TAR DU FOR MYE? Nordmenns antibiotikaforbruk øker. Foto:Gorm Kallestad,NTB scanpix

Nordmenn bruker stadig mer antibiotika: Legemiddelverket: - Konsekvensene kan bli katastrofale

Dette gjør at antibiotikaen ikke virker på deg

På ni år har antallet doser vi har fått med antibiotika økt med 39 prosent. Det kan føre til flere dødsfall og alvorlig syke.

  • Marie Kingsrød
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Totalt sett i landet var det 4,4 prosent flere personer som fikk antibiotika i 2013 enn i 2004. Antallet doser vi har fått har økt med 39 prosent. Hver og en av oss bruker altså stadig mer antibiotika.

Det viser tall Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) har hentet ut fra Reseptregisteret. De har publisert tallene i sin nye rapport Helsebarometeret.

Og desto mer antibiotika vi bruker – jo større er risikoen for at vi blir resistente (at antibiotikumet ikke fungerer).

– Konsekvensene av resistens kan bli katastrofale. I verste tenkelige utfall kan vi dø av vanlige infeksjonsbakterier som lungebetennelse. Unge mennesker kan dø av det vi i dag anser som lite alvorlige sykdommer, og medisinen går tilbake nesten 100 år i tid, sier overlege og fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, til VG.

Allerede i dag, ved behandling av tuberkulose og gonoré, er antibiotikaresistens et stort problem, ifølge en rapport Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte i høst.

Minst 25.000 dør årlig

EKSPERT: Overlege Steinar Madsen. Foto:Jørgen Braastad,VG

Den samme rapporten konkluderer også med at opp mot 50 prosent av all bruk av antibiotika er unødvendig. For eksempel brukes det til behandling av luftveisinfeksjoner, som er forårsaket av virus. Dersom slike infeksjoner er forårsaket av virus, hjelper ikke antibiotika i det hele tatt.

Denne rapporten viser også det koster Europa 25.000 ekstra dødsfall årlig at antibiotikumet ikke virker.

– Det viktigste vi kan gjøre er å redusere all unødvendig bruk av antibiotika. Vi skal ikke bruke det der det ikke har noen effekt. For eksempel bør bruken begrenses ved halsbetennelse. Dersom halsbetennelsen ikke er bakteriell, er det unødvendig å bruke antibiotika, sier Madsen.

Han forklarer videre at norske leger må bli flinkere til å vurdere om en pasient skal få antibiotika eller ikke. Samtidig må også pasienter være villige til å avvente en behandling med dette medikamentet.

– Ta vaksiner

Det er at vi bruker antibiotika så mye som medisin som er det største problemet. Men i tillegg kan vi få i oss resistente bakterier via. mat. VG har tidligere skrevet om funn av slike bakterier i kylling.

Tall fra FHI viser at det i 2012 ble forskrevet 58646 kilo antibiotika. Det aller meste til mennesker (87 prosent), mens ti prosent brukes til behandling av landdyr og i underkant av tre prosent til fisk.

– Det er mange faktorer som spiller inn, men det er først og fremst bruken av antibiotika som gir utslaget. Det er viktig at folk er klar over hvor viktig vaksiner er her. Dersom vi vaksinerer oss mot ulike sykdommer, som for eksempel influensa, unngår man komplikasjoner slik som lungebetennelse. Dermed blir det mindre behov for antibiotika. Vaksinering er et viktig hjelpemiddel for å unngå dette, sier Madsen.

Han anbefaler videre å ikke avbryte kuren, eller ta for lave doser, dersom du må gå på antibiotika. Da gjør du flere bakterier resistente.

Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk sier følgende, ifølge Helsedirektoratet: «All antibiotikabruk fører til resistensutvikling og endringer av den normale bakteriefloraen. Det er derfor en målsetting å redusere bruk av antibiotika.»

– I noen land er antibiotika reseptfritt

LEGE: Are Helseth i LHL. Foto: LHL,

Medisinsk sjef og lege i LHL, Are Helseth, sier til VG at han synes tallene som har kommet frem om nordmenns antibiotikabruk er interessant.

– Tallene viser at det er en liten økning i antall personer som får antibiotika, i tillegg til at hver person får flere doser per år. Medisinsk er det viktig at vi kun bruker antibiotika når det er helt nødvendig. Konsekvensene, i tillegg til resistens, kan bli at vi må bruke sterkere antibiotika, og det kan gi kraftigere bivirkninger, sier Helseth til VG.

Han forklarer videre at dette er en internasjonal utfordring, som allerede synes å ha konsekvenser.

– Det er viktig at Norge har en streng politikk på dette. Men vi kommer ikke unna at mange andre land ikke har det. I flere land får man kjøpt det reseptfritt. Og nordmenn reiser mer enn før, og vi kan ta med oss resistente bakterier hjem, sier Helseth.

FHI: – Håper å snu trenden

Folkehelseinstituttet (FHI) håper at økningen for bruken av antibiotika får en stopper.

– Å unngå unødig behandling med antibiotika vil kunne forebygge at resistente bakterier oppstår hos den enkelte. Dette kan hindre at forekomsten av resistente bakterier øker i samfunnet. Det er derfor viktig at det holdes konstant oppmerksomhet på dette i håp om å snu trenden, avdelingsdirektør i FHI, Ulf Dahle, til VG.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder