GOD KJEMI: Marianne Solberg Behn og Trine Rein har funnet tonen og snakker om hvor avgjørende kjemi og tillit er mellom rosenterapeut og klient.
GOD KJEMI: Marianne Solberg Behn og Trine Rein har funnet tonen og snakker om hvor avgjørende kjemi og tillit er mellom rosenterapeut og klient.

Artister i kø hos Ari Behns mor

  • Kristin M Hauge
Publisert:
HELSE

MOSS/OSLO (VG) Marianne Solberg Behn (51) er kvinnen som får Trine Rein (33) til å stråle.

Det var moren til Trine Rein som spurte, over bløtkokte frokostegg på et hotell i Tønsberg. De to kjendismammaene kom i snakk om rosenmetoden, lenge før Trine endelig dumpet ned - utkjørt etter premièren på sommershowet «80-tallet Beat for Beat».

- Etter å ha bodd i Los Angeles, er jeg blitt skeptisk til alle mulige nye terapiformer. Men jeg var så sliten - og Marianne var så jordnær og nøktern, at jeg var åpen for alt, sier Trine.

Noen dager senere ble fru Behn budsendt tilbake. Med massasjebenk. Alle revyartistene, musikerne - og deres koner sto i kø for behandling.

Nå ligger Trine på benken igjen i Oslo - som et tillitsfullt, sovende barn. Marianne lytter med hendene etter spenninger i kroppen. Trines pust forteller henne hvor hun skal berøre.

Før 80-tallsshowet settes opp på Oslo-teateret Edderkoppen neste helg, fleiper Trine med at Marianne bør være fast inventar back stage.

- Er det ikke vel svulstig å kalle dette massasje for sjelen?

- Nei, det er treffende. Jeg har hatt forskjellige opplevelser hver gang. Første gang ble det plutselig klart for meg hvordan en ungdomsopplevelse var forklaringen på hvordan jeg reagerer på spesielle ting i dag. Neste gang følte jeg meg «centered». Som en stemt streng, sier Trine.

Hun fatter ikke hva som skjer.

- Men det er ikke noe mystisk ved det. , mener Trine.

Marianne nikker. Det er så enkelt. Men samtidig så dypt. De lette berøringene fra hennes varme hender får «Hotel Cæsar»-skuespiller Morten Røhrt (50) til å slappe av så mye at han sier det frigjør muligheter, ressurser og kammeret inni ham.

Selv føler Marianne Solberg Behn at rosenmetoden har gjort henne tryggere på seg selv.

Du har sett henne i en dempet birolle på kongebildene. Som Aris mørke og mystiske mor. Som Märthas spesielle venninne og stolte svigermor. Og som kongehusets andre oppofrende bestemor.

Færre vet at Marianne har hatt hovedroller siden hun var 3 år og sto selvsikker på scenen i Barnas Hus i Halden. Flere tiår før pilates-bølgen traff SATS-Norge, underviste den unge danseren nordnorske husmødre i yoga - iført fargerike, flagrende kaftaner.

Marianne Rafaela - som hun kaller seg, er oppdratt av kunstnerforeldre, inspirert av keltisk litteratur og utdannet Steinerskole-pedagog og scenekunstner.

Da hun første gang hørte om rosenmetoden på radio for 12 år siden, var det som en åpenbaring: - Vi snakket jo samme språk!

Det handlet om at kroppen var sjelens speil. At muskelspenninger var undertrykte følelser. Og at smerter kunne være frossen gråt.

- Det var akkurat slik jeg snakket og hadde tenkt! sier Marianne.

Hennes første barndomsminneer at hun ble pumpet på sykehuset. Som 1½-åring hadde hun spist giftige møllkuler. Under en Rosenbehandling flere tiår senere oppdaget hun at hun hadde hatt en nær-døden-opplevelse den gangen.

- Det var ikke skremmende i det hele tatt. Det var da jeg forsto hvorfor jeg hadde flere evner, sier Marianne.

Skuespiller Morten Røhrt kom til henne for «å dra proppen ut av badekaret», som han sier det. Han var så sliten at han bare ville gråte.

- I stedet lo jeg i tre dager!

De smiler av kroppens reaksjon. Utenforstående kan bli desto mer skeptiske.

- Vi er ikke psykologer eller terapeuter, understreker Marianne.

- Vi er veiledere, som følger folks prosesser. Vi stiller spørsmål ut fra det vi ser i kroppen av spenninger og anspenthet, og skal ikke fortolke det som kommer frem av følelser og opplevelser. Vår rolle er å være en forståelsesfull mottager.

- Dette kan virke som nok en slik-blir-du-lykkelig-og-finner-deg-selv-metode?

- Nei. Vi fikser ingenting. Vi forsøker å gi folk en nøkkel til å være mer hos seg selv, være til stede i øyeblikket. De får mulighet til å «stemme instrumentet sitt».

Marianne ler hjertelig av nok et behnsk ordbilde - og sier med påtatt, bred mossedialekt:

- Vi er jo ikke kjent for store ord i familien vår...

Her kan du lese mer om