FULL KONTROLL: Apene sperres i bur og passifiseres, og fores med kaloririk mat. Slik mener forskerne at de kan speile livsstilen til fete, inaktive amerikanere. Foto: Leah Nash for The New York Times.

FULL KONTROLL: Apene sperres i bur og passifiseres, og fores med kaloririk mat. Slik mener forskerne at de kan speile livsstilen til fete, inaktive amerikanere. Foto: Leah Nash for The New York Times.

Gjør aper til sofagriser

Mennesker ikke ærlige nok for fedmeforskere

Fedmeforskere i USA og Kina bruker aper i kappløpet om å løse fedmegåten og utvikle nye medisiner mot overvekt.

Hanne Eide Andersen
ARTIKKELEN ER OVER ÅTTE ÅR GAMMEL


- Vi får apene til å etterligne «sofapotet-stilen», sa forskningsleder Kevin L. Grove ved Oregon National Primate Research Center i USA til New York Times i februar.

Avisen besøkte primatsenteret ved Oregon Health and Science University og deres fire tusen forsøksaper. Mange brukes i forskning på fedme og livsstilssykdommer, og fetes derfor opp med usunn mat og lite mosjon.

Les også: En av fem er sykelig overvektig e

Noen stenges inne i bur i både måneder og år, enten alene eller i grupper, for å etterligne sosiale mønstre hos overvektige mennesker.

På denne måten får forskerne full kontroll over apenes matinntak og mosjonsvaner.

- Dette er meningsløse og svært uetiske dyreforsøk, mener informasjonsansvarlig i Dyrevernalliansen i Norge, Live Kleveland.

Ligner oss

Mange anser det som spesielt kritikkverdig å bruke aper som forsøksdyr.

LES OGSÅ: Sukkersug? Skyld på hjernen

- Vi velger forsøksdyr som ligner mest mulig på oss selv for å påføre dem lidelser som ville blitt regnet som forbrytelser overfor mennesker. Som høyerestående pattedyr er aper nært beslektede med mennesker, med mange av de samme mentale kapasitetene, påpeker Kleveland.

I Oregon fremheves nettopp dette som fordelen med å bruke aper i fedmeforskningen. Apene har til og med menneskelige spisevaner.

Live Kleveland i Dyrevernalliansen. Foto: Nils Bjåland


- De spiser når de kjeder seg, selv om de egentlig ikke er sultne, sier forskningsleder Grove til New York Times.

Han påpeker også at aper ikke lyver om matinntak og mosjonsnivå, slik mennesker ofte gjør, og at forskerne derfor får helt nøyaktige data om de innestengte apenes energiinntak og fysiske aktivitetsnivå.

LES: Tykke holder seg mest i ro

Ved dissekering av hjernene til apefostre, har forskerne funnet en sammenheng mellom apemødrenes høyfettkosthold i svangerskapet, og avkommets helserisikoer senere i livet.

- Dette har stor betydning for mennesker, men kunne ikke blitt utført på mennesker, påpeker forsker Kevin L. Grove i Oregon i USA overfor New York Times.

Hva mener du om fedmeforskning på aper? Bruk kommentarfeltet nederst i artikkelen til å dele dine synspunkter.

Store utfordringer

Overlege og ekspert i VGs Vektklubb.no Jøran Hjelmesæth. Foto: Alf Øystein Støtvig

Underrapportering av matinntak og overrapportering av fysisk aktivitet er kjente feilkilder innenfor fedmeforskning på mennesker, bekrefter Jøran Hjelmesæth, leder av Senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst og ekspert i VGs Vektklubb.no.

- Den største utfordringen med alle kliniske livsstilsstudier, er å gi forsøkspersonene en behandling som både passer med virkeligheten og er gjennomførbar i praksis, sier Hjelmesæth, som også er leder for Norsk Forening For Fedmeforskning.

LES OGSÅ: Barnefødsler kan utløse fedme

Diabetes

Forskerne bruker apene blant annet for å undersøke hvorfor fedmekirurgi gir hormonendringer som fører til rask bedring av diabetes.

- Dette er det forsket mye på i kliniske studier med mennesker, særlig på metthetshormonet GLP-1 (glukakonlignende peptid-1), sier Hjelmesæth.

Etter fedmekirurgi med metoden gastrisk bypass, som er utbredt i Norge, stiger nivået av dette hormonet, mens nivået av sulthormonet ghrelin synker.

- GLP-1 øker også utskillelsen av insulin og bedrer bukspyttkjertelens funksjon. Håpet er at fremtidens leger kan bruke GLP-1-basert medisin som et ekstra verktøy for vektreduksjon hos fedmepasienter. Det pågår kliniske studier på dette verden rundt akkurat nå, forteller Hjelmesæth.

LES: - Overvektige mer humørsyke

Men et faglig fortrinn har hans amerikanske kollegaer: De kan ta livet av forskningsobjektene sine. Slik kan de ta ut hele organer eller deler av dem, og studere dem under mikroskop. Det er for eksempel svært vanskelig å ta vevsprøver fra bukspyttkjertelen fra et levende individ.

- Forskning på dyr er også viktig i utviklingen av nye medisinske prosedyrer og medikamenter som kan ha ukjente alvorlig bivirkninger, før de eventuelt prøves ut på mennesker, sier Hjelmesæth.

LES OGSÅ: Ikke dropp sjokoladen, selv om du skal ned i vekt

- Tillatt i Norge

Det er ikke forbudt, men ingen har søkt om å få bruke aper som forsøksdyr i Norge siden 1978, opplyser Gunvor Knudsen, seniorrådgiver i Mattilsynets Utvalg for forsøk med dyr.

- Men det er lite sannsynlig at det blir praksis i Norge igjen. Det ville kreve nye, svært kostbare fasiliteter og et dyrt og ressurskrevende dyrehold. Mange vurderer det nok også i lys av at det ikke er tradisjon for å bruke aper i forskning i Norge, tror Knudsen.

Ømtålige aper

- På 70-tallet ble aper, i likhet med hunder og katter, omtalt av forskere som «ømtålige dyr». Man var varsom med å bruke disse artene, sier stipendiat Tone Druglitrø ved Etikkprogrammet og Senter for teknologi innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo.

Druglitrø jobber med en doktorgradsavhandling om forsøksdyrhistorien i moderne tid i Norge.

LES OGSÅ: Advarer mot farlige slankemidler

- Apene ble blant annet brukt i vaksineforskning og i diagnostisk forskning ved Statens Institutt for Folkehelse, særlig Virusavdelingen. Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo brukte også aper som forsøksdyr, forteller hun.

Døde av mistrivsel

Apene ble importert fra Asia, og var også den gang kostbare og komplekse å holde i live i laboratoriet. Det ble registrert mange dødsfall hvor årsaken ikke kunne tilskrives annet enn mistrivsel og mistilpasning.

- Men hovedårsaken til at man sluttet å bruke dem i Norge, er nok utviklingen innen produksjon og bruk av forsøksdyr som mus, rotter, marsvin og kaniner. De er billigere å produsere fordi de reproduserer seg raskt og er enklere å holde, og skaper betydelig mindre blest blant mennesker enn dyr som står «høyere» på rangstigen, sier Druglitro.

Apeboom i Kina

I Kina er apeforskning en blomstrende industri. Stadig flere farmasøytiske selskaper flytter forskningsvirksomheten til lavkostland, ifølge Kevin Grove ved primatsenteret i Oregon, skriver New York Times.

- Dette er en trend som vi ser på med stor bekymring, bekrefter Live Kleveland i Dyrevernalliansen.

- Vi samarbeider internasjonalt for å styrke rettsvernet for dyr også i disse landene, og for å opplyse publikum. Vi ønsker å vise selskapene at deres omdømme kan bli betydelig skadet av slik useriøs virksomhet, sier Kleveland.

I et nytt EU-direktiv om dyreforsøk var et av stridstemaene forskning på aper. Det endte med forbud mot bruk av store aper, som sjimpanser og gorillaer. Andre primater, som makaker, kan fortsatt brukes, men kriteriene er strengere enn før. Direktivet trer i kraft i Norge fra 1. mars 2013.

FØLG VEKTKLUBB.NO PÅ FACEBOOK!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder