KORT LIV: En slaktekylling lever gjennomsnittlig i 30 døgn, og produksjonen baseres på bestillinger. Dermed gjenspeiler klekketallene etterspørselen i markedet, etter hvert som butikken ser at en del kunder velger bort kyllingproduktene.
KORT LIV: En slaktekylling lever gjennomsnittlig i 30 døgn, og produksjonen baseres på bestillinger. Dermed gjenspeiler klekketallene etterspørselen i markedet, etter hvert som butikken ser at en del kunder velger bort kyllingproduktene. Foto:Mattilsynet,

Kyllingssalget fortsetter å stupe: Professor om kyllingfôr: Alvorlig bekymret for helsekonsekvensene

Landbruksdepartementet: Venter på vurdering av fôrtilsetningsstoffet

FORBRUKER

En av Norges fremste professorer i mikrobiologi er alvorlig bekymret for mye av fôret slaktekyllinger får.

  • Øystein Larsen-Vonstett
Publisert:

Det er bruken av stoffet narasin i kyllingfôret som har fått professor Tore Midtvedt ved Karolinska sykehuseti Stocholm til å skrive det han selv kaller en bekymringsmelding.

«Jeg er alvorlig bekymret – både over myndigheter som setter til side gjeldende norsk lov, og over et samfunn hvor sterke næringsinteresser kan fortsette med en virksomhet som har store helse- og miljømessige konsekvenser» sier han i debattartikkelen.

– Dette emnet fortjener å bli belyst. Dette er noe deler av fagmiljøet har hevdet en årrekke uten å bli hørt. Først når massemediene og forbrukermakten slår inn, ser det ut som vi får fokus på dette, sier professoren til VG.

Det er i en debattartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening, professoren går til frontalangrep på norske myndigheters råd om at det ikke er farlig å spise kylling bare vi følger deres råd.

Salget synker

Samtidig fortsetter kyllingssalget å synke. Medregnet mars-måned er det slaktet hele 13 prosent mindre slaktekylling enn i tilsvarende periode i fjor.

Ifølge Statens landbruksforvaltning ble det i perioden klekket 17,7 millioner slaktekyllinger i år mot 20,3 millioner kylling i fjor.

– Det er fortsatt lavere salg av kylling enn i samme periode i fjor. Samtidig ser vi at situasjonen er noe bedre enn den var ved årsskiftet, bekrefter direktør for næringspolitikk i Norges største dagligvaregruppering, NorgesGruppen, Bård Gultvedt.

Den omhandler blant andre Kiwi, Meny og Spar.

VG mener: Kutt ned på antibiotikabruken

Debatten om antibiotikaresistente bakterier i kylling raste i fjor høst i norske medier. Blant annet sa presidenten i Legeforeningen til VG at hun ikke hadde spist kylling på flere måneder, og ifølge Statens landbruksforvaltning raste etterspørselen etter kylling.

Kyllingsalget stupte og forbrukerne krevde sunn kylling.

I mars startet landets største kyllingprodusenter salget av narasin- og antibiotikafri kylling.

Ifølge Gultvedt selger NorgesGruppen den narasinfrie kyllingen i noen få butikker i Østfold. Det utgjør en svært liten andel sett opp mot totalsalget.

Les også: Kylling blir dyrere

Venter på vurdering fra Vitenskapskomiteen

Narasin er i Norge ikke, i motsetning til det som blir definert som antibiotika, forbudt å bruke i foret. Fôrtilsetningsstoffet har det imidlertid en antibakteriell effekt. Dette er nettopp noe av det som kjennetegner et antibiotika. I USA er det definert som et antibiotika.

– Regelverket om godkjenning og bruk av tilsetningsstoffer i fôr er en del av EØS-avtalen. Narasin er tillatt som fôrtilsetning, selv om det i EØS-området ikke er tillatt å bruke antibiotika forebyggende, sier ekspedisjonssjef i Matpolitisk avdeling i Landbruksdepartementet, Gunnar Hagen.

Les også: Listhaug krever mer forskning rundt vaksine

Mattilsynet har bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet å undersøke enkelte studier som indikerer at narasin har en betydning for utvikling av antibiotikaresistens.

– Vi følger nøye med utviklingen på dette området, og vi vil vurdere å iverksette eventuelle myndighetstiltak dersom Vitenskapskomiteens vurdering eller annen kunnskap tilsier dette, sier Hagen til VG.

– Løsningen er konsumentmakt

Den siste tiden har flere store kylling produsenter varslet at de kommer med narasin-fri kylling. Midtvedt mener det foreligger mer en tilstrekkelig data til å aksjonere.

«Om ikke næringen selv reagerer raskt, heter løsningen konsumentmakt. Det virker både på myndigheter og næringsinteresser.»

– Det er positivt at næringen arbeider for å fase ut Narasin, men det er en bekymring for at dette kan føre til en kraftig økning i bruken av penicillin og andre antibiotika som det er godt dokumentert at kan føre til antibiotikaresistens, sier ekspedisjonssjef Gunnar Hagen i Landbruksdepartementet.

Her kan du lese mer om