SAKTEVOKSENDE KYLLING: Kjøtt og fjærkre øker mest av lokalmaten. Kjennskap til hvor dyrene kommer fra samt dyrevelferd er noe av forklaringen. Her et eksemplar av  kyllingrasen Lerstang.
SAKTEVOKSENDE KYLLING: Kjøtt og fjærkre øker mest av lokalmaten. Kjennskap til hvor dyrene kommer fra samt dyrevelferd er noe av forklaringen. Her et eksemplar av kyllingrasen Lerstang. Foto: JØRGEN NORDBYE IKKE VG-BILDE

Mat med særpreg vokser mest

Nye tall viser økt omsetning av lokalmat

FORBRUKER

Salget av lokal mat og drikke vokser fortsatt over dobbelt så raskt som omsetningen i resten av dagligvaremarkedet.

Publisert:

–Vi er allerede snart halvveis på veien til å nå målet om en lokalmat-omsetning på 10 milliarder i 2025, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale (FrP).

Tallene som viser at norske dagligvarebutikker selger lokalmat og drikke som aldri før, legges i morgen frem på «Fagdag norsk mat 2016» i regi av Matmerk.

Fra i fjor har omsetningsveksten av lokalmat vært på 8,8 prosent og utgjør 4,8 milliarder kroner.

Adresse på maten

Omsetningsveksten er 2,5 ganger så høy som i resten av dagligvaremarkedet, der veksten bare var 3,1 prosent, viser tallene utarbeidet av Nielsen Scantrack for Matmerk.

– Folk vil ha adresse på maten de spiser. Og når forbrukerne sier de vil kjøpe mer lokalmat og betale litt mer for mat med lokalt særpreg, så viser denne rapporten at de faktisk gjør det, sier Nina Sundqvist, administrerende direktør i Matmerk.

Tallene til Nielsen Scan Track omfatter ikke omsetning på Bondens marked, gårdsutsalg, matfestivaler, hoteller og restauranter.

–Den reelle omsetningen er derfor høyere enn 4,8 milliarder kroner, sier Sundqvist.

Størst vekst i salget av lokalmat er det for rent kjøtt og fjærkre, og fisk. Både fersk og frossent. Nei, gjelder kun kjøtt!

Dyrevelferd

– At kjøtt og fjærkre øker mest, er ikke minst fordi lokalmatprodusentene er blitt flinkere til å fortelle historien om hvor dyra kommer fra og hvordan dyra har hatt det fram til vi spiser dem, sier Sundqvist.

Ost står på stedet hvil til tross for at det i Norge nå er et enormt ostemangfold med kvalitetsoster som hevder seg i Europa.

Tallene viser også en liten tilbakegang på spekepølser og flatbrød. I Europa spises det spekemat som både forretter og ventemat. I Norge er det spekemat og rømmegrøt som fortsatt gjelder.

Vi har ikke klart å revitalisere spekematkategorien vår og har en jobb å gjøre, sier Sundqvist.

Det har lenge vært jobbet fra myndighetenes side for å tilrettelegge for lokalmatsalget. I morgen deltar landbruks- og matminister Jon Georg Dale på fagdagen for norsk mat .

Halvveis til målet

–Vi er allerede snart halvveis på veien til å nå målet om en lokalmat-omsetning på 10 milliarder i 2025. Det er jeg strålende fornøyd med, sier Dale.

Lokalmat har de siste årene fått større oppmerksomhet hos dagligvarebransjen, og kan være et konkurransefortrinn.

– Vi ser at det selges mest lokalmat gjennom dagligvarekjedene. Økt tilgjengelighet og lokalmat er blitt et konkurransefortrinn for butikkene. En større differensiering har også skjedd ved at du heller ikke får den samme lokalmaten overalt. Det er jo nettopp derfor den er lokal, sier Sundqvist.

Her kan du lese mer om