I mars 2020 er Emma en aktiv og frisk tenåring.
Da hun blir smittet av corona, føler hun seg heldig som bare får milde symptomer.
Så snur alt. Over ett år senere er Emma fortsatt ikke tilbake på skolen.

«Long covid»-barna

Pluss content

Mens smitten har eksplodert, krangler legene om hva som skjer med barna som ikke blir friske etter corona.

Av 

Marie Golimo Kingsrød

 og 

Live Austgard (foto)

Publisert:

«Emma» er 14 år og legger bak seg mil etter mil i langrennsløypene, går på turn og sparker fotball. På skolen har hun ingen favorittfag, fordi hun vil lære så mye hun kan.

Alt Emma gjør med hendene, får hun til. Hun baker kaker med avansert pynt, strikker klær og tegner.

Om noen år planlegger Emma å reise verden rundt. Første stopp blir Roma, all historien i gatene der fascinerer henne.


Høsten 2020 snur alt. Emma orker ikke lenger å møte opp på skolen. Foreldrene får henne ikke lenger opp om morgenene.

Pappa prøver å snakke høyt til henne. Ingen reaksjon. Mamma stryker på henne, men Emma enser det ikke. Ikke engang når de rister i henne, våkner Emma.

Det er som om datteren deres forsvinner.

Mamma, som jobber på sykehus, må bruke samme teknikk som på intensivpasientene: Hun fysisk snur Emma og setter henne opp i sengen.

Da hun kommer til seg selv, husker hun ingenting av hva som har skjedd.

Snart skal det bli enda verre. Emma kan trenge hjelp for å pusse tennene, og bruker rullestol.

Hva er det som skjer med Emma?

Flere artikler

  1. Pluss content

    Forsker bekymret: Dette vet vi om «long covid» hos vaksinerte

  2. Toppforsker slår alarm om barn og «long covid»: – Burde ikke la barn utsettes for dette

  3. Pluss content

    Venter influensabølge: Hvordan skille mellom covid-19 og influensa?

  4. Barn har lav risiko for langtidsplager ved covid-19

  5. Pluss content

    Helenes sønn ble alvorlig syk: – Jeg hørte det på gråten hans

Fra andre aviser

  1. Leger og journalister skaper skremmebilder om «long covid» hos barn

    Aftenposten
  2. WHO bekymret for senskader etter koronasykdom

    Aftenposten
  3. Klar for virus, snørr og hoste? Årets snufsesesong blir tøffere enn i fjor.

    Aftenposten
  4. Mange hoster. Slik finner du lettere ut hvilket luftveisvirus du er smittet av.

    Bergens Tidende
  5. Hvorfor gir koronavaksinene bivirkninger? Dette er det vi vet.

    Aftenposten
  6. Mange hoster. Slik finner du lettere ut hvilket luftveisvirus du er smittet av.

    Aftenposten