ETTERLYSER TILTAK: Seksjonsoverlege Samira Lekhal ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, seksjon for barn og unge, Sykehuset i Vestfold.

ETTERLYSER TILTAK: Seksjonsoverlege Samira Lekhal ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, seksjon for barn og unge, Sykehuset i Vestfold. Foto:Rune Stoltz Bertinussen,VG

Norsk barnefedmelege: Sukker tar liv

Så lite kan en fireåring spise før det blir for mye sukker

Forbrukerrådet: – Behov for tøffere tiltak

For en fireåring skal det ikke mer enn for eksempel en yoghurt og en bolle til for å overskride daglig anbefalt inntak av sukker. – Sukker tar liv og er vår tids verste fiende, sier lege.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

De siste to dagene har internasjonale ledere og eksperter diskutert ulike veier til en sunn og bærekraftig matindustri under den årlige EAT-konferansen i Stockholm.

En av deltagerne var professor Robert Lustig. Han fortalte i går til VG at sukker er så farlig at det bør vurderes om barn skal få lov til å kjøpe det.

LES OGSÅ: Slik påvirkes kroppen din av sukkerbrus

Seksjonsoverlege Samira Lekhal ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, seksjon for barn og unge, Sykehuset i Vestfold, deler professorens synspunkt på hvor farlig sukker er.

– Sukker tar liv og er vår tids verste fiende. Inntaket av sukker hos barn og unge i Norge er for høyt. Dette er den største utfordringen i kostholdet for barn og unge i dag, spesielt de med overvekt men også for normalvektige, sier Lekhal til VG.

Kan gi diabetes, slag og høyt blodtrykk

I likhet med Lustig mener Lekhal at tiltak først og fremst bør gjøre sukker mindre tilgjengelig, men vet ikke om et forbud er beste løsning.

– Jeg kjenner ikke evidens eller forskning knyttet til et slikt forslag, så jeg vil ikke uttale meg om det er et effektivt tiltak, men det må helt klart drastiske tiltak til, sier Lekhal, som også mener strengere regulering av markedsføring og økt sukkeravgift er en løsning.

LES OGSÅ: Slik blir du kvitt søtsuget

Ifølge Lekhal viser flere forbrukerundersøkelser at det i hovedsak er foreldrene som handler inn mat og drikke som barn spiser, spesielt for barn under tolv år.

– Man må derfor få foreldrene til å kjøpe mindre godteri og snacks, og mindre mat med tilsatt sukker. Dette mener jeg vi gjør best gjennom holdningsarbeid som over tid hjelper oss til å velge både sunnere og mer bærekraftig mat.

Høyt inntak av sukker gir økt grad av overvekt og fedme, som igjen disponerer for blant annet diabetes, hjerneslag, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom, opplyser legen.

Ifølge Barnevektstudien, er en av seks norske åtteåringer overvektige eller lider av fedme.

LES OGSÅ: Overvekt starter i barnehagealder

Ifølge Helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold 2014», har forbruket av sukker gått ned hvert år siden 2001. I 2013 utgjorde tilsatt sukker 13 prosent av Ola Nordmanns daglige energiinntak. Anbefalt inntak er ti prosent. Ifølge Lekhal har man ikke i stort omfang undersøkt hvor mye sukker norske barn får i seg siden Ungkost-undersøkelsen ble gjort i 2000. Da viste det seg at 90 prosent av norske barn fikk i seg for mye sukker.

– Det er grunn til å tro at forbruket hos barn også har gått ned, men vi har sett av flere europeiske undersøkelser at inntaket fremdeles er veldig høyt, sier Lekhal.

Forbrukerrådet: – Tiltakene står ikke i stil

TØFFERE TILTAK: Gunstein Instefjord, fagdirektør i Forbrukerrådet mener dagens tiltak ikke står i stil med de utfordringene vi står overfor når det gjelder barn og unges sukkerinntak. Foto:Kjell Håkon K. Larsen,Forbrukerrådet

I en studie publisert i fjor fant forskere at barn fikk i seg nærmere 100 gram sukker hver dag, tilsvarende 33 sukkerbiter. I overkant av 9000 barn mellom to og ni år fra Sverige, Belgia, Tyskland, Estland, Ungarn, Spania, Italia og Kypros deltok i studien.

I Sverige fikk barna 22 prosent av energien fra sukker. Flere eksperter har tidligere uttalt at forholdene her til lands er svært like som i Sverige. Studien skilte ikke mellom tilsatt og naturlig innhold av sukker.

Forbrukerrådet er enig i at noe må gjøres for å få ned sukkerinntaket til barn og unge, og holdningskampanjer holder ikke.

– Det er åpenbart behov for tøffere tiltak enn det vi har i dag, men å forby salg til barn er ikke det vi bør gå for først, når vi har andre tiltak vi vet vil ha positiv effekt, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør for mat og handel.

LES OGSÅ: Vurderer å halvere anbefalt sukkerinntak

Han mener tiltakene ikke står i stil med de utfordringene vi står overfor.

– En tydelig innstramming må til. Bransjen må ta mer ansvar og myndighetene må mer på banen. Det er i dag for mye markedsføring av usunn mat og drikke, og det går både på hylleplassering av produkter, emballasjeutforming, sponsing og direkte markedsføring.

Bransjen erkjenner dilemma

Norske Sjokoladefabrikkers forening representerer sjokolade- og sukkervareprodusentene i Norge. Daglig lede Dag Kjetil Øyna erkjenner at bransjen står overfor et utfordrende dilemma.

– Vi ønsker selvfølgelig å ha en industri og eksistere med de arbeidsplassene som er igjen, men samtidig er vi opptatt av at kunden ikke skal overspise og misbruke produktet vårt, sier Øyna.

LES OGSÅ: Barnas blod fylt med fett og insulin etter helgekosen

Han trekker frem at bransjens ansvar er å sørge for at man ikke markedsfører mot barn.

– Vi har forpliktet oss til ikke å markedsføre mot barn, og dette er en frivillig avtale mellom NHO Mat og Drikke og forrige regjering. Noe annet vi har gjort er å fjerne alle automater på ungdomsskoler. Dette gjorde vi allerede på 2000-tallet. Vi mener vi har gjennomført de tiltakene vi skal, og det som deretter eventuelt skjer, må være opp til foreldrene å passe på. Vi kan ikke blande oss inn i familiers liv.

– Så dere mener dere gjør nok?

– Man finner nok alltid noe som kan forbedres, og vi er veldig glade for at folkehelsemeldingen sier at man skal prøve å samarbeide med industrien. Vi ønsker å være en del av en løsning og se på eventuelle tiltak.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder