Hovedinnhold

Øyvind ble donor med ny metode for organdonasjon: – Fint å vite at han lever videre i andre

<p>LYKKELIGE: Thea beskriver mannen Øyvind som aktiv, hjelpsom og familieorientert. Han hadde det best når han var omgitt av barn og barnebarn.</p>

LYKKELIGE: Thea beskriver mannen Øyvind som aktiv, hjelpsom og familieorientert. Han hadde det best når han var omgitt av barn og barnebarn.

Foto: Privat
SOKNA (VG) Øyvind Pedersen (60) døde på vei hjem fra ferie. Hadde det ikke vært for at legene tenker nytt om organdonasjon, ville han aldri blitt godkjent som donor.

Denne saken handler om:

– Det er fint å vite at Øyvind lever videre i andre. Det at han kan ha gitt nytt liv til fire mennesker har gjort mitt savn lettere å bære, sier Thea Bekken Pedersen.

Ektemannen Øyvind Pedersen (60) fikk en kraftig hjerneblødning høsten 2014, på vei hjem fra familieferie. Han falt i koma og våknet aldri igjen.

Det var ingen tvil om at Øyvind ønsket å være donor, forteller kona. Men med vanlig metode for organdonasjon kunne han ikke det. Nå ønsker Oslo Universitetssykehus å utvide mulighetene for donasjon, ved å reinføre en gammel metode – som første og eneste sykehus i Norden.

– Hos en del alvorlig skadede pasienter opphører ikke hjernesirkulasjonen helt. Det er da denne typen donasjon er aktuelt, sier donoransvarlig lege på Ullevål sykehus Dag W. Sørensen.

BAKGRUNN: Vil ha nye kriterier for organdonasjon

<p>MINNES MANNEN: Thea Bekken Pedersen mistet ektemannen Øyvind etter en ferie på Gran Canaria. Øyvind hadde på forhånd fortalt at han ville være organdonor når han død. Kona tok ansvar og sørget for at det skjedde.</p>

MINNES MANNEN: Thea Bekken Pedersen mistet ektemannen Øyvind etter en ferie på Gran Canaria. Øyvind hadde på forhånd fortalt at han ville være organdonor når han død. Kona tok ansvar og sørget for at det skjedde.

Foto: Fredrik Solstad, VG

Ny metode for organdonasjon

Slik foregår en donasjon med den nye metoden:

1. En pasient med alvorlig hjerne- eller hodeskader ankommer sykehuset. Denne type pasienter blir behandlet på intensivavdelingen.

2. Hvis livet til pasienten ikke kan reddes, er det behandlende lege på intensivavdelingen som avgjør om og når behandlingen skal trekkes tilbake.


3. Når avgjørelsen om å avslutte behandling er tatt, kan pasientens lege oppsøke transplantasjonskoordinatorene, hvis personene passer kriteriene for donasjon etter hjertedød.


4. En form for hjerte- og lungemaskin kjøres inn på sykerommet. Den kobles til pasienten når den livsforlengende behandlingen er avsluttet og pasienten er erklært død. Maskinen brukes for å bevare organene mens de pårørende tar farvel.

I dag er det kun tap av hjernesirkulasjon (hos pasienter i respirator) som brukes som kriterium for organdonasjon, men før 1973 opererte man også med et annet dødskriterium: Varig hjerte- og åndedrettstans.

Ved å gjeninnføre dette kriteriet og ved å utvikle en ny metode for organdonasjon, håper Oslo Universitetssykehus å øke antall donasjoner med 10-20 prosent på landsbasis.

– Det å holde Øyvind i live når det ikke var noe håp, var aldri et alternativ, sier Thea Bekken Pedersen.

Ekteparet Pedersen landet på Gardermoen høsten 2014, etter en familieferie med barn, svigerbarn og barnebarn. Til sammen hadde de vært 16 mennesker på tur for å feire Øyvinds 60-årsdag.

På flyplassen tok ekteparet avskjed med barna, før Øyvind gikk for å hente bilen.

– Plutselig så jeg at han lente hodet mot bilen, og jeg skyndte meg bort. Han sa han hadde fryktelig vondt i hodet, sier Pedersen.

Les også: Venstre vil ha nytt transplantasjonssenter

Dramatisk døgn

Hun kjørte ektemannen til legevakten på Jessheim, hvor det ble bestemt at han skulle sendes til Ahus. Thea ville være med, men Øyvind insisterte på at hun skulle ta med seg bagasjen, hente hunden og reise hjem. Det var tross alt bare et lite hodeverk.

Hun vinket og sa «da sees vi i morgen». Det var siste gang hun så mannen i live.

– Det er helt uforståelig. Jeg har tenkt mye på det i etterkant, at jeg burde ha blitt med ham, sier hun i dag.

Etter kort tid ble Øyvind videresendt til Rikshospitalet og de neste tre døgnene tilbragte familien her. Mannen som for kort tid siden hadde vært frisk og rask, lå nå i respirator på intensivavdelingen.

– Jeg var i sjokk. Fra å ha opplevd så mye glede og lykke, gikk det bare noen timer før alt var snudd på hodet.

Mange sier nei til organdonasjon: Andreas (26) døde i organkø

– Øyvind er donor

Legene fortalte at de ikke ville operere Øyvind. Hjerneblødningen var så massiv at den ikke var mulig å behandle.

– Jeg sa raskt at Øyvind er donor. Jeg syntes nesten donasjon bør være en selvfølge. Hvis du kan redde liv, så skal du gjøre det, sier Thea.

Og Øyvind kunne redde liv. For i 2009 hadde Dag W. Sørensen startet et pilotprosjekt sammen med transplantasjonskoordinator Stein Foss. Siden den gang har Oslo Universitetssykehus (OUS) gjennomføre ti organdonasjoner fra pasienter med alvorlig hodeskader som er død av varig hjertestans.

Øyvind Pedersen var en av dem. 60-åringen var den andre i Norge som donerte bort organene sine med denne metoden.

Foss og Sørensen understreker at de ikke re-innfører metoden eksplisitt for å skaffe flere donorer.

– Vi ønsker at metoden skal bli et naturlig tilbud for intensivpasienter ved livets slutt. Det er mange familier som kommer til å bli spurt, og mange pasienter som vil bli transplantert, med organer fra denne metoden, sier Foss.

Les også: Elisabeth (27) ga bort pappas organer

<p>VIKTIG OPPFØLGING: Thea vil gjerne takke sykepleiere og leger ved medisinsk intensiv avdeling ved Rikshospitalet for all omsorg som ble vist familien da de var på Rikshospitalet. Hun vil også takke donorteamet ved Ullevål/Rikshospitalet for god informasjon i forkant og oppfølging etter Øyvinds død. Her er Thea sammen med donoransvarlig lege på Ullevål sykehus Dag W. Sørensen.</p>

VIKTIG OPPFØLGING: Thea vil gjerne takke sykepleiere og leger ved medisinsk intensiv avdeling ved Rikshospitalet for all omsorg som ble vist familien da de var på Rikshospitalet. Hun vil også takke donorteamet ved Ullevål/Rikshospitalet for god informasjon i forkant og oppfølging etter Øyvinds død. Her er Thea sammen med donoransvarlig lege på Ullevål sykehus Dag W. Sørensen.

Foto: Fredrik Solstad, VG

Kunne ikke få hjelp med gammel metode

Overlege Sørensen jobber til daglig med mennesker som har så alvorlige hodeskader at ingen nevrokirurgisk behandling kan hjelpe dem.

– Livet deres står ikke til å redde, men pasienten har kanskje gitt uttrykk for at de ønsker å være donor. Det å ikke kunne hjelpe dem, har gjort inntrykk på meg.

– Med den vanlige metoden hadde vi ingen mulighet til å tilby donasjon. Men nå har vi muligheten til å tilby dette til langt flere pasienter, sier overlegen.

Annenhver uke dør én i organkø: Da Marcus døde, fikk Celine et nytt hjerte

– Fint å tenke på at han kan ha hjulpet andre

Thea Bekken Pedersen opplevde at hun fikk god informasjon fra sykehuset. Legene brukte god tid på å snakke familien gjennom prosessen for den nye organdonasjonsmetoden.

Familien tok farvel med Øyvind etter at respiratoren var slått av og behandlingen trukket tilbake. De valgte å ikke gå inn igjen etter at donasjonsteamet var ferdig.

– Jeg følte at vi hadde fått god tid med ham. Jeg hadde fått ligge inntil ham om natten, og det var veldig godt. I dag føles det fint å tenke på at han kan ha hjulpet andre etter sin død. Det gjør sorgen lettere å bære.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse