Legeforeningens president: Har ikke spist kylling i hele høst

Omstridt medikament i slaktekyllingfôr



Presidenten i den norske Legeforeningen, Hege Gjessing, er
ikke overbevist om hvor sunt kylling egentlig er.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

– Jeg har ikke spist kylling i hele høst. Jeg tror ikke at det er farlig på noe som helst måte, men jeg er heller ikke overbevist om hvor sunt det er. Som vanlig forbruker blir jeg i tvil når jeg leser at eksperter råder oss til å vaske kyllingen før vi steker den og bruke hansker når vi behandler den. Når det finnes fullgode erstattere så har jeg rett og slett valgt det bort, sier Gjessing til VG.

– Ikke lenger et fristende produkt

Hun presiserer at hun kan starte og spise kylling når ny informasjon foreligger. Nå bytter hun den ut primært med fisk.

– Når de bruker et medikament som fungerer som et antibiotikum, selv om det ikke defineres som det, da blir jeg skeptisk. Når også eventuelle resistente bakterier skal fjernes ved vask før bruk da er ikke dette lenger et fristende produkt for meg, sier legeforeningens president.

Forsker slår bakteriealarm om norsk kylling:

– Jeg tar aldri i kyllingen med fingrene

Omstridt medikament i slaktekyllingfôr

Medikamentet hun prater om er narasin. Dette stoffet brukes ifølge Mattilsynet som tilsetningsstoff i dyrefôr til slaktekylling. Mens stoffet i USA er klassifisert som legemiddelet antibiotika har foreløpig Norge og EU valgt å kalle det et tilsetningsstoff. Stoffet har imidlertid en antibakteriell effekt.

EU planla så sent som i 2011 å forby stoffet som tilsetning i kyllingfôr. De fant imidlertid ikke noe erstatningsstoff og bruken har bare fortsatt.

Ifølge Forbrukerrådet ble det brukt over ti tonn narasin i norsk kyllingproduksjon i 2012.

Mattilsynet har også bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet i Norge å vurdere om bruken narasin kan føre til økt resistensutvikling i Norge.

Kronikk: Kylling? Aldri i verden

Kan trigge multiresistens hos bakterier

Flere fremstående eksperter har uttrykt stor skepsis til medikamentet.

Tore Midtvedt, professor i medisinsk mikrobiell økologi ved Karolinska institutet i Sverige, mener at narasinbruken må stoppes så fort som mulig.

– Jeg er bekymret for denne bruken. Narasin er et antibiotikum, og kan påvirke masse bakterier, særlig de Gram-positive. Når de Gram-positive reduseres, blir det flere av de Gram-negative som for eksempel ecoli, disse kan også være multiresistente. Det har vært kjent at narasin er et antibiotikum, siden midten av 70-tallet, og jeg syntes derfor det er svært kritikkverdig at Norge fortsetter å bruke narasin tilsatt i kyllingfot, sier han til VG.

I Sverige har forskere nylig vist at resistens mot narasin er koblet til resistens mot vancomycin – en viktig type antibiotikum for mennesker.

Utenlandske helsemyndigheter anbefaler:

Ikke vask rå kylling!

Veterinærinstituttet: Bør finne en erstatter

Forsker Magne Kaldhusdal ved Veterinærinstituttet har jobbet med fjærfehelse i snart 30 år. Han mener at det ikke er dokumentert at bruken av narasin fører til at enkelte medisiner ikke fungerer på mennesker, men ønsker allikevel at det bør finnes en erstatter.

– Det er et «føre var»-prinsipp. Vi vet det ikke, men kan heller ikke utelukke at medikamentet, som fungerer som et antibiotikum, kan ha en negativ effekt i form av resistens hos mennesker. Det er imidlertid viktig å finne en erstatning for stoffet. Ellers vil dyrene bli syke og det går utover dyrevelferden, sier Kaldhusdal til VG.

Spiser du kylling selv?

– Jeg legger vekt på et allsidig kosthold og ser på kylling som en naturlig del av dette, sier forskeren til VG.

102 av 152 kyllingprodusenter brøt reglene i 2012Se bildene her

En av tre slaktekyllinger inneholdt antibiotikaresistent bakterie

I august ble en rapport om antibiotikaresistens overlevert regjeringen. Den viser at 32 prosent av alle kyllingfileter inneholdt den antibiotikaresistente ESBL i 2012. Året før var 43 prosent av all slaktekylling smittet med bakterien.

Marianne Sunde har forsket på antibiotikaresistens i mange år, og var med som sekretær i ekspertgruppe.

Tar aldri i rå kylling med hendene

Hun mente at håndteringen av rå kylling derfor må være ekstra nøye.

–Jeg tar aldri i kylling med fingrene. Vi vet ikke om resistensen hos kylling smitter over til mennesker og gjør at mennesker utvikler resistens mot antibiotika, sa forskeren Marianne Sunde.

Hun anbefalte at slaktekylling burde bli vurdert merket som et risikoprodukt.

Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, sier til VG at han har forståelse for at folk kan bli usikre når det kommer til å avstå fra å spise kylling etter alle uttalelsene som er kommet den siste tiden. Mattilsynet forholder seg imidlertid kun til Folkehelseinstituttet (FHI).

– Vi forstår at mange kan bli bekymret når de hører ulike uttalelser fra forskjellige kanter, men det er trygt å spise kylling om man følger rådene, sier Fjetland til VG.

Han forteller at Mattilsynet, som har som har som mål blant annet å sikre forbrukerne trygg mat, lytter til FHI, og baserer sine råd tilpublikum på bakgrunn av det de sier. Han påpeker at rådene ikke bare gjelder for kylling.

– Rådene vi kommer med gjelder for rått kjøtt generelt. Det er viktig at vi ikke får et overdrevent fokus på bare kylling. I Norge er 87 prosent av all antibiotikabruk på mennesker. Det er derfor viktig å se helheten også når det gjelder resistens, sier Fjetland.

– Synd det er skapt usikkerhet

Ellen Flø Skagen, informasjonssjef i Nortura – eier av Prior, påpeker at Norge er desidert best i klassen på mattrygghet, dyrehelse og antibiotikabruk, og er det tryggeste landet i verden å spise mat i.

Hun synes det er synd det er skapt mye usikkerhet rundt kylling i det siste, siden det kan ha ført til at mange nå sitter igjen med det motsatte inntrykket.

– Dette kan være en god anledning til å skape bevissthet rundt hvordan man skal forholde seg til rått kjøtt på kjøkkenet. Og det er ingen nye råd her når det gjelder dette; ha god kjøkkenhygiene og god varmebehandling, så er all mat trygg. Vårt ansvar er å drive god forbrukerinformasjon, samtidig som vi jobber veldig seriøst og målrettet sammen med myndighetene for å unngå resistente bakterier hos dyrene. For vi ønsker fortsatt å være best i klassen og det kommer ikke av selv, sier informasjonssjefen.



Kommersielt samarbeid: Rabattkoder