KORN: Stadig mindre areal brukes til å dyrke korn i Norge. Bildet er fra Vik i Sogn.
KORN: Stadig mindre areal brukes til å dyrke korn i Norge. Bildet er fra Vik i Sogn. Foto:Berit Keilen,NTB scanpix

Så selvforsynte vil Norge være i en krisesituasjon

Selvforsyningsgraden er historisk lav

FORBRUKER

Norgesgruppen: Vår beholdning vil vare i 30 dager

Næringsdepartementet: Matlagre er etablert rundt om i landet

Norge importerer stadig mer mat. Hvor magre blir kjøleskapene dersom vi må nøye oss med det vi
selv produserer?

Publisert: Oppdatert: 13.10.14 10:37

– 2012 var et dårlig kornår. Da var den reelle selvforsyningsgraden vår helt nede i 35 prosent. Det er det laveste vi har registrert i moderne tid, sier Lars Fredrik Stuve, adm. dir i Norske Felleskjøp til VG.

Han er én av mange innen norsk landbruk som frykter at Norge ikke er robust nok til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig mat i en krisesituasjon.

Den reelle selvforsyningsgraden indikerer hvor mye av vårt årlige forbruk vi i en krisesituasjon vil klare å produsere på norsk jord, inkludert behovet for korn som dyrefôr.

– Vi har sakte, men sikkert gått i feil retning og blitt mer og mer avhengig av import av matvarer. Norge har mistet 23 prosent av kornarealet sitt på 25 år og det er alarmerende, sier Stuve.

Ukrainsk korn

Ifølge FN blir det stadig flere munner å mette i verden, men de globale klimaendringene gjør det stadig mer utfordrende å produsere mat. Dette var bakteppet da Forsvarets forskere og representanter fra landbruket debatterte norsk matberedskap i slutten av september.

Stuve mener sikkerhetspolitiske utfordringer tilsier at vi Norge bør bli langt mer selvforsynte.

– Ukraina er en av verdens store kornprodusenter og Øst-Ukraina er kanskje det området i verden som er best egnet til å produsere mathvete. Jeg håper at politikerne tar på alvor hvilke konsekvenser det kan få for Norge dersom vi ikke kan importere mat som vi gjør i dag, sier han.

Matvareimporten til Norge har, ifølge Landsbruksdirektoratet, økt fra 12 milliarder kroner i 2006 til 21,8 milliarder i 2013. I den samme perioden har matvareeksporten vår bare økt fra 2,1 til 2,5 milliarder kroner.

Ikke barkebrød

Tidligere forsvarssjef, Sverre Diesen, mener det ikke er fare for knapphet på livsnødvendige ressurser i Norge selv om den sikkerhetspolitiske situasjonen skulle forverres.

– Det vil ikke bli en ny periode med barkebrød her i landet. Selv i en krisesituasjon vil vi ha allierte i Vesten. Norge vil ikke være helt avskåret fra andre land, sa han under seminaret.

Diesen har sammen med andre forskere ved Forsvarets Forskningsinstitutt analysert et antall fremtidsstudier og analysert deres relevans for norsk forsvar og sikkerhet.

Konklusjonen er at vår og våre alliertes egne ressurser og egen produksjon er betydelig og at man besitter militær evne til å åpne og sikre transportveier om nødvendig.

– Det er vanskelig å se at Europa kan sulte i hjel så lenge Nord-Amerika er på vårt lag, sier han.

Magasinet The Economist har rangert 109 av verdens land i en matsikkerhetsindeks, der nøkkelfaktorer som tilgang, kvalitet og kjøpekraft er vurdert. Norge er rangert på tredje plass, og hele 18 av de 26 europeiske landene på listen faller innenfor kategorien for størst matsikkerhet.

Lagre med tørrmat

Det er Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) som har koordineringsansvaret for matvareforsyning i en krisesituasjon.

– For å ha tilgang til ekstra nødproviant i situasjoner med alvorlig forsyningssvikt, har NFD etablert beredskapslagre. Lagrene er plassert på ulike steder i landet. De er plassert ved transportknutepunkter, slik at de raskt kan brukes der det er behov for dem. Enkelte av de lagrede varene benyttes også i forbindelse med humanitære bistandsaksjoner utenfor Norge, sier departementets kommunikasjonsrådgiver Martine Røiseland.

På lagrene finnes kjeksblokker, frysetørret mat og hermetikk.

Av sikkerhetshensyn ønsker NFD ikke å kommentere hvor beredskapslagrene er etablert i Norge, eller størrelsen på disse.

Næringsberedskapsloven, som trådte i kraft i 2012, pålegger næringslivet å bidra til å løse alvorlige forsyningsproblemer. Derfor deltar dagligvareaktører som Rema 1000, NorgesGruppen, ICA, Coop og Tine i et eget nedsatt råd for matvareberedskap.

30 dager

Ifølge Tommy Korneliussen, konsernsjef i Norgesgruppen, vil varebeholdningen i en krisesituasjon rekke i 30 dager.

– Det er et grovt anslag basert på vår beholdning i butikker og på sentrallagre, samt hva den enkelte har av tørrvarer hjemme i sin kjøkkenskuff. I et gitt situasjon der hamstring oppstår, vil det være umulig å fastslå hvor lenge vi har varer på lager, sier han til VG.

Onsdag 17. september ble det avholdt en intern krisehåndteringsøvelse i NFD.

Spilløvelsen, som handlet om en forsyningskrise i matvaresektoren, ble gjennomført i departementets lokaler. Målet var å avklare ansvarsforhold.

Øvelsen er ikke evaluert ennå.