I FRONT: Oddbjørn Straume og de andre forskerne og legene ved Haukeland Universitetssykehus tror på persontilpasset medisin som fremtidens kreftbehandling. Her er han i Chicago og presenterer en klinisk studie.
I FRONT: Oddbjørn Straume og de andre forskerne og legene ved Haukeland Universitetssykehus tror på persontilpasset medisin som fremtidens kreftbehandling. Her er han i Chicago og presenterer en klinisk studie. Foto: Klaudia Lech

Utvikler pille mot aggressiv kreft: Kan bremse sykdommen for spesielt syke pasienter

HELSE

CHICAGO (VG) Et norsk firma fra Bergen har utviklet en pille som kan hindre spesielt aggressive kreftformer fra å spre seg.

Publisert:

Bioteknologiselskapet BerGenBio la frem resultatene av flere studier på medikamentet Bemcentrinib under verdens største kreftkonferanse i Chicago mandag

Den lille tabletten hemmer et protein i kreftsvulsten, som kan gjøre pasienter resistente mot kreftmedisiner etter en periode. Bemcentrinib har som mål å gjøre andre medisiner, som allerede er en del av standardbehandlingen, bedre.

Så langt har firmaet satt i gang seks kliniske studier i Norge. Også studier initiert av forskere pågår, en av dem på føflekkreft på Haukeland, ledet av Oddbjørn Straume. VG møter ham under en presentasjonen av medisinen i Chicago.

– Dette er lovende, selv om det gjenstår mye arbeid med å dokumentere effekten av medisinen, sier Straume til VG.

I tillegg til Norge foregår det studier med Bemcentrinib i England, USA, Spania og Tyskland innen krefttyper som lungekreft, føflekkreft, brystkreft og leukemi, forklarer medisinsk direktør for BerGenBio, Murray Jule, til VG. Så langt er 170 pasienter involvert i studier, og rekrutteringen pågår fremdeles.

Under kreftkonferansen i Chicago presenterte firmaet en studie med bemcentinib kombinert med Keytruda. Den viste oppmuntrende resultater på behandling av pasienter med ikke-småcellet lungekreft (NSCLC), ifølge selskapet.

– Kan forebygge resistens

Mekanismene bak medikamentets suksess er komplisert, men her er en forenklet forklaring:

Cellene i kroppen vår består av flere komponenter, blant annet proteiner. Et av proteinene heter AXL. Dette proteinet responderer på stress og reagerer når cellene er under press, for eksempel hvis den utsettes for strålebehandling eller medisiner. En av AXLs oppgaver er å beskytte cellen mot stress. Det gjør den ved å endre cellens «tilstand» fra å være en statisk celle (som ikke kan flytte seg) til en celle som kan bevege seg rundt i kroppen – og på den måten «flykte» fra behandlingen.

Når cellen flykter, virker ikke lenger medisinen som rettes mot cellen. Kreftsykdommen blir resistent.

– Det er gjort mange studier på AXL som viser at proteinet kan gjøre cellene resistente mot målrettet behandling. Derfor trenger vi medikamenter som angriper ALX, sier Straume.

AXL-proteinet finnes i alle celler, men er særlig aktivt i kreftceller. Konsekvensen av AXL i kreftceller er spesielt stor, fordi den kan forverre sykdommen.

– Vi håper at medisinen skal forebygge resistens, og gjøre standardbehandlingen bedre, sier Straume, og legger til:

– Dette er ikke løsningen på kreftgåten. Med med alle fremskritt er det små steg, som etter hvert gir en bedre behandling for pasientene.

Så du? Ny genmedisin for kreft godkjent i USA – gir håp til dødssyke pasienter

Pasient: –Utrolig

Finn Otto Hansen er blant de første i verden som har fått teste den nye behandlingen til BerGenBio.

– For meg har det vært utrolig. Jeg er heldig som har tålt behandlingen så bra. I dag føler jeg meg frisk, selv om sykdommen fremdeles er der, sier Hansen til VG.

I 2008 fikk han diagnosen føflekkreft. Sykdommen var sentrert i nedre del av foten, og Hansen måtte gjennom flere operasjoner for å fjerne svulster. Men hver gang en svulst ble fjernet, dukket nye opp. Slik fortsatte det helt frem til Hansen fikk tilbud om å være med på en klinisk studie i Bergen av overlege Oddbjørn Straume.

– Selvfølgelig takket jeg ja. Den største fordelen med å være med i en studie er den regelmessige oppfølging. Jeg føler meg veldig ivaretatt, sier Hansen.

Husker du? Fremtidens medisin – dette er de mest lovende behandlingene

En revolusjon

Hansen har noen bivirkninger. Han fryser lettere og kan bli kvalm. Men de positive effektene av medisinen trumfer dette. 70-åringen kan gå lange fjellturer og trene, slik han gjorde før han ble syk, samtidig som han tar en master i historie.

Bare de siste fem årene har moderne kreftbehandling gjennomgått en revolusjon. Flere av de nye medisinene virker bedre enn stråling og cellegift, og gir mindre bivirkninger. Det gjør at pasienter som Hansen kan fungere bedre i hverdagen.

Så langt har 28 pasienter med føflekkreft vært med i studien, som har pågått i ett år. Fremover skal Oslo Universitetssykehus, Ahus, St. Olavs og Universitetssykehuset Nord-Norge også rekruttere pasienter. Det er også startet opp studier på lunge- og brystkreft.

– Det er for tidlig å si for mye om resultatene, men så langt virker medisinen godt og pasientene har få bivirkninger, sier Straume.

Les også: Spesialtilpasset behandling gir håp for kreftpasienter

– Persontilpasset behandling i praksis

Kreft er mange sykdommer med noen likhetstrekk. Hver svulst like forskjellig som oss mennesker. Hvilket organ de sitter i har ikke nødvendigvis innvirkning på hvordan de oppfører seg.

I dag vet legene at en svulst i brystet kan oppføre seg på samme måte som en svulst i lungen, heller enn en annen brystkreft-svulst. VG har tidligere skrevet om en stor norsk studie på denne type behandling.

– I studiene våre har vi et sterkt fokus på biomarkører, for å kunne skreddersy behandling til den enkelte pasient. Dermed blir medisinen persontilpasset behandling i praksis. Det er mye håp knyttet til persontilpasset behandling, men vi er ikke helt der enda. Dagens kreftbehandling er til dels persontilpasset, men det er lang vei igjen, sier Straume.

Her kan du lese mer om