I HODET: Kiloene legger seg på kroppen, men løsningen ligger i hodet.

Vekten sitter i hodet

Gruppeterapi for slanking

Hva hindrer deg fra å gå ned i vekt? Sliter du med følelsesmessig motstand mot å endre livsstil? Har du for dårlig selvbilde?

Nina Schmidt
ARTIKKELEN ER OVER 13 ÅR GAMMEL

Mange overvektige mennesker sliter med mye mer enn matlysten, forteller psykolog Anne Gro Innstrand ved Engen psykologsenter i Bergen. I ett år nå har hun og en kollega arbeidet med gruppesamtaler med overvektige i et prosjekt de kaller "It's all in your head" (alt sitter i hodet).

PSYKOLOG Anne Gro Innstad.

Siden oppstarten på nyåret i fjor har om lag førti overvektige mennesker i Bergen deltatt, og forsøkt å få bukt med både de bevisste og ubevisste tankene og følelsene som har hindret dem fra å gå ned i vekt.

- Vi fokuserer på de endringene som må til. Vårt fokus er å komme frem til hva som hindrer hver enkelt person fra å gå ned i vekt, sier Anne Gro Innstrand.

Før gruppen, som består av åtte personer, møtes første gang, har hver enkelt vært inne til en samtale, der man sammen med psykologene setter opp en behandlingsplan med mange delmål.

- Planen fokuserer både på ernæring og fysisk aktivitet, men det psykologiske er viktigst. De aller fleste vi har jobbet med har vært overvektige hele livet, og de fleste døyver sine følelser med mat, og bruker spising som en siste utvei. Et fellestrekk er at man ikke klarer å sette grenser for seg selv.

Motstand mot endring

Å snakke om hvordan man kan bli mer tydelig i forhold til egne behov er viktig.

- Vi snakker om å våge å erkjenne sine egne følelser, og ta konsekvensene av dem. Vi jobber også med motstanden hver og en har mot endring, noe som gjerne er en tøff prosess å ta tak i. I trygge omgivelser, der alle har tillit til hverandre og kan bruke hverandre mest mulig, forsøker vi å sette ord på hva denne motstanden egentlig består av.

- Mye kommer frem. For eksempel redsel for å hevde seg selv. Redsel for å sette grenser for andres krav. For mange handler dette om et grunnleggende dårlig selvbilde, med mye skamfølelse knyttet til egen kropp, sier Anne Gro.

For eksempel kan én person ha vært på Ebeltoft kurssenter i Danmark og greid å kvitte seg med 25 kilo. Men personen klarer ikke å forene denne prestasjonen med sitt dårlige selvbilde, som kanskje har vært underutviklet helt fra barnsben av; mange har for eksempel vært mobbet på skolen.

- Å ta inn over seg at man faktisk har mestret å gå ned 25 kilo, blir umulig. Derfor går vekten rett opp igjen. Derfor snakker vi mye om mestring, om å lære seg å tro på seg selv, sier hun.

Fem kilo spiller ingen rolle

Resignasjon er et annet tema som ofte diskuteres.

- Dersom vekten din bikker over 100 kilo, og du kanskje begynner å nærme deg 150 kilo, så spiller en fem kilos vektøkning liten rolle. Om du tenker slik, har du resignert. Å snu denne tankegangen er kjempeviktig.

- Svart-hvitt tenkning av typen "enten er jeg kjempeflink" eller "jeg spiser alt jeg kommer over" er også utbredt blant mange sterkt overvektige. Hver eneste dag du klarer å la være å resignere, og lar være å tenke svart/hvitt, er en investering i deg selv, og en bra dag.

Paradoksalt nok snakker mange av deltagerne om det de opplever som fordeler med overvekt.

- For eksempel at du kan bruke vekten til å gjemme deg, eller at maten er en god trøst, og at å spise er en flukt fra alt som er vanskelig. Mat brukes til å døyve vonde følelser. Å være mett, er lettere enn å være trist, sier Innstrand.

Vil ikke la fiende vinne

Dessuten opplever mange at dersom de blir tynne, så har de kapitulert.

- De fleste som har vært langtidsovervektige har fått høre at "nå må du bli tynn", eller "jeg tok med litt slankemat til deg", eller "nå må du virkelig begynne å slanke deg". Alle disse kommentarene og påminnelsene om overvekten, kan faktisk bare styrke den overvektiges identitet som nettopp overvektig.

- Dersom han eller hun blir tynn, har man gått over til fiendes parti! Denne tankegangen må det jobbes med. Hver enkelt må ta et oppgjør med tankene som bidrar til å opprettholde overvekten, sier Innstrand.

Alle disse følelsene; flukten, trøsten, gjemmestedet - må erstattes av noe annet. I gruppeterapien kan deltagerne lene seg mot hverandre.

- Noen av deltagerne hos oss har gått ned en del i vekt, særlig de som har kombinert vårt opplegg med hjelp fra fastlege, og gjerne fra ernæringsfysiolog, sier psykologen.

Utsetter livet

Men ikke alle går så mye ned i vekt i løpet av de ti ukene gruppeterapien varer, medgir hun.

- Vi kan hjelpe folk å bli bevisst i forhold til hva som hindrer folk fra å gå ned i vekt. Men vi er ikke eksperter på ernæring og fysisk aktivitet. Derfor er det lurt å få hjelp videre fra fastlegen, eller fra gode slankeopplegg, sier Innstrand.

Mange overvektige mennesker utsetter livet til etter at de har slanket seg, forteller hun.

- De sier at når de bare har gått ned i vekt, så skal de begynne på dansekurs, eller gå en tur på byen med partneren sin. I terapien ønsker vi å utfordre den enkelte til å leve livet hver dag. På sikt tror vi at å la være å utsette hyggelige aktiviteter og gjøremål kan bidra til vektreduksjon og sunnere livsstil, sier Anne Gro Innstrand.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder