LIVSVIKTIG: Da Kaia (10) fikk leukemi, var hun avhengig av antibiotika for å overleve. Her sammen med mamma Ingunn Jolma hjemme i hagen i Stavanger tirsdag.

LIVSVIKTIG: Da Kaia (10) fikk leukemi, var hun avhengig av antibiotika for å overleve. Her sammen med mamma Ingunn Jolma hjemme i hagen i Stavanger tirsdag. Foto: Marie Von Krogh, VG

Kreftforeningen advarer: Flere vil dø av antibiotika-krise

Kreftforeningen slår alarm: Kreftsyke er avhengig av antibiotika, og vil dø dersom antibiotikaresistensen fortsetter å utvikle seg. Moren til Kaia (10) er sikker på at datteren ikke ville overlevd uten antibiotika.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Hvert år oppdages det over 30.000 nye krefttilfeller i Norge. I dag overlever syv av ti. Men slik vil det ikke se ut i fremtiden, dersom utviklingen av bakterier som er resistente mot antibiotika fortsetter, mener Kreftforeningen.

– Antibiotikaresistens vil sette kreftbehandling flere tiår tilbake i tid. For den enkelte pasient vil dette bety at flere behandlingsalternativer for kreft vil forsvinne, flere vil dø og det vil bli vanskeligere å behandle kreft. Samtidig må pasientene må belage seg på flere bivirkninger og senskader, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne-Lise Ryel, til VG.

Én av fem kreftpasienter er avhengig av antibiotika for å overleve. Dette er fordi mange kreftsyke lett får infeksjoner.

Antibiotika brukes til å behandle infeksjoner, og skal drepe eller hemme vekst av bakterier. Men, fordi vi overforbruker antibiotika, blir stadig flere bakterier motstandsdyktige mot dette middelet.

Dette kalles antibiotikaresistens, og er en vår tids største medisinske kriser.

– Hvis en pasient får en infeksjon med resistente bakterier, så anslås det at dødeligheten dobles, sier professor og ekspert på antibiotikaresistens ved Universitetet i Oslo, Dag Berild.
Les også: Hvor farlig er antibiotikaresistente bakterier?

Kreftsyke rammes først

Han forklarer at det har vært en jevn trend de siste tiårene som viser en resistensøkning i de aller viktigste bakteriene i Norge.

Ifølge Folkehelseinstituttet er én av ti nordmenn i dag smittet med en antibiotikaresistent bakterietype.

– Kreftpasienter vil bli rammet først av dette. Det er fordi man er nødt til å slå ut immunforsvaret hos mange kreftsyke, for eksempel gjennom cellegift eller transplantasjoner. Da får de mye lettere infeksjoner, og må ha antibiotika for å behandle det, sier Berild.

– Det kan ende med at vi nesten ikke har behandlingsmuligheter igjen. Det er ikke tvil om at det kommer til å bli en økt dødelighet blant kreftsyke dersom denne utviklingen fortsetter, sier han.

Antibiotika-debatten: – Høie har ikke skjønt alvoret

Noen av dagens behandlingsformer vil være umulig å gjennomføre uten at leger kan gi antibiotika som er effektive mot infeksjoner.

Dette gjelder blant annet akutt leukemi (blodkreft) og benmargskreft.

– Risikoen er aller størst hos dem som er svakest og får alvorlige sykdommer. For eksempel barn med leukemi vil ikke kunne få dagens behandling uten antibiotika, sier Ryel.

Les også: Fem millioner ekstra til barnekreftforskning etter Tobias' historie

Overlevde med antibiotika

Hvert år får rundt 50 norske barn leukemi. Kaia (10) fra Stavanger var en av dem. Mamma Ingunn Jolma er overbevist om at datteren ikke ville overlevd uten antibiotika.

– Kaia måtte begynne på antibiotika allerede samme kveld som vi ble innlagt med mistanke om kreft, sier Jolma.

TØFF BEHANDLING: Kaia måtte gjennom et behandlingsløp med cellegift og antibiotika i to og et halvt år. Her er hun på sykehuset. Foto: PRIVAT

Les også: Jente (14) døde av kreft – fryst ned i håp om at det blir funnet en kur

Kaia var bare tre år da hun begynte å få merkelige symptomer. Hun var blekere enn normalt, ble lett blå, var slapp og hadde lite matlyst. Hun fikk røde utslett på beina, som ikke gikk bort når man presset et glass på det.

– Jeg googlet meg vel fram til at dette kunne være symptomer på kreft, men forsøkte å ikke være en hysterisk mor. Fastlegen trodde dessuten at det var lungebetennelse.

Men en søndag da familien dro på lekeland eskalerte det. Plutselig fikk Kaia svært høy feber og ble dårlig. Da familien dro til legevakten, og tok en prøve for å undersøke betennelsesreaksjonen i kroppen, ble det påvist at den var skyhøy.

– Det tok ikke lang tid før vi fikk bekreftet tankene våre om blodkreft. Det var fryktelig. Kreft er en udefinerbar sykdom å få beskjed om. Hadde det vært hjertet, kunne vi ta en operasjon. Slik er det ikke med kreft, sier moren.

I helgen hadde VG en større reportasje om antibiotikaresistens. Les den her (krever innlogging).

FEIRING PÅ SYKEHUSET: Lille Kaia og broren Fillip måtte feire 17. mai på isolat da Kaia hadde blodkreft. Foto: PRIVAT

Kreftspesialist Arne Berg: – Norge har et todelt helsevesen

Fått respekt for antibiotika

Siden Kaia allerede hadde infeksjoner i blodet, ble hun satt rett på høye doser med antibiotika.

– Vi fikk beskjed om at kreftbehandlingen kom til å bli et løp over to og et halvt år. Det gikk slik: Cellegiftkurer som brøt ned immunforsvaret, deretter kritisk fase for å få infeksjoner, og dersom infeksjonene kom, måtte hun legges inn på sykehus for å få antibiotikakur.

Kurene ble først satt intravenøst med et stikk i armen til Kaia. For foreldrene var det vondt å se på.

– Hun var livredd alle i hvite frakker, og tok hendene bak ryggen for å ikke bli stukket da hun så dem. Hun var til og med redd vaskepersonellet, fordi de gikk kledd i hvitt. Kaia fikk derfor etter hvert operert inn et kateter hvor man har direktekobling til blodårene.

FRISK IGJEN: Kaia ble kreftfri, og nå går hun bare til sjekk jevnlig. Her er hun sammen med broren Fillip. Foto: PRIVAT

Kaia fikk infeksjoner nesten hver gang etter hun hadde fått cellegift, og måtte derfor få spesielt mye antibiotika.

– Jeg tør ikke tenke på hvor mange doser hun fikk. Men det var livsnødvendig for henne. Det er skremmende hvis ikke dette kan være en del av behandlingen i fremtiden, sier Jolma.

Det gikk bra med Kaia, og i dag er hun ti år. Men etter utallige netter på sykehuset med andre i samme situasjon, var det sterkt for familien å se barna det ikke gikk bra med.

– Med alle midler vi putter i forskning og ny behandling for å få flere til å overleve, er det så synd om antibiotikaresistens skal slå beina under det, sier Jolma.

VG mener: Begrens bruken av antibiotika

KREFTSYK: Kaia (10) fikk blodkreft da hun var tre år gammel. Mamma Ingunn Jolma fikk føle på kroppen hvor avhengig datteren ble av antibiotika da hun var kreftsyk. Foto: PRIVAT

Må begrense bruken

Desto mer antibiotika vi bruker, jo mer resistente blir vi.

– Vi må begrense bruken av antibiotika slik at vi også i fremtiden kan behandle folk som blir syke, som skal gjennom kreftbehandling eller større kirurgiske inngrep og risikerer infeksjoner. Antibiotika må reserveres alvorlig syke pasienter, sier Ryel i Kreftforeningen.

Norske myndigheter har utarbeidet en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens. I denne skisseres det en plan som skal redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen utløpet av 2020.

– Det er så viktig at vi prøver å motarbeide dette så tidlig som mulig. Alle må bidra og alle må bruke mindre antibiotika hvis vi skal klare det. For det er en god ting med dette: Hvis du reduserer bruken av antibiotika, kan vi i mange tilfeller reversere de resistente bakteriene, sier professor Berild.

Fikk du med deg? Over 50.000 nordmenn får unødvendig antibiotika mot bronkitt

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder