VIKTIG JOBB: - Jeg mener at vi løser et viktig samfunnsoppdrag, ved at flere sparer smartere og får mer igjen for det de investerer, sier Storebrand-sjef Jan Erik Saugestad.

VIKTIG JOBB: - Jeg mener at vi løser et viktig samfunnsoppdrag, ved at flere sparer smartere og får mer igjen for det de investerer, sier Storebrand-sjef Jan Erik Saugestad. Foto: Fredrik Bjerknes

Han forvalter sparepengene til 1,3 millioner nordmenn

Storebrand-sjef Jan Erik Saugestad (53) synes flere burde ta større risiko med pengene sine.

Lasse Lønnebotn /Dine Penger

Hver morgen klokken 0700 tråkket Jan Erik Saugestad inn i en litt for stor kjeledress på gården Hunskaar i Sandefjord. Der fylte han en trillebår med fôr og bega seg inn i fjøset til 120 sultne okser.

De enorme dyrene så på ham med store øyne, kastet seg over godsakene og takket med å fylle et dårlig ventilert fjøs med kraftig avføring. Sånn gikk dagene.

– Den sommerjobben er med meg ennå. Det var noe varig med det å jobbe med dyr og jordbruk som var motiverende, sier han.

Fra fjøs til finans

I dag er de sultne oksene byttet ut med spareivrige kunder, gården er erstattet med et miljøvennlig signaturbygg på Lysaker. Fjøs er blitt finans. Det er tre år siden Jan Erik Saugestad ble konserndirektør i Storebrand med ansvaret for 1,3 millioner nordmenns spare- og pensjonspenger, i tillegg til 600 000 svensker. Det ansvaret kunne forsvart et flott sjefskontor og forværelse med egen sekretær, men nei. Du kan ta gutten ut av fjøset, men ikke fjøset ut av gutten.

les også

Eksperter: Seks grep du bør ta før renten øker

Pluss content

– Jeg synes det er mer givende å sitte sammen med medarbeiderne, høre hva som skjer, og være en del av miljøet, sier han.

Han stiller seg pent ved pulten i det åpne kontorlandskapet. Foran, bak og ved siden hamres det på tastaturer, noen snakker høyt i telefonen. De svære pc-skjermene er som skillevegger i kontorlokalet.

– Storebrand er 250 år, men vi har ikke forvaltet pensjonspenger så lenge, sier han og får et alvorlig blikk.

– Men når vi først har tatt fatt på oppgaven, skal vi gjøre den bedre enn noen andre.

VOKTEREN: Jan Erik Saugestad forvalter sparepengene for 1,3 millioner nordmenn: – Det skal vi gjøre bedre enn noen andre, sier han. Foto: Fredrik Bjerknes

Sterk vekst

Han leder Norges største private spare- og pensjonsfond, bare Oljefondet er større enn Storebrand Asset Management. I de årene han har investert kundenes sparepenger, har forvaltningskapitalen steget fra 180 milliarder kroner til 720 milliarder.

– Denne delen av finansmarkedet er i sterk vekst og vil fortsette å være det. Stadig flere nordmenn ser at de trenger å supplere en pensjonsordning med egen sparing, sier han.

les også

Så lønnsomt er det å eie hytte

Pluss content

Han er kledd i grå dress og blått slips, og holder et par briller i hånden. Det krøllete håret svinger seg over nakke og skuldre, adgangskortet dingler rundt halsen.

– En annen viktig forklaring på veksten i forvaltningskapitalen er at vi de siste årene har vunnet markedsandeler. Fondsselskapet i Sverige startet med 30 milliarder kroner, nå er det over 170 milliarder.

Men ingenting er hugget i stein. Verdens atomvåpenmakter rasler med sablene, USA og Kina bygger opp tollmurene, og børsen er som den alltid er, en nervepasient på lykkepiller. Skulle det bli en kollaps i aksjemarkedet, kan nordmenns oppsparte midler minke betydelig.

les også

Svein Aaser (71) om kona: – Hun har hele tiden vært tryggheten

Pluss content

Tenk langsiktig!

– Det er ikke mulig å spare godt uten å ta risiko. Med pensjonssparing må du tenke langsiktig, derfor må en forvalter ha en portefølje som er robust nok til å tåle svingningene. Kundene skjønner dette i større grad, mens de før solgte seg ut ved minste tegn til uro.

– Hvis det skulle bli en finanskrise i morgen, hva skjer med sparepengene da?

– Da gjelder det å ikke la seg gripe av frykten. Jeg ble investeringsdirektør i 2006 og havnet midt i det markedet som ble grepet av panikk i 2007 og 2008. Det var litt av en ilddåp. Da så jeg hva store aktører gjør for å sikre egne interesser. Hvis du unngår å treffe feil valg midt i en krise, skal ikke verdiene tape seg på lengre sikt.

les også

Dine, mine og våre penger: Hvilken familieøkonomi passer for deg?

Pluss content

Det var ikke finans som lå i horisonten. Han ble født i Ålesund med godt forhold til oldefaren, som bodde i Geirangerfjorden, der terrenget var så bratt at steingjerder måtte holde jorda på plass, et sted «der ingen skulle tru at nokon kunne bu».

Elleve år gammel flyttet familien til farens hjemby, Sandefjord. Han følte det ikke som en stor endring, de hadde feriert i hvalbyen hver sommer, og han elsket å være i båt, fiske, bade og dykke. Etter artium, usikker på veien videre, brukte han ett års betenkningstid i Marinen, før reisen gikk videre til NTNU i Trondheim. Han skulle bli sivilingeniør, som sin far.

– Jeg gikk på elektro og valgte spesialisering i signalprosessering, av alle ting.

Han smiler.

Fikk mye ansvar

– Jeg lærte å designe satellittkommunikasjonslinjer og hvordan kode et signal effektivt – ting som jeg aldri har hatt bruk for siden. Men bakgrunnen er likevel fin å ha, særlig den matematiske forståelsen har tjent meg vel. Den gjør at jeg ikke frykter kompleksitet.

Han fikk jobb i konsulentselskapet McKinsey etter studiene, og senere dro han til Frankrike for å ta en MBA i finans. Han fikk jobb i Christiania Markets (nå Nordea Markets) og Handelsbanken Markets, før han kom til Storebrand i 1999. Der begynte han som porteføljerådgiver.

– Etter hvert ble jeg glad for den retningsforandringen. Økonomi var et fag jeg vurderte også før NTNU. Finans er et spennende område, men faren min lurte på når jeg skulle få meg en skikkelig jobb.

I Storebrand fikk han raskt ansvar med å lede team, han fikk resultater og ønsket seg større oppgaver. Så ble han investeringsdirektør, deretter konserndirektør med ansvar for kapitalforvaltning.

– Når du først treffer det valget, og våger å gå for de ledende posisjonene, skjer det noe med deg. Du innstiller deg på oppgavene og vokser med dem. Eierskap og engasjement gir en fantastisk kraft, og jeg liker å se ting vokse.

Under hans ledelse har Storebrand tatt store steg i retning av å sikte seg inn mot bærekraftige investeringer, med FNs klimamål som rettesnor. Investeringene skal gi avkastning, men det er ikke likegyldig hvordan pengene brukes.

les også

Idar Vollvik: Fridde til Anita i matbutikken

Pluss content

Kjørte gjennom Sahara

– Jeg er trygg på at de selskapene som tar bærekraft på alvor, også blir mer lønnsomme. Det handler om å se risiko før andre og å forstå nye investeringsmuligheter når trendene skifter. Å gå ut av kullselskaper, som vi gjorde i 2013, var smart fordi de fornybare alternativene gir bedre avkastning og mindre utslipp. Når bærekraft blir en del av målet, blir jobben større. Det gir en god følelse.

TRIVES BEST I ÅPNE LANDSKAP: – Jeg syns det er givende å sitte sammen med medarbeiderne, høre hva som skjer og være en del av miljøet, sier Saugestad. Foto: Fredrik Bjerknes

Kanskje ble motet styrket her? Etter fullført mastergrad i Paris hastet det ikke med å dra hjem. Sammen med en britisk studiekamerat kjøpte han en brukt Range Rover, pakket sekken og dro for å kjøre gjennom Sahara. Planen var å bli borte i to måneder. Lykkelig kjørte han av sted uten en tanke på fremtiden, alt var en fryd. Helt til han sto på grensen til Algerie.

les også

Skagen-arving Camilla Veen: – De tenkte nok at vi var naive jenter

Pluss content

– Der hadde fundamentalistene vunnet valget, og det var unntakstilstand. Så kjørte vi sørover mot Mali, men der var det full borgerkrig, og vi ble tvunget av opprørsstyrker til å snu på grensen. Da kjørte vi mot Marokko i stedet.
Han ler.

– Jeg var ubarbert, hadde langt hår og følte meg usårbar. Jeg ville ikke gjort det igjen, men ville heller ikke vært turen foruten.

Trives med mye jobb

Han er ikke den næringslivslederen som går Birken eller sykler ti mil hver helg, men han holder seg i form. Å være på hytta i Sandefjord, lage god mat med venner eller følge opp barna er syslene når han ikke jobber.

– Men jeg jobber mye, og trives med det. Jeg er veldig engasjert i det vi gjør, og jeg er godt fornøyd med den posisjonen vi har fått. Jeg mener at vi løser et viktig samfunnsoppdrag, ved at flere sparer smartere og får mer igjen for det de investerer.

Han rister på hodet.

les også

Slik får du suksess med kunstinvesteringen

Pluss content

– Men tenk hvor mye penger som står på innskuddskonti rundt omkring, penger med lav avkastning som burde vært investert mer fornuftig.

– Flere burde overlatt pengene sine til dere?

– Ja, flere er nødt til å tenke annerledes om sparing. De fleste bør sjekke sine pensjonstall for å se hva som trengs for å få et godt pensjonistliv. Da må de fleste ta grep. Og da må du flytte pengene fra bankkontoen til investering.

– Det sitter langt inne for en del nordmenn?

– Ja, vi er alle skrudd sammen forskjellig, og de fleste er livredd for risiko. Og gevinsten er ikke like tydelig når den først skal innhentes om 20 år.

Hinder for forvaltning?

I boka «Det store pensjonsranet» skriver forfatter Jon Gangdal at særnorske regler hindrer Storebrand og andre selskaper i å forvalte folks pensjonspenger effektivt. «Minst 800.000 nordmenn er snytt for 200 milliarder i pensjon», skriver Gangdal.

– Dette gjelder fripoliser fra ytelsespensjonene, og det er et godt poeng. Innskuddsordningene forvaltes med høy aksjeandel, og har gitt god avkastning til kundene. Fripolisene forvaltes kortsiktig, med svært lite aksjer, selv om det er langsiktig pensjonssparing. Det skyldes kombinasjonen av lave renter og lite fleksibelt norsk regelverk.

– Det norske regelverket er en hindring for å forvalte pengene best mulig?

– Ja, slik regelverket er i dag, er det til hinder for bedre forvaltning av pensjonsmidlene.

– Hva mener du bør gjøres?

– Lave renter er selvsagt utfordrende, men det kan legges til rette for bedre langsiktig forvaltning av fripolisene. Den gode nyheten er at Finansdepartementet har satt ned en arbeidsgruppe for å utrede endringer. Vi håper på tiltak som gir mer fleksible garanti- og bufferregler, det vil legge til rette for mer aksjer i porteføljene, og gi høyere forventet avkastning.

DEN LILLE I DET STORE: Storebrand flyttet i 2009 hovedkontoret til et moderne og energieffektivt bygg på Lysaker. Her går sjefen for det hele over gulvet i den romslige foajeen. Foto: Fredrik Bjerknes

«Oslo Børs virker farlig. Folk bør ikke sette mer penger i norske aksjer bare fordi oljeprisen driver opp kursene», sa han i et intervju med Aftenposten i 2006, like før finanskrisen slo inn. Siden ble det antydet at Saugestad var en av få nordmenn som så krisen komme.
– Min evne til å forutsi fremtiden skal jeg være forsiktig med. Det viktigste vi gjør, er å utforme strategier og sette sammen porteføljer som tåler selv de verste krisene. Nå har vi dot.com-kollapsen i 2001 og finanskrisen fra 2007 å hente lærdom fra, det er bra.
Han får en alvorlig mine.
– Men du gjør deg en refleksjon: Når børsen styrker seg mye over lang tid, som nå, da må du være på tå hev. Det kan føre til at noe ramler kraftig.
Han henter seg inn, for å avdramatisere egen spådom raskt.
– Eller at aksjemarkedets avkastning bare blir svakere enn du er vant med.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder