LÆRTE I LONDON: Denne uken var helseminister Bent Høie på studietur i London. Her avbildet med direktør Pål Iden i undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten (t.v.) og statssekretær Maria Jahrmann Bjerke. Foto: Nanna Johannessen/VG

Ny undersøkelseskommisjon skal granske feil i helsetjenesten

LONDON (VG) I Norge har det vært kraftig motstand mot den nye undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten, som etter nyttår starter sitt arbeid. Helseminister Bent Høie (H) og direktør Pål Iden håper den vil bidra til å øke sikkerheten i helsetjenesten.

Publisert:

Da helseminister Bent Høie nylig var på studietur i London møtte han sjefetterforsker Keith Conradi og medisinsk direktør Kevin Stewart i engelske «Healthcare Safety Investigatin Branch» (HSIB).

Det er den engelske ekvivalenten til den nye norske undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten, som er i gang med sitt arbeid i Norge fra begynnelsen av neste år.

les også

Åpner valgkampen: Høyre lover pakkeforløp for ME-pasienter

– Vi har vært helt klare på at undersøkelseskommisjonen skal stå fritt til å velge hvilke saker de velger å gå inn i selv. Det er naturlig at vi bruker lignende kriterier i valg av saker som de bruker i den engelske undersøkelseskommisjonen; saker som ligger på systemnivå, som representerer et omfang av et problem i den aktuelle tjenesten, og at det skal være læringsmuligheter for flere, sier helseminister Bent Høie til VG etter møtet med HSIB.

Læringspotensial

I England har den uavhengige Healthcare Safety Investigation Branch (HSIB) vært operasjonell i halvannet år, siden 1. april 2017.

les også

Går hardt ut mot Høies homosammenligning: – Helt forkastelig!

De etterforsker rundt 30 saker årlig, og resultatene deles med den britiske helsesektoren slik at de kan lære av sakene.

– Vi velger saker etter tre kriterier: utfallet eller alvorlighetsgrad i saken, risikoen på systemnivå og læringspotensial. Ved å se på dette kan vi forhåpentligvis bidra til forbedringer, endre retningslinjer og unngå feil i fremtiden, uttalte medisinsk direktør Kevin Stewart i møtet.

DELER ERFARINGER: Fra venste: Direktør Pål Iden i den norske undersøkelseskommisjonen for helseomsorgstjenesten, sjefetterforsker Keith Conradi i HSIB, medisinsk direktør Kevin Stewart i HSIB og helseminister Bent Høie (H) møttes i London for å utveksle erfaringer og kunnskap. Foto: Nanna Johannessen/VG

Starter i begynnelsen av 2019

Med på møtet var også norske Pål Iden, som er oppnevnt som direktør for den nye norske undersøkelseskommisjonen.

– Vi er fortsatt i etableringsfasen. Det viktigste for oss nå er å få på plass rett kompetanse. Vårt oppdrag er å se på alvorlige hendelser ut fra et bredt perspektiv; rammebetingelser i helsetjenesten som kan påvirke pasientene, sier han.

les også

Sykehus får bot på 1,5 millioner etter at Djabrail (6) døde av feilbehandling

– Hvordan skal dere velge hvilke saker dere går inn i?

– Det jobber vi med å definere nå. Jeg tenker at vi kan være tematiske og gå inn i saker som vi i utgangspunktet har en formening om at det foreligger risiko for pasienter, og som kan ha konsekvenser for mange – samt læringspotensial, sier Iden.

les også

Høie rystet etter VGs predikant-avsløring: Skal se på loven med nye øyne

Vil dere være for helsetjenesten det Statens havarikommisjon for transport er for fly- og båtulykker?

– Noe vil være likt, mens annet vil være ulikt. Vi har et godt samarbeid med havarikommisjonen, og ser hva vi kan lære av dem. Vi jobber med å styrke rolleforståelsen vår, sier Iden.

Møtte motstand

Da forslaget om den nye undersøkelseskommisjonen var ute på høring gikk de fleste høringsinstansene mot kommisjonen. Det gjorde også legeforeningen, samt det såkalte Arianson-utvalget.

les også

Helsetilsynet: Sebastian fikk ikke forsvarlig helsehjelp

Motstanden handlet blant annet om at flere mente det ville kunne føre til frustrasjon hos pasienter og pårørende som ikke får sakene sine gransket, at enkelte mente det er unødvendig med et nytt organisasjonsledd, at det vil være ressurskrevende og kostbart, samt at noen mente at behovet for gransking av saker allerede er tilstrekkelig dekket av fylkesmennene og Statens helsetilsyn.

– Det har vært massiv motstand mot opprettelsen av undersøkelseskommisjonen?

– Det er ikke det jeg opplever nå. Jeg ønsker at mange tar kontakt og ønsker arbeidet vi skal i gang med velkomment. Det er en formidabel oppgave vi skal ta fatt på, sier Iden.

Undersøkelseskommisjonen skal ha rundt 20 ansatte og et årlig budsjett på rundt 40 millioner kroner.

STUDIETUR: Helseminister besøkte flere helseorganisasjoner da han var på tur i London denne uken. Her er han utenfor St. Marys Hospital. Foto: Nanna Johannessen/VG

les også

Banebrytende norsk teknologi: Vil drepe aggressive hjernesvulster ved å lage lys i hjernen

Ikke lovfestet i England

Keith Conradi er sjefetterforsker i den engelske undersøkelseskommisjonen. Han er opprinnelig pilot, og har tidligere jobbet med utredninger av flyulykker for den britiske havarikommisjonen:

– På noen måter ligger vi allerede bak Norge, fordi vårt mandat ikke er lovfestet. Når vi skal undersøke en sak må vi overtale aktørene til å dele erfaringer og data med oss, sier han.

Condradi sa i møtet at selv om undersøkelsesenheten foreløpig ikke har mye makt, opplever de at de har tillit fra pasienter, pårørende og helsepersonell – nettopp fordi de er uavhengige.

– Vi opplever at de vil si mer til oss enn interne granskere ved sykehusene. Mange opplever det som forfriskende å bli etterforsket uten å bli dømt for det de forteller, sier han.

Etter at de har undersøkt en sak skriver de en sluttrapport med en sikkerhetsanbefaling, forteller Conradi.

les også

Regjeringen iverksetter full gransking av Tolga-saken

Plikt til å forklare seg

I Norge vil helsepersonell være pliktige til å forklare seg for kommisjonen, nettopp fordi mandatet er lovfestet.

Høie understreker at konklusjonene til kommisjonen også vil kunne brukes til konkret forbedringsarbeid:

– Det vil være viktig. I Norge er det forskriftsfestet at helsetjenesten skal sette i gang forbedringsarbeid når de har tilgjengelig informasjon som tilsier at det er behov for det. Vi har også mulighet til å bruke denne informasjonen i oppdragsdokumenter til helseforetakene, og da må de også rapportere tilbake, sier han.

les også

Tilsyn mot Molde sykehus etter varsel om mangel på anestesisykepleiere

Også Høie mener det er positivt at kommisjonen er uavhengig, og uten sanksjonsmuligheter:

– Uavhengig av lovgrunnlaget oppfatter jeg det slik at både pasienter, pårørende og de som jobber i helsetjenesten har et ønske om å fortelle sine historier. Det blir viktig for kommisjonen å bygge opp tillit, sier han.

Iden mener kommisjonen skal fungere som en støttespiller eller «coach» for helsetjenesten:

– Jeg tror vi har et godt fundament for god kontakt med helsevesenet, og mulighet til å bidra til endringer. Det kan hende at vi går inn i samme saker som helsetilsynet, men vi skal ikke konkurrere. Vi skal supplere hverandre, og gjøre hverandre gode. Vi håper at de vil oppleve at vi er med på å styrke helsetjenesten, sier Iden.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder