Bekymret for hemmelig priskrig om superdyre kreftmedisiner

Kostnadene til legemidler i Norge har steget med 25 prosent på tre år, viser ferske tall. At priskrigen holdes hemmelig er både uetisk og bekymringsfullt, mener både politikere og kreftleger.

– Jeg har forståelse for at politiets sikkerhetstjeneste har hemmelighold rundt regnskapsposter, men ikke at helsevesenet har det.

Det sier Jan Abel Olsen, professor i helseøkonomi ved Instituttet for samfunnsmedisin på Universitetet i Tromsø.

Siden 2013 har offentlige utgifter til legemidler steget med fem milliarder kroner. Bare fra 2015 til 2016 var det en økning på 2,5 milliarder kroner, viser tall VG har fått fra Legemiddelverket.

– Dette er et komplisert spill med mange faktorer, sier medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen.

Men det finnes ingen måte å få innsyn i hvordan sykehusene bruker pengene, eller hva de ulike medisinerne koster. Siden 2016 har prisdiskusjonene mellom norske myndigheter og industrien vært hemmeligstemplet informasjon, etter en ny lovendring vedtatt av Stortinget i 2016. (se faktaboks)

VG har spurt politikere, legemiddelindustrien og myndighetene om hvilke priser de forhandler med. Ingen vil svare.

Industrien er de eneste som har interesse av hemmelige priser, mener Steinar Madsen. En av grunnen er at prisene ikke skal bli kjent over landegrenser slik at alle land krever laveste pris. For eksempel kan ikke Ukraina betale like mye for en medisin som Norge, og det vet industrien.

– Alle går som katten rundt grøten, og mangelen på faktiske opplysninger gjør det alt for lett for legemiddelindustrien å gjemme seg, sier Madsen.

Leste du? Norske kreftleger raser over medisin-nekt

Slik starter priskrigen

Det kan ta mer enn ti år å utvikle et legemiddel. Når utprøvingen er ferdig, kan firmaet selge produktet til land som Norge.

Først må de søke markedsføringstillatelse hos Statens Legemiddelverk. Om legemiddelet godkjennes, settes en makspris og medisinen kan selges på apoteket. Før legemiddelet kan tas i bruk i offentlig helsevesen gjør myndighetene en helseøkonomisk vurdering. På bakgrunn av denne vurderingen bestemmer et organ ved navn Beslutningsforum om medisinen skal tas i bruk i Norge (se faktaboks).

I disse kulissene starter en hemmelige priskrig som offentligheten ikke får innblikk i.

– Det er bestemt at prisene på legemidler skal være hemmelige Offentlig legemiddelstatistikk blir upålitelig, folk får ikke innsikt i firmaenes prispolitikk og ingen kjenner de virkelige kostnadene. Det er et kaos, sier Steinar Madsen.

– Uetisk

Han får støtte fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp). Hun mener Beslutningsforums hemmelige saksdokumenter og sladdede protokoller går imot demokratiske verdier.

– Det er et knefall. Prisen er at ingen får vite hva dyre medisiner, som sykehusene nektes å innføre, koster samfunnet. Hvordan skal vi ha tillit til et slikt system? spør hun.

Også norke kreftleger har protestert mot praksisen.

SE OGSÅ: Fremtidens kreftmedisin - disse behandlingene gir håp

Asbjørn Mack i Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) er en sentral aktør når legemiddelpriser diskuteres. Han jobber i Sykehusinnkjøp HF og er myndighetenes forhandlingsleder i møte med industrien.

– Prisnivået er svært høyt. Det har alltid vært noen dyre produkter, men utviklingen vi ser nå er uetisk.

Mack er utdannet lege og økonom, og har jobbet flere år i industrien. Som regel har han både møter, e-post- og telefonkontakt med et legemiddelfirma i løpet av en forhandlingsrunde.

– Det starter gjerne med at industrien sender et pristilbud som er langt høyere enn vi kan akseptere. Vi inviterer til dialog. Ofte ender det med at vi får et nytt, rabattert tilbud, sier Mack, og legger til:

– Men prisnivået har eksplodert, og det gjør forhandlingene vanskeligere.

Husker du? Kreftsyke Tone (40) søkte for sent om livsviktig medisin - må betale selv

– Alle går som katten rundt grøten

Da diskusjonen om hemmelig priser startet i 2015, var de fleste aktørene imot.

– Norske myndigheter, inkludert de regionale helseforetakene, ønsker at legemiddelpriser skal være offentlige. Slik har tradisjonen vært i Norge, slik at sykehusene vet hva de betaler for. Når dette likevel ikke lar seg gjøre, er det av to grunner, sier administrerende direktør i Helse Nord, Geir Tollåli.

Grunnene er at (1) legemiddelindustrien ønsker at prisene skal unntas offentligheten og (2) norsk lov sier at såkalte enhetspriser i kontrakter (som legemiddelpriser er) er taushetsbelagt informasjon.

Det bekrefter statssekretær i Helsedepartementet, Frode Hestnes (Frp).

– Det beste hadde vært full åpenhet om priser. Samtidig er vi ikke villig til å la norske pasienter bli lidende under at Norge skal ri det prinsippet alene. Industriens prising av legemidler og krav om hemmelighold er en global utfordring, sier Hestnes.

Hestnes sier at hemmelige priser er en så pressende utfordring at Sykehusinnkjøp har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede problemet. Den skal blant annet utrede hvilke aktører som skal ha tilgang til prisinformasjonen.

Industrien: Hemmelige priser gir Norge bedre pris

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien, slår tilbake mot kritikken og hevder Norge har blant de laveste prisene i Europa. Hun støtter hemmelige priser, som hun mener er en fordel for både myndigheter og pasienter.

– Norge er et lite land. Konfidensielle prisavtaler gir norske myndigheter muligheten til å forhandle frem en rabatt som andre, større land ikke får vite om. Dermed kan rabatten bli ganske god – til det beste for både norske myndigheter som skal betale og norske pasienter som får mulighet til å få rask tilgang til medisinen, sier hun.

Forhandlingsleder Asbjørn Mack er ikke helt enig:

– Vi vet ikke om Norge har blant de laveste prisene i Europa. Det forhandles priser i mange land og vi kjenner ikke de prisene. Sykehusene får god rabatt på enkelte legemidler, men det er mange legemidler som selges til maksimalpris og mange som selges med beskjeden rabatt.

LES OGSÅ: Norge dårligst i Norden på utprøvende behandling

Norske kreftleger: Vil ikke ha hemmelige priser

Statens legemiddelverk fastsetter maksimalpris på alle reseptlegemidler basert på et gjennomsnitt fra andre europeiske land. Det er imidlertid fritt for et legemiddelfirma å ta en lavere pris enn maksimalprisen når medikamentet selges til offentlig helsevesen.

Internasjonalt så man en ny trend på begynnelsen av 2000-tallet, der prisene ble bestemt gjennom forhandlinger mellom myndigheter og produsenter. Med andre ord: Betalingsviljen i et land avgjorde prisene, som etter hvert ble mer og mer hemmelig.

Stein Sundstrøm, leder for Norsk onkologisk forening, sier til VG at norske kreftleger er sterkt imot hemmelige priser. I et brev til Legeforeningen går de hardt ut mot ordningen:

«Norsk onkologisk forening kan ikke se at pris som oppnås gjennom forhandlinger mellom tilbydere (farmasøytisk industri) og Sykehusinnkjøp bør holdes hemmelig for offentligheten. Vi mener rabatterte priser må være åpne.»