjøer. (ekstern lenke)

Når det gjelder bruk av gjenstander med PFAS i det daglige vurderer ikke Miljødirektoratet dette som farlig:

– Vi vurderer det ikke som farlig å bruke f.eks. en jakke med perfluorerte stoffer. Problemet med miljøgifter er at stoffene lekker ut i miljøet, akkumuleres i næringskjeden og at vi deretter får dem i oss blant annet gjennom mat og drikke, sier Kristiansen til VG.

Her kan du lese mer om