Professor: 8 av 10 vet ikke at de har cøliaki

Fertilitetsekspert: En faktor vi ikke har vært så oppmerksomme på

UNDERSØKES: Screeninger viser at flere kvinner som sliter med å få barn, har uoppdaget cøliaki. Foto:Tore Meek,Scanpix

Nye studier:  Sammenheng mellom cøliaki og ufrivillig barnløshet

Kvinner som sliter med å få barn har mer enn tre ganger så stor sannsynlighet for å ha cøliaki, ifølge en ny studie. Det er også vist at ubehandlet cøliaki kan gi redusert sædkvalitet og øke risikoen for abort og tidlig fødsel.

  • Camilla Tryggestad Visjø

Artikkelen er over fem år gammel

Den ferske metastudien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Clinical Gastroenterology, og viser at infertile kvinner har 350 prosent større sannsynlighet for å ha cøliaki. Kvinner med «uforklarlig» barnløshet, har seks ganger større sannsynlighet for å ha cøliaki.

– Vårt hovedfunn er at cøliaki opptrer hyppigere hos de med infertilitet enn hos normalbefolkningen. Men siden dette er basert på observasjonsstudier, vet vi ikke om det er cøliakien som gir infertilitet eller om det er en felles utløsende faktor. Tallene er ikke overraskende, men bekrefter eksisterende kliniske observasjoner, sier Tor A. Strand.

Lege: Aldri tenkt på å teste for cøliaki

Han er lege og professor ved Sjukehuset Innlandet og Universitetet i Bergen, og gjennomførte studiens statistiske analyser. Også forskere fra New Delhi i India og Harvard Medical School i USA, står bak studien. Både personer med ubehandlet og behandlet cøliaki er inkludert.

LES OGSÅ: Ny fruktbarhets-teknikk testet på mennesker

– Som lege har jeg aldri tenkt på å teste for cøliaki hos dem som sliter med å få barn. Studien viser en interessant sammenheng, og åpner kanskje for at man bør sjekke for cøliaki hos dem som er barnløse, og for barnløshet hos dem som har cøliaki, sier Strand.

To andre meta-studier publisert i 2014, viste lignende sammenhenger. I den ene studien, publisert i tidsskriftet Human Reproduction, fant forskerne at sannsynligheten for å ha cøliaki om man var infertil, var fem ganger større.

I den andre studien, publisert i Archives of Gastroenterology, konkluderte forskerne med at udiagnostisert cøliaki er en risikofaktor for barnløshet. Kvinner som søker medisinsk hjelp for barnløshet, burde derfor bli sjekket for denne sykdommen, mener forskerne.

Antistoffer kan skade embryo og mor

Ifølge indremedisiner og kostholdsekspert Fedon Lindberg, er dette forholdsvis ny viten.

KOSTHOLDSEKSPERT: Ifølge indremedisiner Fedon A. Lindberg har infertilitet mange årsaker utover det som er allment kjent. Foto:Erik Hannemann,VG

– Det er først nå det siste året at man har sett store og gode metaanalyser, som viser samme sammenheng, sier Lindberg til VG.

– Hva trekkes frem som mulige årsaker til at cøliakere kan ha problemer med å få barn?

– Man har sett for seg to hovedteorier, enten kronisk næringsmangel på grunn av cøliaki eller autoimmune mekanismer. Man lager antistoffer mot gluten, og forskerne mener at disse antistoffene binder seg til et lag med celler hos embryoet og skader den fremtidige morkaken. Disse antistoffene kan også skade strukturen i livmorcellene hos mor. Antistoffene kan altså potensielt skade både embryoet og moren.

Han mener infertilitet har mange årsaker ut over dem som er allment kjent, og som man blir testet for i dag.

– Både næringsmangel og autoimmune sykdommer er veldig utbredt, så vel som kroniske infeksjoner og tungmetallbelastning. Man vet også at fettsyrebalanse har mye å si for fertilitet og normalt svangerskap.

Mener infertile bør sjekkes for cøliaki

Funnene viser at det kan være aktuelt å undersøke infertile for cøliaki, både kvinner og menn, ifølge Lindberg.

– En cøliaki-undersøkelse er rimelig og enkelt å ta, men det er ikke rutine å teste ufrivillig barnløse for dette. Får man positivt utslag på en slik test, kan man følge en glutenfri diett, og løse problemet.

Han mener det er tenkelig at både cøliaki og andre matintolleranser som fører til immunreaksjoner kan hemme fertilitet gjennom kronisk betennelse. Han peker blant annet på ikke-cøliakisk glutenintoleranse.

– Mitt resonnement er at hvis det er slik at det er immunreaksjoner eller autoimmune reaksjoner som medfører betennelse, og er en potensiell mekanisme bak uforklarlig fertilitet, så kan det godt være at andre intoleranser som fører til slike reaksjoner, også kan gi problemer med å få barn.

– Ikke overraskende

Professor Trond S. Halstensen ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo, er ikke overrasket over funnene.

– At barnløse har 3 og 4 ganger så stor sannsynlighet for å ha uoppdaget cøliaki, er ikke usannsynlig, men ulike undersøkelser har funnet alt fra ingen økning i Nederland til 5,9 prosent i USA.

Han poengterer at det er stor forskjell på dem som har diagnosen cøliaki, men er blitt friske på glutenfri kost, og de som har udiagnostisert cøliaki, og dermed sykdommen.

– Ved å spise glutenfritt, blir man frisk, slik at man ikke vil ha problemer med å få barn som følge av sykdommen. Dette er vist i vitenskapelige undersøkelser hvor det kun er kvinner med udiagnostisert cøliaki som har problemer med fertilitet.

Data fra andre nordiske land kan tyde på at mellom 1–3 prosent av befolkningen har cøliaki. I svært mange tilfeller er man ikke selv klar over at man er syk. Ifølge Halstensen, er det trolig 70-90 prosent som har cøliaki men ikke er diagnostiserte.

PROFESSOR: Mange med cøliaki vet ikke at de har det, ifølge professor Trond S. Halstensen ved UiO. Foto:UiO,

– Mange kjenner ikke hva som er cøliakiplagene før de har gått på en glutenfri kost. Man kan tro at det er vanlig å være så sliten som man kanskje er, eller ha de mageplagene man har, sier Halstensen.

– Økt forekomst blant infertile

Ifølge professoren viser undersøkelser at opptil seks prosent av infertile uten kjent årsak, hadde udiagnostisert cøliaki, mens andre undersøkelser ikke påviser økt forekomst.

– Dette varierer fra land til land, men tallene tyder absolutt på at det er en økt forekomsten av ubehandlet, uoppdaget cøliaki blant infertile, sier han.

Han er enig med Lindberg om at man bør innføre en rutinemessig screening for cøliaki hos infertile.

– Har man ikke helt klare mage- og tarmplager, så tenker som regel ikke legen at man kan ha cøliaki. Mange leger har ikke forståelse for hvor ulikt cøliaki kan utarte hos ulike mennesker. Ubehandlet, øker cøliaki risikoen for en andre sykdommer, og hos barn kan det være en potensielt dødelig tilstand.

Halstensen minner også om at man kan kjøpe cøliakitest på apoteket.

– Skal man teste seg for cøliaki, er det imidlertid viktig å ikke prøve seg på et glutenfritt kosthold i forkant. Da kan man ende opp med å ha behandlet seg selv og ikke få utslag på testen.

Han mener det ikke finnes grunnlag for å kunne si at også personer med andre matintoleranser, for eksempel ikke-cøliakisk glutensensitivitet, kan ha infertilitetsproblemer.

– Cøliaki kan gi redusert sædkvalitet

Gynekolog og medisinsk ansvarlig ved fertilitetsklinikken Medicus, Terje Sørdal, lar seg heller ikke overraske over funnene i studien.

VET FOR LITE: Ifølge Gynekolog og medisinsk ansvarlig ved fertilitetsklinikken Medicus, Terje Sørdal, er man vært for lite opptatt av cøliaki som en faktor i barnløshet-problematikken. Foto:,Medicus

– Dette er ikke så allment kjent, og vi vet nok fortsatt for lite om det. Det er en faktor jeg ikke tror vi har vært nok oppmerksomme på. Cøliaki kan også gi større risiko for abort og for tidlig fødsel.

– Bør det innføres rutinemessig sjekk for cøliaki hos ufrivillig barnløse?

– Ikke for alle. Vi har barnløshet som blant annet skyldes endometriose eller skade på egglederne. Her er det nok ikke nødvendig. Men når vi snakker om de som er «uforklarlig» barnløse, bør man sjekke for cøliaki og hos par med flere spontanaborter. Hos menn kan cøliaki gi redusert sædkvalitet.

– Man bør kanskje lage en algoritme for i hvilke tilfeller man bør sjekke for cøliaki, ut fra pasientopplysninger og funn ved utredning av barnløshet.

Fikk barn ved å legge om kosthold og livsstil

Om man har slitt lenge med å få barn, råder Fedon Lindberg til å gå gjennom en optimaliseringsprosess før man eventuelt prøver assistert befruktning, som er en dyr, lang og belastende prosedyre.

– Prøv å finne ut om du mangler viktige næringsstoffer, om du kan forbedre kostholdet og livsstilen, gå ned eller opp i vekt hvis vekten er unormal, sove bedre og stresse mindre. Det handler mye om å tenke helhetlig.

– Jeg vil også anbefale de som vil bli gravide, til å ta multivitamin- og mineraltilskudd og sørge for å få i seg nok D-vitamin og omega 3-fettsyrer.

LES OGSÅ: Norges første prøverørsbarn fikk prøverørsbarn

Lindberg har hatt to unge par med uforklarlig infertilitet, som begge etter detaljert testing og seks måneders radikale endringer i kosthold og livsstil, begge fikk barn.

– De hadde hatt flere mislykkede forsøk med assistert befruktning, og fant ikke ut hva som var galt. Vi undersøkte hva de manglet og gjorde flere avanserte prøver for ernæringsstatus. Vi testet også for tungmetallbelastning. Begge ble behandlet med en prosess med middelavskosthold som hadde lite bearbeidet mat og mat med lav glykemisk belastning.

– Vi justerte også på fettsyrene og tilførte noen kosttilskudd. Samtidig fikk de råd om bedre søvn og stressmestring, og etter seks måneder, skulle de avslutte med tre ukers ferie. Vi vet at mange blir gravide under ferier, fordi stressnivået går ned. Begge parene ble gravide.

Mer om

  1. Helse
  2. Barn og unge

Flere artikler

  1. Pluss content

    – Ingen grunn til å spise glutenfritt dersom du ikke har glutenintoleranse: Eksperter: Du kan legge på deg av glutenfritt

  2. Pluss content

    Glutenfritt kan gjøre deg fet

  3. Pluss content

    Er glutenfritt sunnere?

  4. Pluss content

    Ny forskning: Bør alle spise glutenfri kost?

  5. Pluss content

    Ny forskning: Nytt håp for behandling av autoimmune sykdommer

  6. Pluss content

    Livet som ufrivillig barnløs

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder