Hovedinnhold

180 kreftpasienter i opprop: Krever ny vurdering av livsviktig medisin

<p>SKUFFET: Finn Helge Quist krever ny behandling av et legemiddel som kan forlenge livet til dødssyke benmargskreftpasienter, etter avslag i Beslutningsforum. </p>

SKUFFET: Finn Helge Quist krever ny behandling av et legemiddel som kan forlenge livet til dødssyke benmargskreftpasienter, etter avslag i Beslutningsforum. 

Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix
Norske benmargskreftpasienter raser over avslaget på den livsviktige medisinen Ixazomib. – Det handler om liv og død, sier initiativtager Finn Helge Quist.

Denne saken handler om:

I et klagebrev til Helsedirektoratet og Legemiddelverket krever 180 norske benmargskreftpasienter ny behandling av medikamentet Ixazomib (Ninlaro), etter at det fikk avslag i Beslutningsforum i desember. 

«Det er påfallende at andre land ser nytten av medikamentet, mens norske helsemyndigheter avslår det samme medikamentet med henvisning til at det ikke er kostnadseffektivt,» skriver initiativtager Finn Helge Quist i brevet, som er signert av syke pasienter fra hele Norge. 

I en serie artikler setter VG fokus på det todelte helsevesenet innen kreftbehandling

* 60 prosent mener vi har et todelt helsevesen, der din personlige økonomi har betydning for hvor god behandling du får. Det viser helsepolitisk barometer for 2017.

* I Norge kan velopplyste kreftpasienter med penger kjøpe seg bedre behandling, sier spesialist i onkologi Arne Berg.

* Bjørg Dalen er en av dem. Hun betalte 300.000 kroner for immunterapi.

* En løsning på problemet kan være bedre tilgang til kliniske studier. Området blir omtalt som «underprioritert» i Norge.

* helseminister Bent Høie (H) har satt ned en arbeidsgruppe i helsedepartementet som skal se på tiltak for å gjøre kliniske studier og utprøvende behandling mer tilgjengelig.

* Det foregår en hemmelig priskrig i kulissene når nye medikamenter skal godkjennes. 

* Det liker ikke norske leger. I et bekymringsbrev til helseministeren skriver landets fremste på kreft at Norge bruker "urimelig" lang tid på å godkjenne nye medisiner.

– Vi har fått nok, det handler om liv og død. Dette er vårt opprør mot Beslutningsforum, sier initiativtager bak klagebrevet, Finn Helge Quist. 

Se også: Norges fremste kreftleger i brev til Bent Høie: «Urimelig» lang ventetid på nye medisiner

Bitter strid

De to siste årene har fire nye medikamenter mot benmargskreft vakt oppmerksomhet. Alle brukes i land som Danmark og Tyskland. I Norge er kun to tilgjengelig ved offentlige sykehus. 

Det har skapt sterke reaksjoner. I juli sendte norske kreftleger et bekymringsbrev til Bent Høie om tilgang på nye medisiner. 

Nå følger pasientene opp med sitt eget klagebrev:

«Jeg har inntrykk av at myndighetene ikke alltid forstår at for mennesker med alvorlig og livstruende sykdom er tiden en faktor,» står det i brevet.

– Det er feil å behandle døende mennesker på denne måten og vi krever ny behandling av saken, sier Quist til VG.

Bakgrunn: Hemmelig priskrig om superdyre kreftmedisiner – slik foregår spillet i kulissene

Stor effekt på alvorlig syke

Fordi benmargskreftpasienter kan bli resistente mot medisiner etter en periode, trenger legene flere medisiner å spille på. 

Hovedfordelen med Ixazomib er at medikamentet kan tas i tablettform, sier forsker og leder av Oslo myelomatosesenter ved Oslo universitetssykehus, Fredrik Schjesvold. 

Dermed slipper pasienter som bor langt unna sykehus å oppsøke lege en til to ganger i uken. 

Les også: Den livsforlengende brystkreftmedisinen Kadcyla endelig godkjent i Norge

<p>OPPROP: I august 2017 demonstrerte kreftsyke og pårørende foran Stortinget i Oslo for godkjenning av livreddende medikamenter for bruk på norske sykehus. </p>

OPPROP: I august 2017 demonstrerte kreftsyke og pårørende foran Stortinget i Oslo for godkjenning av livreddende medikamenter for bruk på norske sykehus. 

Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

– Legemiddelprisen er svært høy

Ixazomib er godkjent i flere europeiske land, blant annet England. Det er sjeldent engelske myndigheter godkjenner et medikament før Norge, men i denne situasjonen har de godkjent behandlingen for pasienter som har fått minst to tidligere behandlinger, inkludert en høyrisikogruppe.

Fakta om medikamentet Ixazomib:

* Medikamentet Ixazomib er produsert av firmaet Takeda. 

* Medikamentet Ixazomib brukes i behandling av alvorlig syke pasienter med benmargskreft. 

* Medikamentet er allerede godkjent i land som England og Danmark.

Norske myndigheter har så langt ikke ønsket å vurdere høyrisikopasienter alene, selv om studier viser at disse pasientene har spesielt stor nytte av medikamentet.

– Behandlingen har like god effekt på høyrisikopasienter som andre pasienter, noe som er uvanlig, sier Fredrik Schjesvold til VG.

Hva er QALY? 

* Staten beregner et godt leveår (QALY) ved å sammenligne helsemessig effekt av en medisin med pris og alvorlighetsgrad av sykdom. Ved å sammenligne disse faktorene kan staten regne ut hva et godt leveår for en pasient på en gitt medisin er verdt, og hva det vil koste staten å ha den medisinen tilgjengelig i det offentlige. 

* Beslutningsforum pleier ikke å godkjenne legemidler med QALY over 800.000 kroner.

* Grunnlaget for denne beregningsmåten er omstridt, men har den vunnet innpass i medisinsk evalueringsforskning de senere årene. Norge er blant landene som bruker metoden. 

I sin metodevurdering har Statens legemiddelverk konkludert med at kostnadene per vunnet kvalitetsjusterte leveår (QALY) er «vesentlig høyere enn hva som regnes som kostnadseffektiv behandling». (Se faktaboks)

Seksjonssjef Kristin Svanqvist i Legemiddelverket sier det kan være mulig å vurdere legemiddelet på nytt til høyrisikogruppen.

– Legemiddelet har effekt, men legemiddelprisen er svært høy i forhold til effektstørrelsen, sier Svanqvist til VG. 

Produsenten Takeda opplever at norske myndigheter har «svært høye» krav til dokumentasjon i denne saken, sier kommunikasjonsdirektør Brita Sangholt.

– De aksepterte ikke å gjøre en analyse for de pasientene som har høy risiko eller pasienter som har fått minst to tidligere behandlinger, sier Sangolt.

– Hvis myndighetene hadde åpnet for en diskusjon om pris i behandlingen av subgruppene, hadde det vært et godt utgangspunkt for å finne en løsning.

Les også: Kreftsyke Ann Kristin betalte en halv million for behandling privat

Krever bedre dokumentasjon

Legemiddelprodusenten må levere mer dokumentasjon på effekt før norske myndigheter kan vurdere medikamentet på nytt, sier leder av Beslutningsforum, Lars Vorland, til VG.

– Effekten av legemiddelet på beinmargskreft er usikker. Resultatene er basert på umodne data. I tillegg kommer at legemiddelet er priset svært høyt. Derfor måtte Beslutningsforum for nye metoder si nei til legemiddelet, sier Vorland. 

Til dette svarer Takeda:

– Legemidler har ofte ulik effekt på ulike pasientgrupper og derfor ulik kostnadseffektivitet. Vi har hele tiden vært innstilt på å forhandle om prisen på ixazomib slik at prisen blir akseptabel for myndighetene og at de pasientgruppene hvor det medisinske behovet er størst, kan få medisinen, sier Sangolt. 

Firmaet sier de ser på mulighetene for å sende en ny søknad til vurdering, men at det kan ta tid.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse