Hovedinnhold

- Frykter folk skal bli livredde for å kjøpe rødt kjøtt

MINDRE AV DETTE: Rødt kjøtt skal du spise mindre av ifølge helsedirektoratet. Foto: Espen Braata
MINDRE AV DETTE: Rødt kjøtt skal du spise mindre av ifølge helsedirektoratet. Foto: Espen Braata
(VG Nett) Klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius mener helsemyndighetene har gjort mye bra med sine nye kostholdsråd, men advarer folk mot å slutte å spise rødt kjøtt.

Denne saken handler om:

DETTE ER DE NYE KOSTRÅDENE

  • Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær om dagen. Hver porsjon bør tilsvare 100 gram. Poteter inngår ikke lenger blant de fem. Heller ikke belgvekster som bønner, linser, frø eller krydder.
  • I tillegg til de fem – anbefales en liten neve usaltede nøtter om dagen.
  • Spis grove kornprodukter som til sammen gir 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn hver dag. Dette kan for eksempel være to tallerkener havregrøt.
  • La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Begrens inntaket av helmelk, fløte, fet ost og smør.
  • Spis fisk til middag to eller tre ganger hver uke, tilsvarende 300-450 gram i uken. Bruk også fisk som pålegg. 200 gram av denne fisken bør være fet fisk.
  • Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
  • Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
  • Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagingen og på maten.
  • Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
  • Velg vann som tørstedrikk.
  • Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. Bruk minst 30 minutter hver dag til fysisk aktivitet tilsvarende hurtig gange.

Mandag la helsemyndighetene frem sin nye rapport om kostråd for å forebygge sykdommer. Dette er ikke råd for spesielle grupper, men for befolkningen som helhet for å unngå kroniske lidelser.

Begrens porsjonene med rødt kjøtt gjennom uka, er et av de nye kostholdsrådene. Årsaken er studier som viser sammenheng mellom rødt kjøtt og økt forekomst av spesielt tykktarmkreft.

- Halvparten av befolkningen spiser mer rødt kjøtt enn vi anbefaler, sa professor Rune Blomhoff, som har ledet arbeidet med kostholdsrådene.

Ifølge disse rådene bør vi begrense inntaket av rødt kjøtt til 500 gram per uke. Nå er også svinekjøtt, i tillegg til storfe og lam, inkludert i rødt kjøtt-listen.

Se flere råd i faktaboksen

Les også: Mindre rødt kjøtt og mer grønnsaker og frukt 

HJELP HVERANDRE Å SPISE SUNT:Send inn dine sunne favorittoppskrifter her! 

Klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, som blant annet har skrevet boken «Spis deg frisk», mener at helsemyndighetene har gjort en veldig god jobb, men hun stusser litt ved kjøttrådene.

- Jeg er litt redd for at folk skal bli livredde for å kjøpe rødt kjøtt. Det er jo den beste kilden til jern. Jeg er redd for at folk kutter det helt ut, sier hun til VG Nett.

Borchsenius mener det ikke er tvil om at helsedirektoratet har gjort en grundig og omfattende jobb der de har gått gjennom store mengder litteratur.

- Jeg syns det er bra at de gir råd om å velge langsomme karbohydrater fremfor raske, at de åpner opp for muligheten til å velge belgfrukter og fullkornspasta istedenfor den tradisjonelle poteten, og at de råder oss til å få i oss magre melkeprodukter hver dag, sier hun og legger til:

- Ideelt sett burde man hatt kostholdsråd tilpasset enkeltgrupper, slik at det hadde vært egne råd for barn, overvektige, eldre osv, men det vil være en enorm jobb, og per i dag har man vel heller ikke nok forskning til å kunne lage slike differensierte kostholdsråd.

Artikkelen fortsetter under bildet.

POTETEN: Professor Rune Blomhoff kunne fortelle oss i dag at poteten ikke lenger er godt nok for fem om dagen. Foto: Scanpix
POTETEN: Professor Rune Blomhoff kunne fortelle oss i dag at poteten ikke lenger er godt nok for fem om dagen. Foto: Scanpix


- Bidrar ikke til å løse store problemer

Professor i ernæring Birger Svihus UMB mener at helsemyndighetene har lagt for stor vekt på epidemiologiske undersøkelser (altså det som har med sykdomsutbredelse å gjøre), og at det er for få konklusjoner basert på klassisk ernæringsfaglig kunnskap.

- Man sier for eksempel at man ikke kan si noe om poteten, fordi man ikke vet hvordan poteten henger sammen med det helsemessige. Da må man tillate seg å bruke ernæringskompetansen man har og resonere seg til hvilke effekt potetene har, sier Svihus som generelt er kritisk til denne typen kostholdsråd.

- Jeg har ikke tro på generelle kostholdsråd. Det er greit at man skal spise variert, spise mye grønnsaker. Men når det gjelder energitetthet, og hvor mye man skal spise av det, så vil det basere seg på hvor stor fysisk aktivitet man er i. Petter Northug for eksempel ville hatt stort behov for mat med stor energitetthet, sier han.

Svihus mener at de nye kostholdsrådene ikke bidrar til å løse de store ernæringsrelaterte problemene vi har i dag, som fedme, overvekt og diabetes 2.

- Det nevnes jo, men det er faglig svakt fundamentert, sier han.

Svihus stiller seg også undrende til at helsemyndighetene kan trekke så bastante konklusjoner angående rødt kjøtt.

- Det er veldig fokusert på kreft i dette tilfellet. Man vet jo ikke hva det skal være i kjøttet som skaper kreft. Jeg mener materialet er for svakt til å trekke slike konklusjoner, sier Svihus og avslutter før han legger på røret med henvisning til at myndighetene ikke lenger regner poteten som en del av fem om dagen.

- Da får jeg fortsette å koke potetene mine.

- Mer fokus på matlaging

Hele Norges matmor Ingrid Espelid Hovig kaster seg også inn i kostholdsråddebatten. Hun syns mange av rådene er gammelt nytt, men syns det er litt synd at man ikke lenger vil ha poteten som en del av fem om dagen.

- Nå er det jo ikke slik at potetene er ute av kostholdsrådene, så det er jo veldig bra om man likevel får til fem om dagen med frukt og grønt, og får poteten som en sjette, sier Espelid Hovig.

Det matmoren savner i rapporten fra helsedirektoratet er et avsnitt om gleden ved å lage mat.

- Det er klart at det å lage mat er viktig for helsen. Man skal jo helst ikke bruke så mye ferdigmat, og det å lage maten selv gjør jo sitt til at man bruker mer grønnsaker. Dessuten er det en fin ting å lage mat sammen, få inn litt grønnsaker og urter, som er viktig også fra et vitaminsynspunkt. Det er viktig å få folk til å spise mat, og det å sitte sammen rundt et matbord og snakke sammen er den måten man får appetitt. Det å snakke sammen gir også glede rundt maten, sier Hovig.

Hennes viktigste kostholdsråd til den norske befolkningen er følgende.

- Som gammel holder jeg på frokosten som veldig viktig måltid. Det vil jeg også anbefalte andre å gjøre, sier Fjernsynskjøkkenets dronning.

MATMOR: Ingrid Espelid Hovig mener myndighetene bør vise folk gleden ved matlaging. Her er Norges matmor med stjernekokken Gordon Ramsay under Gladmatfestivalen i Stavanger i fjor. Foto: Scanpix
MATMOR: Ingrid Espelid Hovig mener myndighetene bør vise folk gleden ved matlaging. Her er Norges matmor med stjernekokken Gordon Ramsay under Gladmatfestivalen i Stavanger i fjor. Foto: Scanpix

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse