SNU TINGENE DINE: Ekspertene mener det er viktig å snu gamle ting i kjøkkenskapene. Da kan du finne merker og inskripsjoner som sier noe om produsent og designer på gjenstanden.
SNU TINGENE DINE: Ekspertene mener det er viktig å snu gamle ting i kjøkkenskapene. Da kan du finne merker og inskripsjoner som sier noe om produsent og designer på gjenstanden. Foto: TORE KRISTIANSEN, VG

Kan være verdt hundretusener: Har du en skjult skatt på loftet?

FORBRUKER

Det er store verdier som skjuler seg i norske hjem – gamle ting eierne selv ikke vet hva er verdt, ifølge auksjonsekspertene. En vase på vei til loppemarked som viste seg å være verdt 230.000 kroner. Stoler man tidligere kunne få for noen kroner, men som plutselig var verdt over millionen.
Her er ekspertenes råd for skattejakt i eget hjem.

Betalt innhold
Publisert: Oppdatert: 04.06.18 14:31

– Det er store verdier som skjuler seg i norske hjem. Ting eierne selv ikke vet hva er verdt. Det ser vi eksempler på hele tiden, forteller Agnes Beathe Steen Fosse, daglig leder på Blomqvist Nettauksjon.

«Antiques roadshow», «Skattejegerne», «Lagerkrigen» og «Pantelånerne i Las Vegas» – de siste årene har det kommet en sterk trend for TV-programmer som fokuserer på den skjulte verdien i gamle ting helt vanlige folk har liggende hjemme.

Slenger man i tillegg på trenden for å ta vare på ting og få bukt med bruk og kast-kulturen – får man gode tider for dem som selger godt gammelt håndverk. I dette segmentet finner man blant annet Blomqvist, som er landets største auksjonshus.

I de enorme lokalene på 2800 m² på Fornebu i Bærum står det rad og rekke med alt fra kunst og møbler, til smykker, klokker og kuriosa.

– Det er veldig mange som har ryddet hjemme og ikke vet hva de har. Ofte kommer vi for å se på en ting hjemme hos noen, mens så finner vi helt andre ting av enda høyere verdi, forteller Heine Skarlund, som er avdelingsleder og ekspert på bondeantikviteter ved auksjonshuset.

Han forteller at mange ønsker å kjøpe antikviteter med en funksjon. Som senger og langbord som fortsatt kan brukes hjemme eller på hytta.

I avdelingen for bondeantikviteter løfter han opp en 200 år gammel ølbolle. Den er slitt og reparert på den ene siden.

– Denne er fantastisk og kan brukes i 200 år til. Reparasjonen ødelegger ikke for verdien fordi den ble gjort for sikkert 150 år siden. Det viser bare at man tok vare på ting og brukte det videre, sier han.

Han forteller at det er mange nordmenn som nok sitter på sofaer verdt over 50.000 kroner uten å vite hva de har. Ofte er dette møbler som de aller fleste ville kastet til side.

Historie skaper verdi

Ekspertene er klare på at det finnes en rekke skjulte skatter i norske hjem. De kommer blant annet med et eksempel om en vase som egentlig skulle på loppemarked.

Vasen viste seg å være verdt hele 230.000 kroner på grunn av designeren, Arne Korsmo, som hadde tegnet den.

Eller en håndskåret figur av en løve med lysholder som kom inn for en måneds tid siden blant en rekke andre ting. Eieren visste selv ikke hva verdien var, men den var fra 17-1800-tallet, med opphav i Fyresdal i Telemark, og ble solgt for 50 000 kroner.

1 av 2ØKT VERDI: «Muslingstolene» kostet i sin tid svært lite, men er nå verdt flere titalls tusen kroner. Foto: TORE KRISTIANSEN, VG

Det kanskje beste eksempelet er de såkalte «Muslingstolene». De kunne man finne i mange norske hjem og på loppemarkeder. Men da et sett med to stykker plutselig ble solgt for 1,2 millioner kroner på en auksjon i utlandet, endret det markedet.

Etter en tid stabiliserte prisen seg på disse. Men de kan fortsatt være verdt alt fra 25 000–50 000–kroner på auksjon her i landet.

Norsk Design er allment lite kjent fordi vi gjennom tidene i liten grad har fokusert på å gjøre designerne kjent. I motsetningen til, for eksempel dansk design som forbindes med mange kjente designernavn. Dette er i ferd med å endre seg.

Ekspertenes beste råd er å huske på hvor viktig historien til en gjenstand er for en samler. Har bestemoren din noen spennende ting på loftet? Ja da bør du spørre hva det er og hvor det kommer fra.

– Ting er alltid mest verdt om man kan finne ut hvem det er som har laget det, forteller Elin Ziegler–ekspert på smykker og klokker. Det er dette man på fagspråket kaller proveniens.

Foran seg har hun flere sølvsmykker fra 50- og 60-tallet. Ved en litt nøyere titt kan man lese av navnet til designeren.

I dette eksempelet er det smykker fra Tone Vigeland og Grete Prytz Kittelsen.

Begge designere laget smykker for folket. Ting som var godt laget, men rimelig i sin tid. Nå er disse smykkene derimot verdt mange tusen.

Solgte Roald Amundsens fyrstikketui

Det som er interessant å vite om gjenstandene, er for eksempel hvem som har designet den. Hvor er tingene produsert, hvilken gård det stammer fra om det dreier seg om bondeantikviteter, hvem som har malt den eller om det er noen historiske personer som har eid gjenstanden.

For 15 år siden solgte de for eksempel et lite fyrstikketui i sølv. I utgangspunktet er de ganske verdiløse, og selges for et par hundre kroner.

Men dette spesielle eksemplaret var merket med initialene til polarhelten Roald Amundsen, som hadde hatt det med seg på sine eventyr. Da solgte det naturlig nok for flere tusen kroner.

Det er ikke alltid eier av gjenstandene er klar over viktigheten av historie. Som da Blomqvist solgte en gammel hardingfele, som eieren ikke hadde opplyst auksjonshuset om at tidligere var eiet av Ole Bull.

Den historiske verdien har man sett flere eksempler på internasjonalt. For eksempel da filmstjernen Paul Newmans klokke ble auksjonert bort tidligere i år – En Rolex Daytona med inskripsjoner på baklokket gitt til Newman av hans kone.

Klokken var i seg selv kostbar, men på grunn av historien til klokkens eier, fikk den en rekordpris på nærmere 18 millioner dollar.

Politisk kunst

Blant antikvitetene som er i vinden om dagen, finner vi politisk kunst fra 70-tallet. Ofte kan dette være bilder, trykk og plakater som i sin tid kostet noen kroner og ble hengt opp med tegnestifter på studenthybler rundt om i landet.

Nå kan bilder fra kunstnere som Per Kleiva, gå for store summer på auksjon. En kunde som hadde Blomqvist-ekspertene på besøk for helt andre ting, fikk et lite sjokk da det viste seg at den gamle plakaten han hadde kjøpt for ti kroner nå var verdt hele 150 000 kroner.

En annen kunstner mange ikke gjenkjenner som verdifull, er John Savio. Realiteten er at kunsten hans kan selge for opp mot 100 000 kroner i annenhåndsmarkedet.

Trefigur til 120.000 kroner

Hos Eek Auksjonsforretning i Skien har daglig leder Christian Marthinius Eek også inntrykk av at interessen for gamle ting er økende i Norge.

Og ofte har ikke eierne den fjerneste anelse av hva gjenstandene deres faktisk er verdt.

– Jeg reiser ofte hjem til folk som skal flytte, og til dødsbo. Ofte er det tingene de ikke trodde var verdifulle som faktisk er det. De tror det er møbler og større ting som er verdt mest, men småting kan være vel så mye verdt, sier han.

Småting kan gi gode priser

Mindre ting er lettere å samle på og kan derfor få gode priser på auksjon. Eek forteller blant annet om en tur han hadde til et hjem for å se på helt andre ting, men da han kom over en 20 centimeter lang figur av en hest med rytter på, kunne han fortelle eierne at det var her verdien lå.

–Den var laget på slutten av 1700-tallet og de trodde ikke den var verdt noe. Jeg vurderte den til mellom 60- og 70.000 kroner, men den gikk for 120.000, forteller han.

–Hvilke antikviteter er i vinden om dagen?

– Antikke møbler har hatt en nedgang, blant annet på grunn av trenden for en mer minimalistisk stil. Men nå er det på vei tilbake med stor etterspørsel etter bondeantikviteter og antikke møbler. Mange vil ha et spesielt møbel blant alt det moderne, og ser at det er mulig å mikse stiler, sier han.

Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL785

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »

Her kan du lese mer om