Mer enn doblet på ti år

Kvinner trolig like fruktbare

- Leger blir presset av par

SÆDMANGEL RAMMER BARNLØSE: Stadig flere barn i Norge fødes etter kunstig befruktning, som for eksempel prøverør. Men det er langt i fra nok sæd til å møte etterspørselen. Foto: Scanpix

Babyboom etter assistert befruktning

(VG Nett) På ti år har det blitt født 1000 flere barn i Norge etter assistert befruktning - til tross for at kvinner trolig ikke er blitt mindre fruktbare.

  • Kathrine Hammerstad
  • Marthe Haugdal

Artikkelen er over ti år gammel

Mens 862 barn kom til verden etter unnfangelse uten samleie i 1998, har tallet mer enn doblet seg ti år senere. Hele 1814 barn ble i 2008 født etter assistert befruktning. Tallene VG Nett har hentet inn fra Medisinsk Fødselsregister, viser at det har vært en årlig snittøkning på rundt 10 prosent i denne perioden.

TETT PÅ NETT:Ekspert Johanne Sundby svarer om barnløshet tirsdag kl. 12. Send inn dine spørsmål nå!

- Utnytter ikke fruktbarheten

Assistert befruktning vil si at barnet unnfanges på en annen måte enn ved samleie, som for eksempel sæddonasjon eller prøverør, og gis i Norge til par som opplever uønsket barnløshet. Foruten behandlingene som resulterer i barn, viser også det totale antallet behandlinger som har blitt igangsatt en markant økning i interessen for assistert befruktning. I 1997 fikk 3419 par innvilget behandling, mens tallet i 2006 var 5794. Ifølge Bioteknologinemnda får rundt 60 prosent av parene som gjennomgår denne behandlingen, barn etter ett eller flere forsøk.

Samtidig er det ifølge fagfolk og forskningsarbeid VG Nett har gått igjennom, lite som tyder på at kvinner har blitt mindre fruktbare de siste årene.

DETTE ER ASSISTERT BEFRUKTNING:Les mer på Bioteknologinemnda sin hjemmeside

- Fertiliteten har ikke gått ned. Tvert i mot. Biologisk sett er ikke kvinner dårligere rustet til å få barn enn før, sier professor i barnløshet ved Universitetet i Oslo, Johanne Sundby, til VG Nett.

Det kan fremstå som et paradoks at etterspørselen etter assistert befruktning har økt, samtidig som kvinner biologisk sett trolig er like skikket til å bli gravide nå som tidligere. Leger mener at kvinner rett og slett er blitt mindre flinke til å utnytte fruktbarheten sin - og at par har dårligere tid når de først føler seg klar for barn.

- For noen tiår siden fikk man barn i begynnelsen av tjueårene, nå er snittalderen for førstegangsfødende over 27 år i Norge. Med alder synker fertiliteten, og da føler man at man har dårlig tid. Da går det ikke lang tid før man søker hjelp, sier overlege ved seksjon for assistert befruktning på Haukeland sykehus, Knut Hordnes, til VG Nett.

DISKUTÉR:Hvorfor tyr flere nordmenn til assistert befruktning? Hva syns du om denne utviklingen?

Fertiliteten begynner ifølge legene å synke mellom 30 og 40 år, og er betydelig redusert etter dette. Graviditet etter fylte 45 år er relativt sjelden.

- LEGER PRESSES: Professor Johanne Sundby mener utålmodige par utøver press mot leger når de opplever at det tar tid å bli gravid. Foto: VG

Overbehandling og press

- Barnefødsler er blitt en kortere del av livsprosjektet. Vi skal ha barn senere, men når vi først skal ha det, skal det nærmest være på bestilling. Før kunne folk vente i årevis, sier Sundby.

Den kliniske diagnosen barnløshet innebærer i utgangspunktet at man tross et regelmessig sexliv det siste året, ikke har lykkes i å bli gravide. Dersom det aktuelle paret har vært samboende eller gift i minst to år, kan utredning for assistert befruktning som hovedregel starte etter dette, og behandling innen to år. Men ifølge Sundby finnes det tilfeller i Norge hvor utredning har startet allerede etter et halvt år, og behandling etter ett.

HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM DETTE TEMAET?Kontakt VG Netts journalister!

Både Sundby og Hordnes tror det forekommer overbehandling i Norge, som vil si at folk som egentlig er i stand til å få barn på «gamlemåten» får det etter assistert befruktning - nettopp på grunn av utålmodighet.

- Det forekommer helt klart, og det kan være paret som er utålmodig. De melder seg i en prøverørskø og prøver selv i mellomtiden, sier Hordnes.

Artikkelen fortsetter under bildet...

- IKKE BARE KVINNERS SKYLD: Det er en betydelig samfunnsendring som ligger bak den enorme økningen i etterspørsel etter assistert befruktning, sier professor i barnløshet, Tom Tanbo. Foto: Jan Petter Lynau

- Hvis man venter lenge nok, vil nok en del av de som anser seg selv som barnløse få barn på egenhånd uansett. Så det er nok en viss overbehandling, sier Sundby.

- Er det grunn til å tro at utålmodige par utøver press mot legene?

- Legene selv vil nok si nei, men jeg vet at det har skjedd. De er blitt raskere til å gripe til fruktbarhetsbehandling. Det vil alltid oppstå forhandlinger rundt indikasjoner som alder, ventetid, engstelse og så videre, hevder professoren.

VG NETT-BLOGGER:- Barn er ingen menneskerett!

Overlege Hordnes føler seg imidlertid ikke presset av parenes intense ønske om å bli foreldre.

- Betydelig samfunnsendring

- Jeg opplever ikke det. Hvis et par ønsker en tidlig utredning, er det relativt lite ressurskrevende. De som ønsker behandling veldig tidlig, holder vi igjen. Sædanalyse og kontroll om det foreligger eggløsning er enkle undersøkelser som kan gjøres tidlig. Det er generelt fornuftig å ha sædanalyse relativt tidlig. Hvis sæden er dårlig, er det ingen kanskje vits i å vente med behandling, sier Hordnes.

Overlege Tom Tanbo ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet deler samme syn.

- Det er ikke min erfaring. Jeg har ikke opplevd press på de 30 årene jeg har jobbet med barnløshet, sier Tanbo.

SLIK ER REGLENE:Bioteknoligiloven

Han mener kvinners økende snittalder for førstegangsfødsler og utålmodighet bare delvis forklarer den voldsomme økningen i antall par som behandles med assistert befruktning. Økning i alt fra klamydia, overvekt og undervekt og såkalt endometriose, som innebærer at menstruasjonsblodet går feil vei og i siste instans kan føre til redusert fruktbarhet, har ifølge overlegen trolig også spilt inn. Dessuten er det påvist at menns generelle sædkvalitet har sunket den siste tiden, etter alt å dømme som følge av miljøpåvirkning.

- Dette er veldig sammensatt, og man kan ikke bare skylde på at kvinner får barn sent. Disse tallene dere viser til, gjenspeiler en betydelig samfunnsendring de siste tiårene, sier han til VG Nett.

Mer om

  1. Helse
  2. Barn og unge

Flere artikler

  1. Krise i norske sædbanker

  2. Nordmenn på «babyshopping»-toppen i Europa

  3. Vil lokke unge kvinner med mammapenger

  4. Pluss content

    Når babydrømmen nesten brister

  5. Ny studie: Nå kan det bli lettere å bli gravid med prøverør

Fra andre aviser

  1. Derfor vil ikke helsemyndighetene at barnløse bruker antibiotika for å få barn

    Bergens Tidende
  2. Prøverør i to generasjoner

    Bergens Tidende
  3. Ingrid startet livet i et laboratorium

    Bergens Tidende
  4. Prøverør i to generasjoner

    Fædrelandsvennen
  5. Eksperten svarer: Hvor lenge kan man vente med å få barn før det blir for vanskelig?

    Bergens Tidende
  6. Fruktbar forskning på fett

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder