BEKYMRET: Forskningsdirektør i Helse Bergen, Bjørn Tore Gjertsen, tror den nyeste og dyreste behandlingen mot alvorlig sykdom bare vil være tilgjengelig i det private i fremtiden.
BEKYMRET: Forskningsdirektør i Helse Bergen, Bjørn Tore Gjertsen, tror den nyeste og dyreste behandlingen mot alvorlig sykdom bare vil være tilgjengelig i det private i fremtiden. Foto: Klaudia Lech, VG

Private sykehus satser på rådyr kreftbehandling: – Skaper et todelt helsevesen

HELSE

Private aktører kan tilby ny, innovativ behandling lenge før det blir tilgjengelig i det offentlige, viser en kartlegging VG har gjort.

Publisert: Oppdatert: 07.08.18 11:52

– Det skaper et todelt helsevesen, sier forskningsdirektør i Helse Bergen, Bjørn Tore Gjertsen, til VG.

Gentesting er et eksempel på hvordan privat helsevesen raser fra det offentlige når det kommer til ny, innovativ medisin (se fullstendig liste nederst i saken).

Ved å kartlegge genetiske særtrekk i en kreftsvulst kan legene tilpasse behandlingen til den enkelte pasient sin sykdom – istedenfor å følge standardbehandling. Dette kalles gentesting.

Metoden gir økt overlevelse, mindre bivirkninger og bedre behandling, skal vi tro forskerne.

– Stadig flere får utført en gentest i det private. Noen pasienter med uhelbredelig sykdom kommer til oss med informasjonen, og ønsker råd og hjelp. Det er et økende problem, sier Gjertsen.

I dag brukes noen gentester i kliniske studier, men veldig få pasienter får tilbud om dette. Samtidig tilbyr stadig flere private aktører slik testing, forteller han.

– I Norge har vi samlet sett få studier å tilby pasientene innen dette feltet. Selv om en gentest vanligvis ikke vil forandre sykdomsbildet, vil den kunne tilby nyttig informasjon og utgjøre en stor forskjell for noen pasienter.

LES OGSÅ: Privat-lege gentester norske pasienter for 80.000 kroner

Den private helse-boomen

– Internasjonalt kommer dette med full kraft, noe vi har advart norske leger mot en stund. Egentesting for medfødte, alvorlige og genetiske sykdommer er det aller nyeste, sier Asbjørg Stray-Pedersen. Han er leder av Norsk forening for medisinsk genetikk, som er en del av Legeforeningen.

Testing for medfødte tilstander er strengt regulert i Bioteknologiloven,
men for gentesting av svulstvev er det fritt frem for private aktører, forteller hun.

– Den type testing kan skape en todeling av helsevesenet, ved at pasienter kan få gentestet seg privat og kjøpe sin egen, målrettede medisin.

Gentesting blir billigere og enklere, men de færreste norske sykehus har fått mulighet til å bygge opp infrastrukturen til å kjøre slike analyser, forteller hun.

– Det skjer en revolusjon innen kreftgenetikk. Hvis ikke norske sykehus får instrumentene og utstyret på plass, havner vi bakpå, sier Stray-Pedersen.

Mosaic Medical, som VG har skrevet om her, er en av de private aktørene i Norge som tilbyr gentesting innen kreft. For 80.000 kroner lover en gentest å finne perfekt behandling til din svulst. Prøvene analyseres ved et laboratorium i USA.

Siden starten av 2017 har medisinsk direktør ved Mosaic Medical, Dagfinn Øgreid, testet rundt 125 norske pasienter.

– I offentlig onkologi har man dessverre ennå ikke tatt i bruk den fremste teknologien, som kan bidra til best mulig persontilpasset behandling for uhelbredelig kreft, sier Øgreid til VG.

SE OGSÅ: Fremtidens kreftmedisin – disse behandlingene gir håp

– Kommer for fullt

I Norge tilbyr de fleste private aktørene som har startet med gentesting, også behandling. Problemet oppstår når private aktører leverer genanalyser, og henviser til det offentlige for behandling, forteller Gjertsen.

– Etter hvert tror jeg de dyreste behandlingene bare vil være tilgjengelig privat. Det har vært slik i mange år, men det har i liten grad vært mulig å vise at de som har råd til kostbar, innovativ behandling lever lenger.

Enkelte utenlandske selvtestfirmaer selger noen av de samme sykdomstestene som helsevesenet bruker, for eksempel test for arvelig brystkreft.

Også tester for alvorlig sykdom som det ikke finnes noen kur mot, som Alzheimer og Parkinsons sykdom, tilbys på utenlandske nettsider.

En utfordring ved et slikt internasjonalt marked er at det finnes en rekke ulike varianter av en genfeil. Bedrifter som for eksempel tilbyr selvtester for brystkreft fra USA, undersøker ikke nødvendigvis for de variantene som er mest vanlige i Norge.

Satser på ny kreftbehandling

På privatsykehuset Aleris satser de tungt på moderne kreftdiagnostikk- og behandling, blant annet gentesting. Kombinert med stadig nye kreftmedisiner, vil denne metoden gjøre at mange kreftpasienter får flere behandlingsalternativer, forklarer fagansvarlig onkolog, Marius Normann.

Men det koster. Aleris tilbyr to ulike gentester, og prisen er fra 69.000 kroner til 89.000 kroner.

Tilbudet om gentesting ble etablert for noen måneder siden, og så langt har de testet ti personer. Ifølge privatsykehuset øker etterspørselen betydelig etter hvert som tilbudet blir bedre kjent.

– Gentesting et fantastisk nytt verktøy, som i en del tilfeller gir behandlingsmuligheter man ellers ikke ville hatt mulighet til. En metaanalyse basert på flere ulike studier viser at rundt 15–20 prosent av pasientene som får en slik test, får klinisk nytte av en behandling de ellers ikke ville fått om de ikke hadde blitt gentestet, sier Normann til VG.

Aleris har hatt tilbud om immunterapi siden oktober 2015, og har behandlet 250 pasienter på tre år. Sykehuset tilbyr immunterapi mot eggstokkreft, lungekreft, blærekreft og føflekkreft.

Privatsykehuset opplyser at de fleste pasientene betaler for behandling fra egen lomme. I juli var rundt 30 prosent av pasientene dekket fra helseforsikring.

– Ofte ser vi at det offentlige etter hvert kjøper diagnostikk og behandlingsplasser hos oss når vi først tar i bruk nye, innovative metoder, og derfor er nå ca. 45 % av kreftpasientene våre totalt sett finansiert av det offentlige. Andelen forsikringspasienter ligger på rundt 20 % hvis vi ser kreftdiagnostikk- og behandling under ett, og de øvrige betaler selv, opplyser kommunikasjonsdirektør Anita Tunold.

BAKGRUNN: Kvinner med dødelig eggstokkreft levde et halvt år lenger med immunterapi

I tillegg tilbyr Aleris ny behandling som foreløpig ikke er godkjent av Beslutningsforum:

  • Immunterapi som forebyggende tilleggsbehandling til noen føflekkreft-pasienter som har gjennomgått operasjon. Behandlingen er nylig godkjent av amerikanske legemiddelmyndigheter (FDA). I denne gruppen vil rundt 55 prosent få tilbakefall i løpet av de første 18 månedene. Med denne behandlingen vil tallet være redusert til rundt 33 prosent, viser en studie.
  • Immunterapi kombinert med cellegift i første linje til pasienter med nyoppdaget lungekreft. – Med standard behandling med cellegift for denne gruppen i dag vil rundt 40 prosent av pasientene være i live etter 18 måneder. Om man tillegger immunterapi øker overlevelsen til nærmere 70 prosent for denne gruppen, sier Normann.
  • Tabletter mot ikke-småcellet lungekreft. Såkalt proteinkinashemmer. Foreløpig ikke tilgjengelige i det offentlige. Dette er pasienter som ikke har andre muligheter, slik behandlingstilbudet er i dag. Nylig publiserte data viser at behandling har bedre effekt enn dagens standardbehandling.
  • Synergo mot blærekreft. Standard behandling av disse pasientene går ut på at kreften blir fjernet kirurgisk, etterfulgt av skylling med BCG – en tuberkulosebakterie som ikke smitter ut i resten av kroppen. Bakterien forårsaker en kraftig blærekatarr som kan forebygge tilbakefall av kreften, men behandlingen er smertefull. Synergo erstatter BCG med en type cellegift kombinert med mikrobølgestråling i blæren. Behandlingen reduserer risiko for tilbakefall og gir mindre ubehag for pasienten.
  • Gentest mot kreft: Testen identifiserer hvorvidt nye behandlingsalternativer vil egne seg for en individuell pasients krefttype. Basert på genetisk informasjon kan behandlingen skreddersys til den enkelte pasient i større grad. Eksempelvis kan nye medisiner erstatte cellegift for hele eller deler av behandlingen.
  • Blodprøve for å oppdage kreft: Testen kan oppdage lungekreft tidlig, og tilbys høyrisikopasienter. Lungekreft er den kreftsykdommen som tar flest liv i Norge, og de fleste får stilt diagnosen så sent at den ikke lenger kan kureres. Testen heter «EarlyCDT-Lung» og er foreløpig innført i USA og Storbritannia.
  • Undersøkelse med det nye sporstoffet PSMA mot prostatakreft: Denne nye metoden har vist svært lovende resultater når det gjelder å påvise mindre metastaser ved prostatakreft.

Her kan du lese mer om