Hovedinnhold

Verdien på et liv: 16,9 mill.

HELSEDIREKTØR: Bjørn-Inge Larsen mener summen på 16,9 millioner bare er ment som en pekepinn, ikke et svar med to streker under. Foto: KNUT ERIK KNUDSEN
HELSEDIREKTØR: Bjørn-Inge Larsen mener summen på 16,9 millioner bare er ment som en pekepinn, ikke et svar med to streker under. Foto: KNUT ERIK KNUDSEN
Ett år hvor du er helt frisk er verdt i overkant av en halv million kroner for Norge.

Denne saken handler om:

Dette koster helsen vår

Generelt foreligger det ikke oversikt over hva kostnadene er knyttet til de mange ulike pasientgruppene i helsetjenesten. Noen summer er kommet fram i tilknytning til konkrete vurderinger av saker i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering:
  • Å forbedre livskvaliteten i ett år til personer med nevromuskulær sykdom som har behov for hjemmerespirator. Årlig: 3 millioner kroner
  • Medikamenter for å utsette døden ett år for pasienter med avansert tarmkreft (Den kliniske dokumentasjonen var ikke etablert for mer enn noen måneder). Årlig: 500 000-600 000 kroner
  • Kostnaden for hjertetransplantasjon inkludert operasjonen og behandling i for- og etterkant. Behandling med implanterbar hjertepumpe vil sannsynligvis være noe lavere. Opphold: 820 000 kroner
  • Hofteoperasjoner med operasjon, opphold i sengeavdeling og røntgen. Rehabilitering vil komme i tillegg til denne kostnaden. Opphold: 170 000 kroner
  • For kirurgisk behandling av prostatakreft med sykehusopphold. Opphold: 71 000 kroner

I en rapport VG har fått tilgang til har Helsedirektoratet vurdert verdien på et menneskeliv. Statistisk sett ender et liv opp med å være verdt 16,9 millioner for AS Norge.

Les også:Muskelsyke Johnny (54) får nei til medisiner

Rapporten som opprinnelig stammer fra 2005 og har fått en oppdatering i mars 2008, er i utgangspunktet ment for andre samfunnssektorer enn helse. Men helsedirektøren sier til VG at det er naturlig å havne rundt de samme summene når de skal lage en tilsvarende veileder for helsesektoren.

- Trolig blir det ingen spesifikk sum, men et intervall som havner et sted i dette området. En minimumsgrense hvor alt under er greit uansett - og alt imellom bør vurderes først, sier Bjørn-Inge Larsen til VG.

Flere får nei

Helsedirektoratets rapport fra mars 2008 er ment for sektorer der de har helse som formål, for eksempel en barriere mellom bilvei og fotgjengere, eller å beskytte folkehelse mot miljøutslipp.

Les Yngve Kvistads blogg:Døden skal du lide

Helsedirektoratet bygger sin vurdering på finansdepartementet, som verdsatte et leveår til 425000 kroner for samfunnet.

- Vi mener en så konkret sum blir litt for bastant. Dette er ment som en pekepinn, ikke et svar med to streker under, påpeker helsedirektøren.

England og USA har allerede slike bastante summer på henholdsvis 336 000 kroner og 332 000 kroner. Helsedirektøren mener det er naturlig at de norske summene havner en del høyere, fordi vi har et større helsebudsjett.

Debatten startet etter at han i Aftenposten forrige lørdag sa at flere nordmenn må forvente å få nei til kostbar behandling i fremtiden.

- Det er både snakk om behandling som forlenger liv og forbereder livskvaliteten. Allerede i dag er det en del som får nei til behandling som er tilgjengelig.

Disse fikk avslag

Noen av behandlingene som har fått nei av Prioriteringsrådet:

* Noen medikamenter for tarmkreft med spredning. Årsak: Ikke godt nok dokumentert ift. kostnader.

* Nei til to cochlea-apparat (svært avansert «høreapparat») til voksne, fremfor ett. Årsak: Lite ekstra nytte ift. kostnadene.

* Nei til langtidsbehandling av hjertesyke med hjertepumpe, kun til pasienter som venter på en hjertetransplantasjon.

* Kommunene skal ikke ha plikt til å levere hjemmerespirator i pasientenes egne hjem. Årsak: Svært ressurskrevende og gir en vanskelig arbeidssituasjon.

Den nye veilederen for helseøkonomiske avgjørelser skal råde helseforetakene - i forhold til nye medikamenter og behandlingsformer. Det er fortsatt prioriteringsforskriften som gjelder for enkelttilfellene:

1) Sykdommens alvorlighet.
2) Dokumentert effekt av den aktuelle behandlingen.
3) Effekt av behandling sett i forhold til kostnader.

- Selvbedrag

Prioriteringsforskriften er utarbeidet med utgangspunkt i «Lønning-II»-utvalget, ledet av Inge Lønning.

- Politikerne tør ikke snakke om at «noen må få nei». Det blir alltid snakket om prioritering som noe positivt, fordi det betyr å sette et formål høyt på dagsorden. Men løfter du noe, er det automatisk noe som kommer lenger ned, sier Inge Lønning til VG.

Den tidligere Høyre-politikeren oppfatter mange av de politiske stemmene i debatten som lettvinte.

- Det er et selvbedrag at vi har så god råd at vi ikke trenger å prioritere. Uavhengig av hvor god økonomi vi har statlig og privat, er ikke midlene ubegrensede. Alt kan ikke betales samtidig, sier Lønning.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse