FOR MYE ANTIBIOTIKA: Nordmenn spiser fremdeles for mye antibiotika. Flere eksperter frykter at nødvendig medisin i fremtiden ikke vil bite på sykdommen på grunn av resistens Foto:Stephen Kelly,

En av fire på kur: Vi spiser 51 tonn antibiotika årlig

# Ekspert: Pasienter må akseptere sår hals eller bronkitt

# Forbruket utenfor sykehus må ned 20 prosent!

Hvert år spiser nordmenn mer enn 51 tonn antibiotika. En av fire av oss går hvert år på en antibiotikakur. Flere av disse kunne greid seg uten denne medisinen, mener Legemiddelverket.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

– Skal vi unngå mer resistens må pasienter akseptere at sår hals eller bronkitt i mange – kanskje de fleste tilfeller – ikke skal behandles med antibiotika, sier medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk, Steinar Madsen.

«I Norge ble det i 2012 forskrevet 58,646 tonn med antibiotika. Det aller meste går til mennesker (87 prosent), mens 10 prosent brukes til behandling av landdyr og i underkant av tre prosent til fisk, oppsummerer Folkehelseinstituttet i den ferske rapporten om antibiotika resistens i Norge.»

Det betyr at det ble forskrevet mer enn 51 tonn antibiotika til norske brukere i 2012.

Antibiotikaresistente bakterier er så utbredt i norsk kylling at myndighetene må vurdere å merke produktet med en advarsel, mener en forsker.

Resistens øker dødelighet med opptil 30 prosent

Ved noen infeksjoner som tuberkulose og gonoré er antibiotikaresistens blitt et betydelig problem – også i Norge.

– Hvis man har en alvorlig infeksjon med en resistent mikrobe øker dødeligheten betydelig fra 15 til 30 prosent, en dobling for enkelte sykdommer – som blodforgiftning, sier overlege Martin Steinbakk ved Folkehelseinstituttet som ledet ekspertgruppen.

Han mener det er behov for å redusere antibiotikabruk utenfor sykehusene kraftig de neste årene.

– Vi ønsker å redusere bruk av antibiotika utenfor sykehus med minst 20 prosent i løpet av de neste to-tre årene, legger Steinbekk til.

– Overforbruk ved kronisk bronkitt og urinveisinfeksjon

Ifølge fagdirektør Madsen i Statens Legemiddelverk er utgjør vanlig penicillin en stor del av antibiotika legene i Norge skriver ut.

ADVARER: Avdelingsoverlege ved Statens legemiddelverk, Steinar Madsen. Foto: JØRGEN BRAASTAD Foto: ,

– Andelen burde antagelig være enda høyere. Vanlig penicillin bør være førstevalg ved vanlige infeksjoner slik som halsbetennelse og lungebetennelse.

Mens penicillin er et smaltspektret antibiotika, som bare virker mot noen få bakterier er det bruken av den bredspektrede antibiotikumet, som virker mot en rekke ulike bakterietyper, som øker og som bekymrer mest.

– For enkelte av disse preparatene, som ciprofloksacin, er bruken doblet siden 2004. Økningen skyldes nok både økt medisinsk behov og overforbruk ved tilstander som lungebetennelse, kronisk bronkitt og urinveisinfeksjoner, sier Madsen til VG.

– Vanskelig for legen å si nei

Hvordan skal dette løses?

– Totalt sett er det nok fastlegene som er viktigst når vi skal bekjempe resistens i samfunnet. En av utfordringene er pasientenes ønsker om å «få antibiotika.» Mange ganger har jeg hatt pasienter på legevakten som kommer og forteller at de er såre i halsen og vil ha antibiotika «for sikkerhets skylde» fordi de skal på fjellet eller på ferie. Det kan være vanskelig for legen å si plent nei til det.

Kvinner bruker mest

Forbruket blant kvinner er om lag 39 prosent høyere enn for menn i samme aldersgruppe.

– Kvinner bruker mer antibiotika enn menn. Det skyldes flere årsaker. Blant annet er kvinner langt mer utsatt for urinveisinfeksjoner enn menn, sier Madsen.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder