Hit sendes blodet ditt: Laboratoriet: – Tror virkelig på prøvene

Til tross for at medisin-Norge slakter testen til BioTek, tror BioTek fortsatt på sin egen metode.

  • Marie Kingsrød
  • Øystein Larsen-Vonstett
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Dette er laboratoriene sitt tilsvar om VGs granskning om matintoleranse-industrien.

Klinikkenes kommentar til saken kan du lese her.

Da hennes egen datter fikk kraftig eksem startet Linda Rahbeks interesse for matintoleranse. Det ble starten på blodtesten i Norge, som i dag er blant de aller mest brukte.

Sammen med søsteren Lis driver de to EU BioTek på Kløfta, utenfor Oslo.

– Vi tror virkelig disse testene fungerer. Jeg har en datter som hadde veldig kraftig eksem da hun var liten. Ingenting fungerte. Helt til jeg prøvde disse testene, da forsvant eksemen. Det var da jeg bestemte meg for at vi måtte hjelpe andre med dette, sier fagsjef i EU BioTek, Linda Rahbek til VG.

De forskjellige behandlerne rundt i Norge sender blodprøvene via Kløfta. I

2013 hadde de en omsetning på 6,3 millioner kroner.

Maries personlige historie:Slik startet arbeidet med testene

Prøvene sendes til USA

Derfra går prøvene videre til analyse på et laboratorium i Seattle, i den amerikanske staten Washington, på USAs nordvestkyst. Her blir prøvene analysert for innhold av antistoffene IgG og IgA. Disse stoffene, mener tilhengerne av testmetoden, skal kunne påvise matintoleranse hos pasienten på de 96 matvarene det testes for.

Det er så opptil behandlerne i Norge å videreformidle disse resultatene til kunden og komme med sine kostholdsanbefalinger.

Linda Rahbek har en tysk utdannelse som Heilpraktiker (naturterapeut i Tyskland som er godkjent av det offentlige helsevesen til ervervsmessig praktisering av naturmedisin).

Søsteren Lis er utdannet innen bedriftsadministrasjon og logistikk.

Ikke enig med behandlerne

Linda Rahbek mener at målingene VGs journalist har fått ikke er problemet, men derimot tolkningen behandlerne har gjort av disse.

– Jeg ville ikke anbefalt å kutte ut så mange matvarer som 45. Vi ville heller ikke anbefalt at hun kuttet alle matvarene så lenge som ett år. På enkelte av matvarene hadde det holdt i tre uker. Vi ser at vi har en jobb å gjøre med å informere våre behandlere enda bedre, sier Rahbek til VG.

Hun forklarer at hun ville tolket utslagene mer forsiktig.

VGs journalist, Marie Kingsrød, tok tre tester: En i september i fjor, og to i februar i år. I september fikk Marie imidlertid langt flere og kraftigere utslag på «intoleranseskalaen» enn i februar.

Rahbek mener dette kan skyldes flere ting.

– Testresultatene kan få andre utslag dersom man spiser annerledes, har sterke følelsesmessige reaksjoner som for eksempel en depresjon, sjokk, traumer, et samlivsbrudd og liknende.

– Men da blir det vel vanskeligere å stole på testen, hvis den kan påvirkes så sterkt av slike ytre omstendigheter?

– Alle tester skal ses i sammenheng med pasientens kliniske bilde. Samtalen med pasienten og utfylling av spørsmålsskjema før en evt. vurdering om nytten av å teste, vil kartlegge slike situasjoner.

DAMENE BAK EU BIOTEK: Søstrene Linda og Lis Rahbek står bak de omstridte blodtestene i Norge. Foto:Frode Hansen,VG

– Kan være utslag man ikke merker selv

– VGs testperson var frisk, ifølge flere leger. Testen får kritikk for å «sykeliggjøre» en frisk person. Hvorfor fikk VGs friske testperson så mange utslag?

– Det kan være utslag man ikke merker selv. Dessuten er det vanligvis ikke friske folk som tar denne testen, sier Rahbek. Hun forklarer at de har et symptomskjema kunden blir bedt om å fylle ut før behandlingen.

VG fikk kun tilbud om dette skjemaet hos én av de tre behandlerne vi besøkte.

Testen fra februar, som er tatt to dager etter hverandre, viser at VGs reporter den ene dagen tåler egg, og den andre dagen ikke.

– Vi synes det er rart at VGs testperson fikk utslag på egg den ene dagen, og ikke den andre, men totalt er testene over 95 prosent like – og det er det vi lover.

Til den massive kritikken fra et samlet medisinsk miljø om at testen ikke fungerer har hun følgende kommentar.

– Vi har mange gode erfaringer med denne testen, og folk har blitt friske av den. At skolemedisinerne mener noe annet, er ikke overraskende. De kommer vel etter som de har gjort så mange ganger før, sier Rahbek.

– Lever av fornøyde kunder

Hun får støtte av homeøpraktiker i BioTek-klinikken, Jan Bjerke.

– Vi lever av fornøyde kunder. Hadde vi drevet med lureri hadde vi ikke hatt disse kundene. Folk kommer til oss når det ordinære helsevesenet ikke har funnet svar på folks plager. Om det er placebo-effekt eller ikke vet jeg ikke sikkert, men folk føler seg friske etter å ha fulgt våre anbefalinger etter en test, sier Bjerke.

Ekspertene VG har pratet med mener at det kan være direkte helsefarlig å leve på elimineringsdietter.

– Hvis behandlerne VG har vært hos hadde gjort slik vi veileder dem til å gjøre, hadde de prøvd seg langt mer forsiktig frem enn det de har gjort her. De kan ta ut en eller to produkter på listen i en kortere periode og erstatte det med et kosttilskudd. Det er bare i ytterst få tilfeller vi anbefaler at kunden skal unnvære matvarer i et helt år.

Lab1: Ikke ment for diagnose

Lab1 og Cambridge Nutritional Sciences, er de laboratoriene som VG kjenner til også utfører tilsvarende tester på nordmenn.

Lab1 opplyser om at de tar flere tusen slike tester I året. I motsetning til BioTek, anbefaler Lab1 imidlertid at testen ikke benyttes til å sette en matintoleranse-diagnose.

– Den er ikke ment for diagnose, men de kan ha klinisk nytteverdi. Resultatene skal vurderes ut fra sykehistorien og kun benyttes som en veileder. Vi foretrekker at testene rekvireres av helsepersonell med kompetanse innen området, slik at tolkningen blir gjort riktig og at pasientene følges opp, sier labsjef og homeopat ved Lab1, Dag Tveiten, til VG.

Han mener, i motsetning til de medisinske ekspertene VG har pratet med, at testen ikke er ubrukelig. Tveiten mener det er studier som peker på at målingene kan være verdifulle.

VG har ikke kommet i kontakt med Cambridge Nutritional Sciences.

– Ingen årsakssammenheng i studiene

Medisinprofessor ved NTNU, som har forsket på tematikken i over ti år, Per Farup, mener dog at studiene som Tveiten viser til ikke har noe for seg.

Men enkelte studier viser vel at den fungerer?

– Ja, men dette handler om studier som i prinsippet ikke har noe med disse stoffene, IgG og IgA, i blodet å gjøre. De registrerer at folk som kutter ut matvarer som er kjent for å gi matintoleranse blir bedre. Det har ingenting med om antistoffene i blodet øker eller minker. Det er ingen årsakssammenheng her, sier Farup.

Klinikkenes kommentar til saken kan du lese her.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder