SMÅBARNSFAR: Kjetil Sandbakken mener man som voksen må tenke på hva han sier til egne barn, og hvordan man omtaler andres barn. Her er han sammen med sønnen Sverre (3).

SMÅBARNSFAR: Kjetil Sandbakken mener man som voksen må tenke på hva han sier til egne barn, og hvordan man omtaler andres barn. Her er han sammen med sønnen Sverre (3). Foto: Mattis Sandblad VG

Norsk lege advarer: – Foreldre bør ikke kommentere barnets overvekt

Kroppskommentarer fra foreldre er skadelige for barna, uansett om de er tynne eller overvektige, viser ny forskning.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

«Nå har du vel spist nok». «Bør du spise den, du er ikke så tynn lenger?». «Jeg tror du må begynne å slanke deg snart.»

Foreldres kommentarer på barnas kropp og vekt kan ofte ende i usunne spisemønstre, overspising og andre spiseforstyrrelser. Døtre er særlig utsatt. Kroppskommentarer til datterens vekt kan føre til varig misnøye ved kroppen – selv om hun ikke er overvektig, viser en ny studie fra Cornell Food & Brand lab ved Cornell University.

– Foreldre bør ikke kommentere barnets overvekt, sier Samira Lekhal seksjonsoverlege ved senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, seksjon for barn og unge i Vestfold til VG.

Positiv fokus

BRUKER ANDRE ORD: Ved senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst bruker de uttrykk som å bli mindre i kroppen, få en sterkere og sunnere kropp, få mindre mage når de snakker med barn direkte om vekten deres, sier seksjonsoverlege Samira Lekhal. Foto: Rune Stoltz Bertinussen VG

Lekhal mener at kommentarer om både egen kropp og barnas kropp bør være av positiv karakter med fokus på kroppens funksjon og ikke utseende.

– Vi voksne bør lære barna at en sunn kropp handler om en sterk kropp og ikke om hvorvidt man er tykk eller ikke, sier hun.

Jo mindre du fokuserer på din datters vekt jo mer fornøyd vil hun være med vekten sin som voksen, viser studien ved Cornell University. 500 kvinner i tidlig 20- og 30- årene er spurt om sitt kroppsbilde og bedt om å minnes hvordan foreldrene kommenterte vekten deres da de var små. Enten de var overvektige eller ikke den gang, var de som hadde fått kroppskommentarer fra foreldrene mer utsatt for å tenke at de var fem til ti kilo for tykke.

– Foreldre har en skremmende påvirkningskraft. Det spiller ingen rolle om foreldrene har kommentert kroppen deres mange ganger eller bare et par, kroppskritikk kan gjøre like stor skade uansett, sier professor Brian Wansink ved Cornell Food and Brand Lab som ledet studien, til Science Daily.

Vis, ikke si

En måling utført av Folkehelseinstituttet viser at rundt 17 prosent av norske jenter i 3. klasse er overvektige. Hos guttene er prosentandelen noe lavere; 13 prosent. Samtidig florerer det av kostholdsråd og bilder av hardt trente kropper og magre middagstallerekner i sosiale medier.

Fedmeekspert Lekhal understreker hvor viktig det er at foreldre er gode rollemodeller.

– Barn får de samme kostholdsvanene som sine foreldre, og vaner for et sunt og variert kosthold legges i barneårene. Barn bør ikke involveres i eventuell slankekurer og ekstreme dietter. I stedet for å si hva som er lurt å spise må man vise det, sier Lekhal, og får støtte av Silje Steinsbekk, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved NTNU.

Hun har jobbet mye med forskning knyttet til barns spiseatferd og overvekt og foreldres måltidspraksis.

– Det viktigste er ikke hva man sier, men hva man gjør, sier Steinsbekk.

Så du denne? Helse-Høie kraftig ut mot godteri ved butikk-kassene

JENTER TOPPER: Tabellen er hentet fra Folkehelseinstituttets rapport «Barn, miljø og helse. Risiko- og helsefremmende faktorer». Foto: Folkehelseinstituttet

Mer fedme

Kroppskritikk fra foreldre kan også føre til økt fare for overvekt. I en større amerikansk studie publisert i Jama Journal som fulgte tusenvis av 10-år gamle jenter, svarte 60 prosent av jentene at de har opplevd at en lærer, foreldre, trener eller søsken har sagt at de er for tykke. Som 19-åringer hadde de som fikk vite som tiåringen at de var for fete, blitt overvektige. Og det selv om de ikke hadde vektproblemer da de var 10 år.

Et dårlig kroppsbilde er sett på som en offentlig helseutfordring fordi det kan gi fysiske og emosjonelle plager som høyere BMI, depressive symptomer spiseforstyrrelser med mere. Allerede fra fem-seks års alderen kan man utvikle et dårlig kroppsbilde, ifølge en studie som ble publisert mai/juni-utgaven av International Journal of Eating Disorders.

I denne alderen spiller foreldrene en stor rolle i barns utvikling. Et godt råd kan derfor være å snakke om helse kontra vekt, mener Steinsbekk.

Fokus på sunt kroppsideal

FARE FOR OVERVEKT: Ny forskning viser at selv tynne jenter har større risiko for å få et dårlig kroppsbilde hvis foreldrene kommenterer på vekten deres i oppveksten. Slike kroppskommentarer kan også føre til overvekt og spiseforstyrrelser senere. Foto: NTB Scanpix

Småbarnsfar Kjetil Sandbakken (35) har to gutter på tre og ett år, Sverre og Martin. Han mener det er viktig å være et tydelig forbilde i hvordan man opptrer og hva man sier, både overfor egne barn, men også hvordan man omtaler andres barn.

– Som forelder er man nødt til å være bevisst på hvordan man kommuniserer med barna sine, både i ord og handling. At man har fokus på et sunt kroppsideal, og prøver å viderebringe det til barna fra de er små, sier han til VG.

– Hvordan gjør man det når det er snakk om små barn?

– Det er vanskelig å gi noe fasitsvar på det, men man må være et tydelig forbilde i hva man sier både til egne barn, og også hvordan man omtaler andres barn. Man må passe på hvordan man uttrykker seg om andre i nærheten av barna, og at det er det positive som trekkes frem i samtaler rundt middagsbordet.

Les også: Tung som ung kan gi hjertesvikt som slank voksen

Helse, ikke vekt

SHOW, DONT TELL: Psykolog Silje Steinsbekk ved NTNU sier foreldre må vise barna hva som er en sunn livsstil. Foto: Kristian Helgesen VG

– En studie på spisevansker hos ungdom fant at jenter hvis mødre kommenterte på deres vekt og utseende («Nå må du passe deg, du begynner å bli drøy over baken») hadde økt risiko for spiseforstyrrelsessymptomer, men jenter hvis mødre fokuserte på helse («I vår familie drikker vi vann til maten, ikke brus» og «Kroppen trenger mye grønnsaker og frukt»), hadde mindre risiko for slike symptomer, sier Steinsbekk.

Selv om hun mener det aller viktigste foreldre kan formidle er: For meg er du perfekt, jeg ønsker ikke at du skal være en millimeter annerledes, så er barn er avhengig av å lære gode helsevaner av sine foreldre.

Det handler både om fysisk aktivitet og hvordan man forholder seg til mat: Brukes mat som trøst, hvor regelmessig spiser man, hvor spiser man, spiser man foran TV-en, spiser man sammen med barna, og hvor aktiv er man.

– Hvis foreldre er bekymret for barnets vekt er derfor viktigste man kan gjøre å legge til rette for små justeringer i familiens levevaner. Vann i stedet for saft, godteri bare på lørdager og hyggelige felles måltider, og slik redusere risikoen for overvekt.

Tobarnsfar Sandbakken forteller at de er opptatt av å ha et sunt og variert kosthold hos seg.

– Men iblant er småbarnslivet litt hektisk, så da må tomatsuppe på pose være helt greit. Men på generell basis prøver vi å gi barna frukt og grønt, kjøtt og meieriprodukter, sier han og fortsetter:

– Jeg mener at de voksne har et ansvar, både når det gjelder å formidle det å ha et sunt og balansert kosthold, og hva som er en sunn kropp: At det å ha en sunn kropp ikke nødvendigvis betyr å være radmager eller at magemusklene må synes.

Ny undersøkelse: Nå er hver tredje norske mann overvektig

Ser ikke fedmen

Forskning viser at foreldre i liten grad klarer å vurdere hvorvidt deres barn har overvekt.

– Det er derfor viktig at helsepersonell som helsesøster og fastlege følger opp barnets vektutvikling. Dersom barnet har overvekt eller fedme har barnet og familien både rett til og behov for ekstra oppfølging og vil tilbys veiledning knyttet til sunnere matvarevalg og riktig mengde mat, sier Lekhal.

Barn og spesielt ungdom opplever det ofte befriende at helsepersonell åpent snakker om vektproblem og hva som skal til for å hjelpe.

– De forteller ofte selv om hindringer de opplever i egen hverdag på grunn av høy vekt; at de ikke klarer å løpe like fort som de andre barna, at de ikke klarer å være med i gym på skolen, at de blir mobbet på grunn av vekten sin, sier Lekhal.

Ved senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst bruker de uttrykk som å bli mindre i kroppen, få en sterkere og sunnere kropp, få mindre mage når de snakker med barn direkte om vekten deres.

Les også: – Sukker tar liv

Les også

  1. Unge drikker og røyker mindre enn før, men jenter sliter mer i hverdagen

    Ungdom drikker mindre alkohol og røyker mindre enn tidligere, ifølge ferske tall fra Universitetet i Bergen.
  2. Ekspert: Kan føre til spiseforstyrrelse

    Malina (9) veier over Helsedirektoratets anbefalinger. Nå mener ekspert at denne typen tilbakemeldinger kan trigge en…
  3. Advarer mot å legge pølser og hamburgere på grillen i sommer

    Lege Tanja Kalchenko mener mange - lykkelig uvitende - skader helsen sin ved å legge for mye bearbeidet kjøtt på grillen…
  4. Norsk barnefedmelege: Sukker tar liv

    For en fireåring skal det ikke mer enn for eksempel en yoghurt og en bolle til for å overskride daglig anbefalt inntak…
  5. Britisk studie viser ufødte babyer med røykende mødre

    Ny britisk studie kan vise oppsiktsvekkende forskjeller mellom røykende og ikke-røykende gravide.
  6. Vil gi lettere pasienter fedmeoperasjon

    Norske fedmekirurger mener det er på tide å senke kravet til kroppsmasseindeks hos personer som ønsker slankeoperasjon.
  7. Fersk studie: Amming reduserer risikoen for fødselsdepresjoner

    Mødre som ikke ammer har mer enn dobbelt så høy risiko for å utvikle fødselsdepresjoner i tiden like etter fødselen.
  8. Så lett er det å gå i sukkerfellen

    Marie (3) får i løpet av en dag:
  9. Levekårsundersøkelse: Nå er hver tredje norske mann er overvektig

    Det norske folk røyker mindre og drikker mindre brus - men vi sliter stadig med vekta.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder