GLEDER SEG ENDELIG: Carina Holm (30) har over ti år bak seg med bulimi. Tidligere overspiste hun og kastet opp mye av julematen. I år gleder hun seg til feiringen, men må fortsatt jobbe mye med tankene for ikke å oppleve et tilbakefall.
GLEDER SEG ENDELIG: Carina Holm (30) har over ti år bak seg med bulimi. Tidligere overspiste hun og kastet opp mye av julematen. I år gleder hun seg til feiringen, men må fortsatt jobbe mye med tankene for ikke å oppleve et tilbakefall. Foto:Roger Neumann,VG

250.000 har spiseforstyrrelser: Gruer seg til julemiddagene

Professor råder foreldre: Dropp slankemaset i julen

HELSE

Dette er tegnene du bør se etter

Ikke alle ser frem til den gode julematen. Carina (30) dropper ikke lenger selskaper for å unngå situasjoner med mat og drikke, men tankene er der fremdeles.

Publisert: Oppdatert: 24.12.14 15:38

Julen kan være en svært utfordrende tid for mange som sliter med forholdet til mat, kropp og vekt.

I høytiden blir ofte også spiseforstyrrelsene ekstra synlige, og de rammede klarer ikke nyte høytiden med familie og venner.

LES OGSÅ: Kristin vant over spiseforstyrrelsen

Flere ringer hjelpetelefoner

Generalsekretær Irene Kingswicki i Rådgivning om Spiseforstyrrelser (ROS) forteller om en markant oppgang i antall henvendelser i julen.

– Vi tilbyr rådgivning både via telefon og personlig oppmøte, og vi ser en økning i begge tjenester. Både personer med spiseforstyrrelser, bekymrede foreldre og pårørende kommer til oss for å søke råd om hvordan de kan komme gjennom julen best mulig, sier Kingswicki.

Mange forteller om at de forbinder julen med angst og frustrasjon når det er mat hvor enn man snur seg.

– For dem som allerede har et anstrengt forhold til mat, så blir julen en ekstra påkjenning for mange.

Også Røde Kors får mange telefoner fra spesielt unge jenter som vil snakke om spisepresset i julen.

– De forteller om blikk de får for å pirke i maten, om voksne som forteller at de må spise opp, og de spør hvordan de kan unngå å få i seg all maten, sier leder for samtaletilbudet Kors på Halsen, Nelli Kongshaug.

Hun synes det er trist å høre barn og unge fortelle hvilke forventninger foreldrene har til dem, og at de prøver å føye seg til dem.

– Det er blant annet forventninger om at man skal spise mye mat, når mor har stått lenge på kjøkkenet. Det er ofte også fokus på at man skal smake på alt, og ikke minst spise opp maten sin. Veldig mange unge synes disse forventningene er vanskelige.

Ikke bare tynne jenter som spiser lite

Professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Seksjon for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole er en av landets fremste eksperter på spiseforstyrrelser.

Hun poengterer at vi har svært få gode studier som viser reell forekomst av spiseforstyrrelser, men at man i dag anslår at dette rammer opp til 250.000 nordmenn.

Tallet inkluderer også de som har en spiseforstyrret atferd, og ikke kun de som har en klinisk diagnose. Svært få skjønner hva spiseforstyrrelser dreier seg om, mener Sundgot-Borgen.

– Dessverre så tenker mannen i gaten fremdeles kun på tynne og unge jenter når man snakker om spiseforstyrrelser, men man vet faktisk at de aller fleste med en spiseforstyrrelse, er normalvektige. Vi må også inkludere de som overspiser; hvert fall en av tre med sykelig overvekt har en klinisk spiseforstyrrelse.

– Sliter stadig flere, eller har vi nådd et platå?

– Jeg tror dessverre ikke vi har nådd et platå. Vi ser nok en kombinasjon av at flere utvikler problemer, og at flere søker seg til hjelpeapparatet.

– Vi ser også at flere utvikler ortoreksi, som ennå ikke er akseptert som en psykiatrisk diagnose. Denne forstyrrelsen blir ofte et forstudie til en spiseforstyrrelse, noe helsepersonell og foreldre som omgås unge mennesker, må være oppmerksomme på.

Julen og sommeren er den vanskeligste tiden for de med spiseforstyrrelser, ifølge professoren.

– Julen er vanskelig fordi det selvfølgelig er et enormt fokus på mat, og på slutten av julen, fokus på slankekurer. Julen innebærer så mye som den enkelte med spiseforstyrrelser ikke har kontroll over, og ikke kan bestemme selv.

Overspiste og kastet opp julematen

I mange år var julen og alle selskapene noe Carina Holm (30) fra Moss gruet seg til. Til tider overspiste hun og kastet opp mye av maten.

Hun har ti år bak seg med bulimi og psykiatrisk behandling. Endelig, med hjelp av blant annet ernæringsfysiolog Therese F. Mathisen, kan hun si at hun er på god vei til å bli frisk.

Men fortsatt er julen en utfordrende tid for ettbarnsmoren.

– Julen har veldig mange fristelser, mat, godteri og familieselskaper. Samtidig er jeg mer stresset i julen, og stress er noe jeg har lært at er en svært utløsende faktor for meg. Når jeg stresser, må jeg jobbe ekstremt mye ekstra med tankegangen min, for ikke å miste kontrollen.

Før kunne hun droppe de fleste selskaper, bare for å unngå situasjoner med mat og drikke. Det gjør hun ikke nå lenger, men tankene er der fremdeles, særlig i stressende perioder.

– Jeg spurte meg selv om hvorfor jeg først tenkte at jeg ikke ville dra. Jeg fant ut at jeg var redd for at det skulle bli servert mat jeg ikke kom til å klare å slutte og spise. Men så fortalte jeg meg selv at det er hyggelig å møte folk, og at jeg er en sosial person. Jeg gikk i begge selskapene, og det gikk fint. Grunnen til at tankene kom, var på grunn av stress.

I år skal hun arrangere selskap både lille julaften og julaften, og på menyen står både julemat, godteri og dessert.

– For bare to uker siden, tenkte jeg at dette ikke kom til å gå bra, men nå er jeg sikker på at det vil gå fint, sier Holm, som i dag jobber som personlig trener.

Hun tror aldri hun vil bli kvitt tankene fullstendig, men har spesielt ett mål:

– Jeg ønsker en gang i fremtiden å feire en jul uten å måtte ha disse tankene i det hele tatt.

Professor: Julen kan utløse en spiseforstyrrelse

Julen kan være det som trigger en spiseforstyrrelse, advarer Sundgot-Borgen.

– Har man bestemt seg for å være forsiktig, og kanskje redusere eller kontrollere vekten, så kan man bli mer eller mindre presset i ulike settinger. Noen kan bli trigget til å utvikle en spiseforstyrrelse, mens andre som har blitt friske, kan oppleve tilbakefall. Derfor er det utrolig viktig å fortelle om problemene sine, slik at man for eksempel sammen med familien kan planlegge disse juledagene så godt man kan. Er man åpen, er det så mye enklere å komme i selskap til tante Lise, om hun vet om problemene.

Hun mener uheldig snakk om kalorier og vekt kan gi barn og unge spesielt, et helt forvrengt syn på kosthold.

– Slike samtaler hører ikke med til et hyggelig måltid. For mange kan dette være som alt annet man snakker om, men for den ene 17 åringen som sitter ved bordet og har forberedt seg på å delta i måltider, kan en slik kommentar ødelegge resten av julen for den personen. Det er også svært uheldig om barn, selv om de er små, hører slikt. Ofte hører man historier om at det nettopp er små enkle kommentarer som har trigget spiseforstyrrelser.

– Men også voksne kan ta skade av slikt?

– Ja, absolutt. Jeg er i 50-årene, og har jevnaldrende som gruer seg til julebesøkene fordi de er bekymret for om familien vil kommentere at de har gått opp i vekt. Vi vet at spiseforstyrrelser ikke er begrenset til tenåringsjenter. Jeg har faktisk blitt oppringt av døtrene til en 72 år gammel dame, som var bekymret over at moren hadde begynt på slankekur, og gått ned altfor mye. Jeg har også snakket med en 68 år gammel mann som drev med tvangstrening og underspising.

Forsker på ny behandling

Lenge har kuren for spiseforstyrrede vært kognitiv terapi, som fokuserer på å bryte et negativt tanke- og handlingsmønster knyttet til kropp, utseende og spising. Men 20–30 prosent av pasientene greier ikke å nyttiggjøre seg av slik terapi.

Ernæringsfysiolog Therese F. Mathisen er godt i gang med sin doktorgradsavhandling hvor hun skal undersøke om veiledning i trening og kosthold er bedre enn kognitivt terapi mot spiseforstyrrelser.

Forskerteamet har allerede hatt flere grupper til behandling, men jobber nå med å rekruttere flere deltagere i alderen 18–40 til oppstart i midten av februar.

Det er en myte at alle folk med spiseforstyrrelser kan alt om kosthold og trening.

– Mange mener de har full peiling, men min erfaring hittil i arbeidet er at jeg fremdeles har til å gode å peke ut en som virkelig har peiling. Som regel har man fanget opp en del ting, blant annet fra media og tatt en feil avgjørelse om hva som er riktig. Ofte blir da resultatet at man teller kalorier for harde livet, og sitter igjen med frykt for nesten all type mat.

– Vi opplever at mange puster litt lettet ut etter de har fått veiledning om kosthold og trening, og de har fått mer forståelse for energiregnskap. Jeg tror også at de klarer å håndtere julen på en bedre måte enn tidligere.

Mistenker store mørketall

Mathisen mener folk flest vet altfor lite om den gruppen som har en såkalt spiseforstyrret atferd, men ikke en diagnostisert spiseforstyrrelse.

– I tillegg til de med en av de tre kliniske spiseforstyrrelsene anoreksi, bulimi og overspising, så har man en stor og mer diffus gruppe. Disse er ikke syke nok til å skåre fult ut på en diagnose, men de har perioder eller trekk av samme atferd, som gjør at de sliter. Jeg tror det er snakk om store mørketall her, og at mange også glemmer at godt voksne mennesker kan utvikle problemer.

Hun råder foreldre til å passe på hva man snakker om rundt barna.

– Barn fanger opp veldig mye, og jeg mener at dersom man å ikke vil la godteri, kaker og mat stå fremme hele døgnet i julen, så kan vi foreldre heller bli flinkere til å ta en stille avgjørelse på hvor mye som skal serveres og når, uten at man kommenterer hvorfor man eventuelt gjør det slik. Da lærer barna seg gode rutiner, uten å få mas om kalorier og vektregulering pakket på seg.

Gleder seg til jul for første gang på flere år

Sigurd Gjerde-Jakola (19) ser for første gang på flere år frem til en jul med selskaper og god mat.

– Julen er den årstiden som har vært tyngst for meg i alle år, men det er kanskje de siste årene at jeg har lagt mest merke til det. Jo eldre jeg har blitt, desto mer fokusert har jeg blitt på mat og kropp.

På oppfordring fra psykolog, begrenset han tidligere i år bruken av internett og sosiale medier, som ga ham et forstyrret kroppsbilde. Han flyttet også til en annen by for å få en ny start.

I dag er han kvitt spiseproblemene, men må fortsatt gjøre en aktiv innsats for å holde de skumle følelsene på avstand.

– Denne julen blir helt annerledes for meg, og jeg er mye friskere i hodet og har et mye sunnere forhold til mat. Jeg klarer å spise normalt og ikke tenke så mye over det. Nå sitter jeg under en familiemiddag og kan spise og ha det hyggelig, uten dårlige tanker.

Han har forrige jul friskt i minne.

– Da spiste jeg gjerne veldig fort, fordi da tenkte jeg at da forsvinner maten fortere også. Under julemiddagen var jeg redd for at fokuset skulle bli på meg og mine matvaner, og jeg hadde tanker om at jeg ville unngå selskaper på grunn av dette. Nå har jeg lært å nyte maten og spise i vanlig tempo.

– Alle maskene jeg sjonglerte ble ekstra tunge i julen

Linn Bæra holder foredrag for elever, lærere, studenter, pårørende og helsepersonell, hvor hun blant annet deler sin historie om veien ut av spiseforstyrrelsen.

Hun mener de største utfordringene ofte er knyttet til mat og til det sosiale.

– I julen blir ofte spiseforstyrrelsen mer tydelig – enten for den som har den selv og/eller for pårørende, som ofte gjør vondt. Pårørende lurer ofte på hvordan de kan gjøre julen hyggelig for alle i familien. Og de som selv har en spiseforstyrrelse, trenger ofte å snakke med noen om hvordan de skal komme gjennom julen uten at spiseforstyrrelsen tar overhånd.

Det var spesielt to ting som var særs vanskelig for henne i julen, da hun hadde en spiseforstyrrelse.

– Det ene var kampen mellom suget etter mat og godis, og den dårlige samvittigheten. Det var veldig slitsomt å hele tiden gå i dragningen mellom disse. Det andre var å ikke kjenne igjen seg selv – jeg var ikke den lystige jenta som koste seg med familien i julen. Jeg var sliten, engstelig og tankekaoset fra spiseforstyrrelsen tynget veldig. Alle maskene som jeg sjonglerte ble ekstra tunge i julen.

Nå har Bæra vært frisk i syv år.

– Jeg er helt kvitt alle tanker og følelser som hørte til sykdommen. I dag har jeg et godt forhold til mat, til kroppen min og til meg selv, og nyter julen med barna mine, kjæresten og familien.

Her kan du lese mer om