KAOTISK: Dårlig samhandling mellom norske sykehus kan skape store problemer for pasientene. Foto: Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / SCANPIX

Her er skrekkeksemplene

(VG Nett) Her er noen eksempler på hva som kan gå galt på grunn av datakaoset ved norske sykehus.

  • Ingunn Andersen
  • Francis Lundh

Artikkelen er over ti år gammel

Hendelsene er hentet fra ett av landets sykehus, og er bare noen av situasjonene som oppstår som følge av kommunikasjonssvikten i det norske helsevesenet.

Flere leger VG Nett har vært i kontakt med, mener utdaterte datasystemer og mangelende på samhandling mellom sykehusene truer pasientsikkerheten.

Bakgrunn:50 000 behandlingsrutiner skaper kaos i sykehusnorge

Les mer:IKT-Norge svært kritisk til datakaoet ved norske sykehus

Har du tips? Kontakt våre journalister, Ingunn Andersen og Francis Lundh

1. Pasient med akutt hjerneblødning.

Pasientens bilder skal sendes elektronisk til et større sykehus, men etter seks timer gir man opp og sender bildene i taxi. Når bildene kommer frem og inn i systemet vil sykehuset at pasienten overføres med en gang. Det hastet. Det gikk heldigvis bra med pasienten. Legen mener situasjonen kunne vært unngått med en felles database, hvor alle leger har tilgang til bildene når de trenger det. Det ville gjort at mann kunne ha planlagt overflytning på et par minutter, i stedet for flere timer.

2. Pasient med kjent diagnose diagnostiseres på nytt

En pasient med en sjelden psykisk lidelse som gjør at man innbiller seg falske lidelser, blir lagt inn på et annet sykehus enn sitt vanlige sykehus. Det nye sykehuset har ingen anelse om lidelsen og begynner en storstilt diagnostisering med alle tenkelige undersøkelser og tester, uten å bli klok på hva som feiler pasienten.

Pasienten blir skrevet ut til sitt eget sykehus som kjenner diagnosen.

De unødvendige kostbare prøvene kunne vært unngått dersom informasjonen hadde vært lagret ett sted der alle hadde tilgang.

3. Pasient med diabetes

På vei fra et sykehus til et annet «glemte» man en blodsukkermedisin fra en epikrise (rapport). Feilen ble videreført gjennom oppholdet på det neste sykehuset, og så videre tilbake til hjemmetjenesten.

Dette ble heldigvis oppdaget etter kort tid, da pasienten kom på kontroll med skyhøyt blodsukker. Ved å ta et par telefoner fant man ut hva som hadde skjedd og pasienten fikk tilbake sin gamle medisin. Legene mener situasjonen kunne vært unngått dersom man hadde hatt en felles medikamentdatabase.

4. Doble blodprøver

Helsepersonell bestiller ofte doble sett av blodprøver, en hos fastlegen og en på sykehuset, fordi legene ikke har tilgang til hverandres blodprøvesvar.

5. Syke eldre husker ikke medisiner

Et svært vanlig tilfelle: Syk eldre dame som bor alene kommer inn på sykehus på en lørdag, ute av stand til å gjøre rede for seg eller sine medisiner. Pårørende bor langt unna og legene vet ikke om hun har god kontakt med naboene sine. Hun har administrert medisinene sine selv frem til nå. Legene vet for eksempel ikke om tilstanden en bivirkning av medisinene hennes, eller om hun har epilepsi? Svarene får man ikke svar på før fastlegekontoret åpner mandag.

6. Måtte vente med å operere benbrudd

En middelaldrende mann kommer inn på sykehus med et benbrudd som må opereres. Han har ikke med seg medisinene sine og husker ikke hva de er. Det var noe med hjertet. Han har aldri vært på dette sykehuset før. Han bor alene og ingen har nøkkelen til leiligheten. Er det blodfortynnende han står på? Hjertemedisiner?

Det fant legene aldri ut. Det var helg og fastlegekontoret var stengt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder