BEKYMRET: Steinar Madsen ved Legemiddelverket mener det er litt for stor halleluja-stemning rundt nye kreftmedisiner. De opplever en økning i antall klager på disse medisinene.
BEKYMRET: Steinar Madsen ved Legemiddelverket mener det er litt for stor halleluja-stemning rundt nye kreftmedisiner. De opplever en økning i antall klager på disse medisinene. Foto: Fredrik Solstad VG

Nær dobling i alvorlige bekymringsmeldinger på immunterapi

HELSE

Antall meldinger om alvorlige bivirkninger av legemidler som virker på immunsystemet har økt med 42 prosent på fem år, viser tall fra Legemiddelverket.

Publisert:

– Immunterapi fungerer definitivt ikke så bra som det fremstilles. Mediene har skrevet om glanseksemplene, og ikke de det går galt med. Det er en skjev fremstilling, sier fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, til VG.

En alvorlig bivirkningsmelding sendes ved mistanke om sammenheng mellom en reaksjon og et legemiddel. Både leger og pasienter kan melde om bivirkninger.

Fra 2011 til 2016 økte antallet alvorlige bivirkningsmeldinger på kreft- og immunterapi-medisiner økt fra 291 til 415, viser tall VG har fått fra Legemiddelverket.

Totalt har antall bekymringsmeldinger økt med 58 prosent på fem år, mens antall dødsfall har økt fra 46 til 52 per år.

– Det kan skyldes et problem med de nye legemidlene, og at de kommer på markedet etter en forholdsvis begrenset utprøving på pasienter. Derfor er overvåkingen viktig, sier Madsen.

BAKGRUNN: Fremtidens kreftmedisin - disse behandlingene gir håp

Ikke en vidunderkur

Immunterapi blir spådd å være fremtidens kreftmedisin, og det kommer stadig flere medikamenter på markedet. Men flere kreftleger VG har snakket med mener fremstillingen av de nye kreftmedisinene er litt for optimistisk.

Har du tips i denne saken? Kontak VGs journalist her!

I 2016 mottok Legemiddelverket 166 meldinger om dødelig utfall. Tre legemiddelgrupper bidro til 90 prosent av dødsfallene. En av dem er kreftlegemidler og midler som virker på immunsystemet.

Samme år ble det meldt om fire dødsfall knyttet til to nye immunterapilegemidler som brukes i behandlingen av flere krefttyper: Opdivo (nivolumab) og Keytruda (pembrolizumab).

– Vi ser på økningen i antall alvorlige meldinger som et signal om at leger og pasienter må gjøre sitt ytterste for å bruke legemidlene riktig. Noen av dødsfallene skyldes feilbruk som kunne vært unngått, sier Madsen.

Immunterapi påvirker kroppens immunforsvar til å angripe kreftcellene. Men Kristin Svanqvist i Legemiddelverket er klar på at behandlingen ikke funker på alle:

– Immunterapi er ikke en vidundermedisin, så det er klart vi har sett tilfeller hvor det går galt, sier hun.

– Mange får et feilaktig inntrykk av behandlingen. Det er viktig å ikke fremstille immunterapi som en kur for kreft, samstemmer Steinar Madsen.

SE OGSÅ: Bekymret for kraftig nedgang i kliniske studier

Lege: 45 prosent har ikke nytte av immunterapi

Steinar Aamdal leder avdelingen for utprøvende kreftbehandling ved Radiumhospitalet, og er blant dem som har stor tiltro til immunterapi. Men også han er klar på at ingen behandling fungerer på alle.

– Det er 45 prosent som ikke har nytte av immunterapi, uten at vi helt vet hvorfor. Det kan enten være at kreftsykdommen er resistent fra starten av eller det utvikles resistens mot behandlingen underveis, sier Aamdal.

Også kreftspesialist Arne Stenrud Berg har sett pasienter bli dårlige av immunterapi.

– Hos enkelte pasienter har man sett en veldig rask forverring etter at de er blitt satt på immunterapi. Vi kan ikke utelukke at en liten gruppe har negativ effekt av behandlingen, og vi må identifisere hvilke biologi som ligger til grunn for det, sier Berg.

Leste du? Høie til VG: Vi har ikke vært gode nok

Umulig å dokumentere varighet av effekt

Alexander Fosså, overlege ved Radiumhospitalet og spesialist på pasienter med lymfekreft, forteller at han har prøvd immunterapi som siste utvei i behandlingen av noen pasienter – og opplevd at det ikke har hatt effekt i det hele tatt.

– Ser vi på de nyeste immunterapibehandlingene, så viser dokumentasjon at de fleste pasientene ikke har en særlig forlenget overlevelse. Ved noen kreftformer ser det ut til å gi langvarig overlevelse hos en mindre del av pasientene, men fordi mange av medisinene er såpass nye er det umulig å si hvor varig effekten faktisk er, sier Fosså.

– Leger skal ikke slutte med en etablert behandling som virker, for å prøve immunterapi. Det gjør man kun hvis ingen annen behandling ikke virker.

Her kan du lese mer om