FIKK KABALEN TIL Å GÅ OPP: Maria Åkesson og samboer Martin Erlandsson med tre av barna.
FIKK KABALEN TIL Å GÅ OPP: Maria Åkesson og samboer Martin Erlandsson med tre av barna. Foto: MALIN ARNESSON/AFTONBLADET

Alt du må vite om skilsmisse - når du har barn

FORBRUKER

Å bli eller gå – hva er det beste for barna når kjærligheten tar slutt? Vurderer du skilsmisse; her er ekspertenes råd om alt fra fordeling av bosted, til samværsavtaler og økonomi. Firebarnsmoren Maria (42) forteller hvordan hun fikk familiekabalen til å gå opp.

Betalt innhold
Publisert: Oppdatert: 10.08.18 09:31

I 2015 opplevde i overkant av 20 000 barn at foreldrene ble skilt eller separert. I tillegg kommer alle ungene der foreldrene er samboere og flytter fra hverandre, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Eksperter melder om at det er høysesong for samlivsbrudd etter ferier.

Å bli eller gå – hvordan skal man tenke rundt hva som er best for barna, når kjærligheten har tatt slutt?

– I en viss alder er barn mer følsomme for et samlivsbrudd, sier psykolog Anna Bennich Karlstedt.

Les også: Kristine (29): Angret på bryllupsdagen

Maria Åkesson (42) vet hva et samlivsbrudd kan bety når barn er involvert. Et vedvarende prosjekt oppsummerer de siste årene for henne. Med delt omsorg for sine fire barn, to fedre, en bonuspappa og en «pluss-sønn» (eksmannens sønn) har det tatt tid og krefter å få tilværelsen til å fungere.

Mer om Marias utfordringer senere.

Holde sammen – ikke alltid best for barna

Den svenske psykologen Anna Bennich Karlstedt møter ofte voksne som trenger hjelp med å sortere tankene sine. Hun tror at mange i det lengste prøver å unngå brudd – for barns skyld.

– Å bestemme seg for å gå er vanskelig når barn er involvert. Men hvis det er for mye bråk, bør du tenke deg om. Å leve sammen er ikke alltid best for barna.

VG+: Er du usikker? Her er 20 tegn på at du bør skille deg

Tvert imot mener Anna Bennich Karlstedt at det kan være skadelig å vokse opp med foreldre som hele tiden krangler eller ikke snakker sammen i det hele tatt.

– Jeg har møtt mange voksne hvor foreldrene har holdt sammen for barnas skyld. I dag kan de voksne barna tenke at det er trist at foreldrene ikke gikk fra hverandre.

Viktig å se barnets perspektiv

Å bli værende og å holde ut er bare et alternativ hvis foreldrene bestemmer seg for det – og hvis de er enige om det, mener Karlstedt.

– På gruppenivå kan man si at det er bedre å gå hver til sitt hvis kjærligheten har tatt slutt, men det finnes eksempler på voksne som valgte å fortsette sammen for barnas skyld, og det fungerte bra.

Ifølge Karlstedt er det faktisk ikke noe som er riktig eller galt. Det viktigste er å prøve å se barnas perspektiv, og å komme frem til det som vil være det beste på sikt.

– Ulike studier viser at nesten alle barn får det verre når foreldrene deres skiller seg. Men «duppen» er forbigående. På lang sikt går det like bra med de fleste som har kontakt med begge foreldrene som før skilsmissen.

– Finnes det noen alder når det er ekstra følsomt for et barn at foreldrene deres skiller seg?

– Det finnes en svensk avhandling som viser at jenter i alderen 10-12-årsalderen har det verre enn jenter og gutter i andre aldersgrupper. Hva det skyldes er ikke klart. Jeg tror det kan ha med flere ting å gjøre. Kanskje kjenner jenter i denne alderen seg ansvarlige for foreldrenes skilsmisse, svarer Karlstedt.

– Når skal man fortelle barna om skilsmissen?

– Når man har bestemt seg og er sikker på sin beslutning. Å si til et barn at «vi skal kanskje skille oss», skaper bare uro og angst hos et barn. Jeg vil virkelig anbefale voksne å være helt klare på hvordan det kommer til å bli, før barna får vite om det.

– Hvordan bør man tenke rundt barnets bosted ved skilsmisse?

– Alle studier viser at delt bosted er det absolutt beste for flertallet. Barn som lever fulltid med én forelder føler seg verre enn de som har tilgang til begge foreldrene sine. Jeg tror det er fordi du som barn savner den forelderen du ikke møter så ofte. Det kan også være slitsomt for den forelderen som har barna på heltid og ikke får noen avlastning.

– Så annenhver uke som er tingen?

– Jeg vil si at det avhenger av barnets alder. Små barn, under tre, fire år, trenger å møte begge foreldrene oftere enn som så. Hvis du har så små barn, kan det være bra å ha delt bosted som varer to til tre dager om gangen.

Her til lands var det i fjor nesten hvert fjerde barn som bodde i en annen familiekonstellasjon enn begge foreldrene. Når foreldrene går fra hverandre, er det vanligst at barna bor med mor. Stadig flere praktiserer imidlertid delt bosted. Tallet er nå oppe i 25 prosent, ifølge Bufdir.

– Hvis barnet er ekstra på «mamma» eller «pappa» og ønsker å være mer med den ene forelderen, hvordan gjør man det?

– Selvfølgelig bør barnas interesser være i fokus. Og om barnet har det slik en stund, bør man kunne møte det. Når det gjelder eldre barn, må man huske at de kan spille foreldrene ut mot hverandre. Der bør du være oppmerksom og snakke om hva som gjelder. Det kan ikke være slik at barnet plutselig bestemmer at «nå bor jeg bare hos mamma, fordi jeg ikke trenger å hjelpe til med oppvasken når jeg er der».

Noen barn tar ansvar

En annen ting å huske på er, ifølge Karlstedt, at noen barn er ekstra følsomme overfor hvordan foreldrene har det.

– Alle barn vil at mamma og pappa skal ha det bra. Hvis ikke, kan barnet påta seg et voksenansvar og ville være mer hos den som har det dårlig for å forsøke å påvirke og få forelderen til å ha det bedre.

Familieterapeut Lise Aarøe påpeker at de fleste barn takler en periode med sorg over at foreldrene går fra hverandre.

– De tåler å se at den ene eller begge foreldrene for en periode ikke har det så bra. Det å oppleve tap og sorg og komme igjennom det på en god måte er dessuten en viktig erfaring å ha med seg videre i livet, utdyper Aarøe, som driver Megisamspill AS i Horten, et firma som spesialiserer seg på rådgivning innenfor samliv.

VG+: VG-psykolog Peder Kjøs svarer: Preget av en vanskelig barndom

VG+: Nordmenn forteller: Når vond barndom ødelegger parforholdet

Barn med krevende oppvekstbetingelser

Mer enn hvert fjerde barn i Norge vokser opp med én eller to foreldre som enten har en psykisk lidelse eller et alkoholmisbruk som er så alvorlig at det kan gå utover daglig fungering, ifølge Bufdir.

– Slike parforhold er vanskelig å leve i. De er også vanskelige å avslutte. Den som velger å flytte har kanskje brukt lang tid på å bestemme seg. Beslutningen kan være preget av dårlig samvittighet for den man forlater. Vedkommende har det jo allerede vanskelig. Sannsynligvis vil han eller hun få det enda vanskeligere når de blir alene, sier Aarøe.

– Av hensyn til den syke velger ofte den som forlater å la barna bli igjen – for ikke å gjøre belastningen større. Det kan være at den syke truer med å gjøre noe dramatisk, eller at den syke «trenger» barnet. Barnet kan også selv ønske å være hos den svakeste parten. Dette gjelder flere familier enn vi liker å tro, fortsetter Aarøe.

Omlag én av fire har én eller to foreldre med psykiske lidelser eller alkoholforbruk som er så alvorlig at det kan gå utover daglig fungering. Det anslås også at åtte prosent av barn i Norge har én eller to foreldre som misbruker alkohol, ifølge Bufdir.

– Selv helgesamvær og korte feriesamvær kan være stor belastning for barn. Mange barn reagerer med å få vondt i magen eller motsette seg å reise til avtalt samvær – da må vi lytte og forsøke å finne ut av hva som er årsaken. Det kan selvfølgelig også være at barnet bare ønsker å være i ro der det er eller har flere «fordeler» hos den ene eller den andre. Vi kan ikke ta sjansen på å sende barnet til samvær som ikke er trygt og omsorgsfullt, sier Aarøe, som konkluderer med at barnets beste veier tyngre enn foreldrenes rett til å ha samvær med barnet.

Lenger ned kan du lese om hvordan dere deler kostnadene for barna.

Blir hypersensitive

– Konsekvensene for barn som har samvær med foreldre med store
livsutfordringer kan være alvorlige. Barn som vokser opp med voksne som strever med alvorlige livsutfordringer kan utvikle en ekstrem sensitivitet i forhold til omgivelsene, utdyper Arne Kallekleiv, som også er familieterapeut i Megisamspill AS.

Hun forklarer at barna tidlig lærer seg å lese blikk, nonverbal kommunikasjon og stemninger for å skape forutsigbarhet i en ellers lite forutsigbar tilværelse – som en overlevelsesmekanisme.

– I voksen alder opplever mange hypersensitiviteten som svært forstyrrende. Den kan være belastende for kjæresteforhold og sosiale sammenhenger. For mange er det også krevende å fungere i en kollegasammenheng, fortsetter Kallekleiv.

VG+: Psykologforeningen: – Motefenomen: Nordmenn forteller: Livet som høysensitiv

Husk

  • Ikke fortell barna om skilsmissen før du virkelig har bestemt deg. Å nevne at dere vurderer skilsmisse skaper bare uro. Dessuten er det en sak mellom voksne og ingenting barn skal belastes med.
  • Hvis mulig – la barnet/barna ha delt bosted. Forskning viser at flertallet av alle barn har best av å ha like tilgang til begge foreldrene.
  • Små barn: Husk at de minste barna ikke kan være borte fra foreldrene like lenge som eldre som eldre. To til tre dager av gangen kan være bra hvis barna er yngre enn tre til fire år. Deretter kan man øke periodene med et par dager. Tenåringene kan iblant synes det er slitsomt å flytte frem og tilbake. Da kan det være nødvendig å strekke seg til to ukers perioder – hvis barnet ønsker det.
  • Hvis et barn bare ønsker å leve med en enkelt forelder – prøv å finne ut hva det handler om. Noen ganger kan det være at barn synes synd på den ene forelderen og tar ansvar for det ved å være mer hos denne. Det viktigste er å holde en åpen dialog med barnet for å finne ut hva det betyr at barnet bare vil være hos én forelder.

Obligatorisk megling ved samlivsbrudd

I Norge har det vært obligatorisk megling ved samlivsbrudd siden begynnelsen av 2000-tallet. Barnets beste skal være utgangspunkt for meglingen. Intensjonen med ordningen er at foreldre skal få hjelp til å komme frem til skriftlige avtaler om foreldreansvar, bosted og samvær med barna, ifølge Bufdir.

Bufdir har lagt uten mal for samværsavtale på nettet som foreldre kan fylle ut før de kommer til megling. Så kan de i meglingen konsentrere seg om det de er uenige i eller usikre på.

– Alle barn over syv år har rett til å bli hørt. Vår erfaring er at barn kan gi foreldrene mye hjelp i forhold til å finne gode løsninger for hvor de skal bo og samværsordninger, men også informasjon til foreldrene om hva de opplever som belastende, sier Kallekleiv.

Slik løste Maria bosted og samarbeid etter skilsmissen

Da Maria Åkesson (42) ble skilt, fikk barna delt bosted. Å komme overens med eksmannen om fordelingen av dager var imidlertid en utfordring.
Den neste separasjonen og et nytt barn gjorde ikke livet lettere. Å ha barna annenhver uke gjorde at hun fikk orden på tilværelsen. Etter all triksingen i flere år er det endelig blitt bra, synes Maria Åkesson.

– Det har ikke vært lett med så mange ulike parter som er involvert, men nå har vi landet på et opplegg som passer alle, sier Maria Åkesson, som bor i Varberg i Sverige.

Hun kaller seg «plussmammaen», sitt eget kallenavn for sin rolle som mor og skilt bonusmamma. Sammen med sin partner Martin Erlandsson står hun bak en podkast hvor de snakker om livet i i en lappeteppefamilie.

– Det er manges viljer involvert i en bonusfamilie og en konstant sjonglering. Barnas perspektiv er alltid det viktigste for meg, men man må også tilpasse seg jobb og andre ting i hverdagen. Kommunikasjon er A og Å. Det er slik vi har lyktes med å få flyt i vår familie, sier Maria Åkesson.

Vanskelig med barnefordeling

Fordelingen av barnas dager hos henne og deres pappa er det som har vært den største kilden til konflikt. Det startet i 2009, da hun skilte seg fra sin første mann. De ble enige om delt omsorg for de tre felles barna Yva-Linn, Lycke og Saga, som da var mellom fem og syv år gamle. Men i stedet for å ha barna annenhver uke, prøvde de tre til fire dagers intervaller.

– Det var fordi det skulle klaffee med min eksmanns jobb. Barna var hos meg torsdag til mandag, og hos sin pappa mandag til torsdag, med unntak av vår yngste jente Yva-Linn som var hos meg på heltid fordi hun ville det, sier Maria Åkesson.

Som nyseparert hadde hun ingenting å sammenligne seg med, men etter noen måneder skjønte Maria at opplegget ikke fungerte i lengden for henne.

– Å ha barn hver helg som enslig forelder ble svært vanskelig. Når vennene mine hadde fri, kunne jeg aldri finne noe. Det var også problematisk med min jobb som var knyttet mye til helger.

Maria foreslo for sin eksmann at dagene kunne endres, men det var ikke populært.

– Arbeidet styrte livet hans og han jobbet alltid helger. Fordi jeg var den som ville bli skilt, gikk jeg med på hva som helst fra starten. Men etter ett år kjente jeg at jeg ville stille egne krav. Da gikk det ikke lenger.

Fikk hjelp gjennom kommunen

Gjennom kommunens familierådgivning fikk Maria til slutt gjennom en endring. Ved hjelp av samarbeidssamtaler kunne hun og ektemannen bli enige. Avtalen rundt barna ble endret til annenhver uke.

– Det var en stor lettelse. Ungene vente seg raskt til det og syntes det var greit. Vi bodde ikke så langt fra hverandre heller, det tror jeg kjentes trygt for dem, sier Maria.

På samme tid møtte Maria en ny mann som hun fikk datteren Helle sammen med. Men forholdet holdt ikke, og snart begynte Maria med delt omsorg for henne også. Maria hadde hovedomsorgen, mens faren hadde henne på onsdager og annenhver helg.

– Vi var enige om at det var en god løsning når Helle var så liten. Å være borte fra en forelder én uke er veldig lang for barn under skolealder, utdyper Maria.

Maria Åkesson

  • Alder: 42
  • Bor: Varberg i Sverige
  • Familie: Partner Martin Erlandsson, Saga (16), Lycke (15), Yva-Linn (14), Helle (8) og bonussønnen Kevin (12), som er Helles storebror.
  • Jobb: Rehabassistent.
  • Driver podkasten Bonuspappaen & plussmammaen sammen med Martin Erlandsson

Da datteren var fem år gammel, gikk de over til annenhver uke, i likhet med de andre barna. Det var da problemene startet igjen.
– Jeg var helt innstilt på å ha alle barna én uke og å være barnefri neste, men fedrene kunne ikke bli enige om ukene, da de ikke fikk det til å klaffe med jobbene sine. Det ble til at jeg hadde de tre store barna én uke og minstejenta neste. Foruten at det var vanskelig for meg, var det kjedelig for barna, fordi de nesten aldri møtte hverandre.

Les mer om papparollen på VG+: Hvor skal farskapet stå?

«Det meste lar seg faktisk løse»

Etter seks måneder ble fedrene likevel enige om ukene.

– Det føltes fint. Å få i hop tider og uker med alle involverte var et ganske stort maskineri, men jeg er glad for at det lot seg løse til slutt.

Om noen dager om gangen eller ukevis er den beste inndelingen vil ikke Maria si noe om.

– Alle familier er ulike, man får prøve seg frem og se hva som fungerer. At barna har det bra, er det viktigste.

Hennes beste tips til de som befinner seg i en lignende situasjon er kommunikasjon.

– Om man ikke prater med hverandre blir det bare verre. I begynnelsen av en separasjon kan det være vanskelig for mange å bli enige, men da finnes det eksterne fagfolk som kan hjelpe. Det meste lar seg faktisk løse.

Vil du lese mer om temaet? VG+: Den store skilsmisse-guiden: Slik kommer du deg videre

Skilte foreldre – slik deler dere kostnadene for barna

  • Hvordan skal barna bli forsørget etter skilsmissen?
  • Hvem skal egentlig betale hva?
  • Og hva blir det oftest krangel om?

Andreas Poulsson som er familierettsadvokat i Codex advokatfirma i Oslo, klargjør hva som gjelder.

En skilsmisse innebærer nesten alltid dårligere økonomi. Plutselig er du alene om å betale for regninger, mat og boliglån. I tillegg må du og din ekspartner bli enige om hvordan utgifter til barna skal fordeles.

Lovverket bygger på at begge foreldre har ansvar for egen økonomi. Foreldre som har delt fast bosted er felles ansvarlig for alle kostnadene for barnet. Den som ikke har barnet/barna boende hos seg, skal betale barnebidrag til den andre.

– Har foreldre delt fast bosted for barna, skal det i utgangspunktet ikke betales barnebidrag, med mindre det er forskjell mellom foreldrenes inntekter. I slike tilfeller må den som tjener mest betale bidrag til den andre, som en utjevning av inntektsforskjellen, presiserer Poulsson.

Bidragsreglene er utformet slik at desto flere netter i måneden barnet overnatter hos mor eller far, desto mindre blir barnebidraget. Samtidig skal man ikke betale mer i bidrag enn maksimum 25 prosent av brutto inntekt.

NAV har en bidragskalkulator på sine nettsider, der du selv kan beregne størrelsen på barnebidraget. Her kan du legge inn utgifter til barnehage/SFO, som er en utgift som varierer og som skal fordeles, antall overnattinger per måned, samt inntekten til begge foreldrene. Kalkulatoren beregner størrelsen på bidraget. Hvis dere ikke blir enige, kan du eller ekspartner søke om at NAV fastsetter bidraget. Da må begge parter betale et gebyr.

Hvor mye koster det å ha barn? Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet – Storbyuniversitetet har laget en egen kalkulator.

På Norge.no, som er en veiviser til offentlige tjenester på nett, kan du finne ressurser for alt fra beregning av barnebidrag til melding om endring av navn og bestilling av time for nytt pass.

– Unngå krangling

Men hva skal barnebidraget gå til? Hvor ofte skal det kjøpes inn ny vinterjakke og hvem betaler? Ifølge familierettsadvokat Andreas Poulsson er slike diskusjoner vanlige i forbindelse med skilsmisse.

– Vi erfarer at det ofte kan oppstå en del uenighet mellom foreldrene knyttet til barnebidrag, blant annet om bidragets størrelse og hva det skal dekke. Dyre fritidsaktiviteter, sportsutstyr, feriereiser, gaver, mobiltelefon og lommepenger, tas ikke med i denne beregningen, opplyser Poulsson.

Det er kun utgifter til konfirmasjon, tannregulering og briller man kan bli pålagt å dekke utover det vanlige bidraget.

– Andre utgifter må foreldrene selv bli enige om. Vi råder foreldre til å gjøre klare avtaler før man melder barnet på fritidsaktiviteter eller kjøper dyrt utstyr som telefon eller iPad, hvis man ønsker at den andre forelderen skal bidra økonomisk. Det blir ofte mye krangling hvis den ene forelderen tar avgjørelser på egen hånd og krever penger av den andre i etterkant, påpeker Poulsson.

– Og til syvende og sist går konflikter mellom foreldrene utover barna. Som hvis moren betaler for en iPad til barnet, og nekter det å ha med denne til pappa, eksemplifiserer Poulsson.

For å ha åpenhet rundt hva pengene går til foreslår Poulsson en felles konto for hvert barn, som begge foreldre kan disponere. Her kan begge betale inn et fast månedlig beløp. Man kan også sette inn mer i perioder med større behov, som skolestart, jul og bursdag.

Les mer på VG+: Hollywood-skilsmissene: Spillet om barn og penger

Ekstra støtte til enslige forsørgere

Bosted for og samvær med barnet påvirke retten og størrelsen på enkelte ytelser og barnebidrag. Samvær gir fradrag i barnebidraget. Det er fire ulike samværsklasser og aldersklasser som gir ulike satser som kommer til fratrekk i barnebidraget. For mer info, sjekk nav.no.

Det er også verdt å merke seg at den som mottar overgangsstønad må ha omtrent 60 prosent samvær.

Overgangsstønad skal sikre inntekt for enslige forsørgere og gi disse midlertidig hjelp til selvhjelp, slik at de kan bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Det er et krav at forelderen som mottar ytelsen har mer av den daglige omsorgen enn den andre forelderen.

Overgangsstønaden utgjør rundt 18 000 kroner i måneden. En enslig forsørger får også ekstra barnetrygd og skattefradrag. Begge deler tilsvarer i underkant av 1000 kroner i måneden.

Foreldrene kan velge å ha hvert sitt barn boende hos seg. Så lenge de i realiteten har to separate husholdninger, har begge foreldrene rett til dobbel barnetrygd og skattefradrag som enslig forsørger.

– Jeg opplever ofte at skilte foreldre med for eksempel to barn velger å ha fast bosted for hvert sitt barn. På denne måten blir begge foreldre enslige forsørgere. Dermed får begge foreldre utbetalt dobbel barnetrygd, påpeker Poulsson.

Til sammen får moren og faren da offentlig støtte på rundt 6000 kroner i måneden. Hadde begge ungene vært folkeregistrert hos den ene, hadde foreldrene bare fått offentlig støtte på til sammen 4000 kroner i måneden. Eksemplet er nevnt i et debattinnlegg i Adresseavisen.

– Imidlertid er det en del foreldre som egentlig avtaler delt fast bosted, men ordner det slik at de har fast bosted for hvert sitt barn og så har den andre forelderen 50 prosent samvær. Dette er en omgåelse av regelverket og begge foreldrene vil da få utbetalt utvidet barnetrygd pluss skattefradrag, noe de egentlig ikke har krav på, tilføyer Poulsson.

Dette sier NAV om dobbel barnetrygd:

– Regelverket åpner for at foreldre kan ha hvert sitt barn boende hos seg. Dersom begge foreldrene er enslige vil begge har rett til utvidet barnetrygd for det barnet som bor der. Dette vil de har rett til også der det er samvær mellom barna og den andre forelderen femti prosent av tiden, opplyser Anne-Louise Nore, kontorsjef i ytelsesavdelingen i NAV.

Avtale om delt bosted og avtale om ett bosted med samvær 50 prosent har ulike juridiske betydninger og fører derfor til ulike resultat etter regelverket.

– Dersom det foreligger avtale om delt bosted for barnet, bor barnet fast hos begge foreldrene. Da har ikke begge foreldrene rett til å motta en dobbel barnetrygd hver seg, men de kan dele en utvidet barnetrygd slik at de får halvparten hver. Den viktigste forskjellen mellom ett bosted med samvær femti prosent og delt bosted er hvilke avgjørelser foreldrene må ta i fellesskap, fortsetter Nore.

Kontorsjefen viser til at delt bosted innebærer at foreldrene er likestilte og må samarbeide om beslutninger som tas for barna, som for eksempel hvilken barnehage barnet skal gå i, hvilke fritidsaktiviteter barnet skal ha og hvor i landet barnet skal bo. Når barnet bor fast hos en av foreldrene, men har 50 prosent samvær med den andre forelderen, er det bostedsforelderen som har myndighet til å ta slike avgjørelser.

Har du fått med deg disse sakene på VG+?

Par i særbo: Hvordan sikre forholdet?

«Gift ved første blikk»-parene: Slik går det nå

Samlivspsykologene svarer: Skal vi velge familie og barn – eller det ulovlige forholdet?

Åpen Ari Behn om skilsmissen, barna og livet med kongefamilien: – Hintet om bruddet før det ble kjent

Linda (34): – Jeg fikk panikk hvis han truet med å gå fra meg

Samlivseksperter: Slik redder vi forholdet

Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL525

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »

Her kan du lese mer om