FRYKTER STOFF I PLAST: Norske myndigheter frykter DINP - et stoff som finnes i mange plastprodukter.
FRYKTER STOFF I PLAST: Norske myndigheter frykter DINP - et stoff som finnes i mange plastprodukter. Foto:Magnar Kirknes,VG

Frykter helsefarlig plast i norske butikker: FHI-forsker: – Unngår mat innpakket i plast

FORBRUKER

Titalls tonn av stoffet DINP brukes årlig i norske plastprodukter. Myndighetene frykter at det kan være farlig.

  • Marie Kingsrød
Publisert: Oppdatert: 06.08.15 15:22

Stoffet (ftalatet), som kalles DINP, er trolig den mest brukte plastmykneren i EU.

Stoffet finnes i mange plastmaterialer – alt fra leker til plastfolie. Etter at det skadelige ftalatet DEHP ble ulovlig, har mange produsenter erstattet det med DINP.

– Dette er en typisk sirkel: Når ett stoff blir forbudt, så blir det erstattet med annet som ikke nødvendigvis er bedre, sier forsker ved avdeling for miljøgifter ved Folkehelseinstituttet, Amrit Kaur Sakhi, til VG.

Men til tross for den utbredte bruken av DINP, er ikke stoffet trygt. Danske myndigheter er klare i sin tale om at stoffet er dokumentert hormonforstyrrende. I tillegg kan det være skadelig for reproduksjon og gi negative helseeffekter på nyre og lever.

En helt ny, stor studie, utført ved NYU Langone Medical Center, viser at DINP kan øke risikoen for høyt blodtrykk og diabetes hos barn og unge.

I bekymring har danske myndigheter foreslått til EU at stoffet skal bli forbudt.

– Unngår plast

Forsker Kaur Sakhi forklarer at hun selv er ekstra bevisst på hvordan hun bruker plast på grunn av stoffene.

– Etter at jeg begynte å forske på dette tar jeg forholdsregler. Dersom det er mulig unngår jeg helst mat innpakket i plast. Jeg kjøper heller ikke plastposer hvis jeg ikke må. Dessuten bruker jeg ikke plast i mikroovnen, med mindre produktet presiserer at plasten er egnet til oppvarming. Er man usikker, er det bedre å bruke en glass-skål, sier Kaur Sakhi.

LES OGSÅ: Mange nordmenn får plutselig kraftig allergi som følge av et nytt stoff

Miljødirektoratet: – Kan ha farlige helseegenskaper

Norske myndigheter er åpenbart også skeptiske til stoffet. Men de vet ikke hvordan de skal forholde seg til dette før EU tar en konklusjon. Problemet er at det kan ta flere år.

– Danske myndigheter har lenge hatt fokus på ftalatene og har mye kompetanse om disse stoffene. Nå foreslår de regulering av DINP i EU. Vi er også bekymret. Vi følger opp og støtter danskenes arbeid. DINP er ikke klassifisert som farlig i dag. Prosessene i EU tar lang tid og det vil ta noen år før stoffet er ferdig klassifisert, sier sjefingeniør i Miljødirektoratet, Christine Bjørge, til VG.

– Men er stoffet farlig?

– Vi er bekymret for at dette stoffet kan ha farlige helseegenskaper.

– Så det er slik at vi risikerer å ha et farlig stoff i norske produkter i mange år før det skjer noe? Er det greit?

– For å regulere stoffer i EU kreves tilstrekkelig dokumentasjon og en grundig vurdering av dataene. Det tar tid. Men det som er fint er at når det først innføres et forbud, blir det forbudt i hele EU.

Miljødirektoratet har ikke tall som viser hvor hyppig DINP brukes i norske produkter. Men de har funnet ut at 47 produkter fra 30 firmaer bruker stoffet i blant annet lim, maling og lakk. Den årlige registrerte bruken er minst 22 tonn.

Det er kun registrering av dette stoffet i flytende produkter myndighetene har tilgang til. Disse tallene er ikke inkludert der DINP brukes mest – i leker og andre plastartikler.

LES OGSÅ: Tåler ikke parfyme: Ble lagt inn på sykehus med allergianfall

Kan skade sædkvalitet, lever og nyrer

Men hvor farlig er DINP? Norske myndigheter viser til det danske Miljødirektoratet.

I en rapport skriver de danske miljømyndighetene at dyreforsøk viser at rotter som fikk i seg DINP fikk negative effekter på både lever og nyrer.

De viser også til en studie som viser at stoffet kan påvirke reproduserbarheten. Hos rotter, som fikk i seg stoffet, blir det observert et redusert antall overlevende fødte unger og flere fosterskader hos avkommet.

Danmarks Tekniske Universitet skriver følgende i en rapport: «Økende bruk av DINP i forbrukerprodukter kan øke risikoen for hormonforstyrrende effekter hos mennesker. DINP skader sædkvalitet hos hanrotter, og forstyrrer kjønnsspesifikk adferd hos hunrotter.»

LES OGSÅ: Farlige giftstoffer funnet i barneklær

– Gode studier

Folkehelseinstituttet har sett på studiene som viser negative helseeffekter ved bruk av DINP, og mener forskningen er god.

– Studien som viste en sammenheng mellom mengden av DINP i urin og økt risiko for høyt blodtrykk og diabetes hos barn og unge er en god epidemiologisk studie, sier forsker ved FHI, Amrit Kaur Sakhi.

Hun forklarer at det er behov for mer forskning om tematikken. Det er også derfor det tar så lang tid før EU eventuelt kan forby stoffet.

– Forskningen tyder på at dette er et stoff som har egenskaper som ikke er bra. Det er et stoff som ikke gjør folk akutt syke, men som kan være farlig over tid, sier hun.

Forbrukerrådet: – Forbrukere kan ikke velge dem bort

En rapport fra svenske myndigheter, som ble publisert tidligere i år, bekrefter at ftalater som DINP brukes i en rekke produkter. Ifølge myndighetene kan stoffer som dette gi leverskade og skade forplatningsevnen. Forbrukerrådet mener det må tiltak til.

– Dette er skremmende lesning. Forbrukere vet ikke i hvilke produkter stoffet er benyttet, og kan dermed heller ikke velge dem bort. Det aller viktigste er å få på plass strengere regler og mer kontroll og tilsyn med de skadelige stoffene. Her er vi en sinke sammenlignet med Sverige og Danmark, sier forbrukerdirektør Randi Flesland.

Bransjen: – Forholder oss til gjeldende regelverk

Emballasjeforeningen uttaler seg på vegne av en bransje som bruker plastmyknere som DINP hyppig. Siden stoffet ennå ikke er ulovlig, slutter de ikke å bruke det.

– Brukere og produsenter av emballasje forholder seg til gjeldende regelverk når det gjelder matkontaktmaterialer – herunder emballasje i plast, sier informasjonsleder i Emballasjeforeningen, Per Øyvind Nordberg, til VG.

Han forklarer at de stadig arrangerer flere seminarer. Med dette ønsker de å belyse emnet.

– Det krever både kompetanse og forskning for å holde rede på hvilke stoffer som finnes i materialene og hva som er tillatt i forhold til tenkt bruksområde, sier Nordberg.

Han fortsetter:

– Innovasjonsprosjektet Kjemikalier i matemballasje (KIM) er startet opp for å kartlegge og etablere en oversikt over kjemikalier i matemballasje. Hovedmålet med prosjektet er å forbedre mattryggheten.

VG har også vært i kontakt med Orkla, som gir følgende kommentar om det omstridte stoffet DINP:

– Orkla følger gjeldende norske og europeiske forskrifter for emballasje til matvarer når vi velger forpakningsløsninger. Vi har egne fagpersoner som overvåker lovgivning og ny forskning på matkontaktmaterialer. Vi samarbeider også tett med våre leverandører av emballasje samt bransjeorganisasjoner som Emballasjekonvensjonen for å sikre at maten vår er trygg å spise, sier kommunikasjonssjef i Orkla, Bjørn Brennskag.

Her kan du lese mer om