Hovedinnhold

Studenter doper seg før eksamen

** Misbruker ADHD-medisin ** Legemiddelverket: - Overraskende

ØKT BRUK: Omfanget av akademisk doping ser ut til å øke, skal man tro undersøkelser. Foto: REUTERS
ØKT BRUK: Omfanget av akademisk doping ser ut til å øke, skal man tro undersøkelser. Foto: REUTERS
Mange studenter tyr til ulovlige legemidler for å prestere bedre i studiene. Statens legemiddelverk er bekymret over utviklingen.

Det vanligste hjernedopet

Metylfenidat
Brukes især ved ADHD. De mest kjente legemidlene er ritalin og concerta som antas å forsterke eller balansere nivåene av signalstoffet dopamin og dermed fremme oppmerksomhet og konsentrasjon. I Norge er metylfenidat klassifisert som narkotika.

Betablokkere
Utviklet til behandling av tilstander som høyt blodtrykk, men virker også på sentralnervesystemet og blir benyttet til å dempe stress og sceneskrekk.

Piracetam
Benyttes medisinsk ved demens og kan bedre hukommelsen. Antas å virke på nervecellenes membraner og slik beskytte mot aldring og svekkelse.

Modafinil
Brukes ved behandling av narkolepsi og gjør brukeren mer våken.


Kilde: Legemiddelhåndboken

Mai og juni preges for de fleste studenter ved universiteter og høyskoler av eksamensinnspurt.

Nerver og prestasjonsangst gjør at mange tyr til bruk av reseptbelagte prestasjonsfremmende stoffer og illegale dopingmidler.

Det finnes ingen helhetlig statistikk over såkalt akademisk doping i Norge, men i en fersk undersøkelse studentavisen Universitas nylig gjennomførte i samarbeid med Norsk studentorganisasjon (NSO), oppga tre prosent av studentene at de ulovlig har brukt reseptbelagte prestasjonsfremmende legemidler.

5000-10000 studenter bruker prestasjonsfremmende legemidler

Overfører man dette til den totale studentmassen, tilsvarer dette mellom 5.000 og 10.000 studenter. Ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2010, oppga kun 1,4 prosent det samme.

- Jeg er overrasket over omfanget. Undersøkelsen viser at veldig mange bruker prestasjonsfremmende midler, og det er rimelig å anta at det er på grunn av en presset studiesituasjon. Konkurranse er bra, men blir den for hard, og noen føler seg presset til å ta dop, så går vi i helt feil retning, sier leder Ola Rydje i NSO til VG.

Han etterlyser nå en gjennomgang av akademisk doping i Norge.

- Det er en kultur på institusjonene som man må se på, og vi trenger blant annet mer forskning på hva som er årsakene.

PRESSET STUDIESITUASJON: leder Ola Rydje i Norsk studentorganisasjon (NSO) mener det er rimelig å tro at det blant annet er tøff konkurranse som er årsak til akademisk doping. Foto: Espen Braata
PRESSET STUDIESITUASJON: leder Ola Rydje i Norsk studentorganisasjon (NSO) mener det er rimelig å tro at det blant annet er tøff konkurranse som er årsak til akademisk doping. Foto: Espen Braata


ADHD-medisin gir motsatt effekt

Mest utbredt er medikamentet ritalin, som gjør at de med diagnosen ADHD blir mer avslappede og rolige. For de som er friske, vil legemiddelet derimot ha motsatt effekt.

Selv om Ritalin er mest utbredt, brukes også legemidler mot Alzheimers, samt illegale stoffer som kokain og amfetamin.

Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk er svært bekymret over utviklingen.

- Dette er tall som overrasker meg, og jeg lurer veldig på hvor de får tak i disse medisinene. Jeg tviler på at norske leger skriver ut dette til studenter, med begrunnelsen at de skal bruke det til studieprestasjon, sier Madsen til VG.

Svart marked

De siste ti årene har man sett en tredobling i bruk av ADHD-medisiner, som kan bety at det illegale markedet sannsynligvis også har økt, ifølge Madsen.

- Det er alltid slik at det er en lekkasje fra lovlig til ulovlig bruk av alle medisiner som er vanedannende.

Han etterlyser nå mer forskning på akademisk doping.

- Jeg håper dette gjør at de som driver med denne type forskning nå får økt interesse. Data fra både Norge og USA tyder på at akademisk doping er en økende tendens.

OVERRASKET: Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk var ikke klar over omfanget av akademisk doping. Foto: Jørgen Braastad
OVERRASKET: Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk var ikke klar over omfanget av akademisk doping. Foto: Jørgen Braastad

Betablokkere er en annen type legemiddel, som mange bruker for å roe seg ned.

- Akkurat betablokkere er relativt uskyldig, og det kan man bruke dersom man sliter veldig med å roe ned nervene.

Høyt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser

Å bruke sentralstimulerende stoffer som ritalin over lenger tid er derimot svært uheldig, ifølge Madsen.

- De vanligste bivirkningene er nedsatt matlyst og søvnvansker. Dette kan motvirke den positive effekten med at man blir mer giret og kan lese lengre og hardere. På sikt kan det skade evnen til faktisk å gjennomføre eksamen, samtidig som det kan få alvorlige bivirkninger i form av høyt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser.

Han understreker at Ritalin er ufarlig i medisinsk behandling, med faste doser.

- Kjøper man på egenhånd, vil det være slik at man må ta mer og mer for å få samme effekt. Uregulert bruk kan være svært vanedannende.

- Døren står på gløtt for avhengighet

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (Sio) er sammen med Samskipnaden i Bergen og Trondheim nå i gang med å utarbeide Studentenes helse- og trivselsundersøkelse for 2014, som vil være klar i september.

Her har studentene blant annet blitt spurt om bruk av prestasjonsfremmende medikamenter, i likhet med forrige undersøkelse i 2010.

- I 2010 oppga 1,4 prosent av studentene bruk av alt fra sovemedisin og kaffe til amfetamin og betablokkere. Her i seksjon for psykisk helse i SiO Helse jobber vi med studenter som tar kontakt for ulike psykiske utfordringer. Ut fra denne jobbingen, vet vi lite om omfanget av akademisk doping, sier psykologspesialist og leder for psykisk helseseksjon i SiO Helse, Lars Jørgen Berglund.

Han mener man bør være svært forsiktig med å anbefale noen å bruke avhengighetsdannende stoffer dersom det ikke brukes av medisinske årsaker.

- Vi vet mye om avhengighetsdannende mekanismer. Har man først begynt å bruke et stoff, vil man trenge mer av det for å få samme effekt, og da står døren på gløtt for avhengighet.

SKADELIG: ADHD-medisinen Ritalin er det mest utbredte prestasjonsfremmende legemiddelet studentene bruker. Uregulert bruk gir fort skadelig avhengighet, advarer ekspertene. Foto. ØYVIND NORDAHL NÆSS
SKADELIG: ADHD-medisinen Ritalin er det mest utbredte prestasjonsfremmende legemiddelet studentene bruker. Uregulert bruk gir fort skadelig avhengighet, advarer ekspertene. Foto. ØYVIND NORDAHL NÆSS

Mange sliter med angst og uro

Ifølge Berglund, kommer mange studenter til Studenthelsetjenesten fordi de kjenner at angsten og uroen stiger.

- Dette er velkjent problematikk ved å være student. Men så er det jo slik at angst og uro er en naturlig del av det å være menneske.

Han anbefaler studenter å gjøre seg kjent med tilbudene Studenthelsetjenesten kan tilby.

- Om du sliter med for eksempel stress og angst, gå i dialog med rådgivere som kan hjelpe deg med å mestre dette bedre.

- Hva gjør dere for å orientere om problemet med akademisk doping?

- SiO Helse er svært bekymret for fenomenet akademisk doping, og vi vil jobbe med å få ut faktaopplysninger om risiko og farer, samtidig som vi jobber mye med holdningsskapende arbeid og mestringsstrategier i vårt forebyggende arbeid.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse