LYS FREMTID: Marius Normann, onkolog ved privatsykehuset Aleris, står foran en medisinsk robot. Disse vil ta over stadig flere oppgaver i helsevesenet fremover, tror kreftlegen. Normann har som mål å tilby sine kreftpasienter det beste innen persontilpasset medisin i årene som kommer.
LYS FREMTID: Marius Normann, onkolog ved privatsykehuset Aleris, står foran en medisinsk robot. Disse vil ta over stadig flere oppgaver i helsevesenet fremover, tror kreftlegen. Normann har som mål å tilby sine kreftpasienter det beste innen persontilpasset medisin i årene som kommer. Foto: Klaudia Lech / VG

Persontilpasset medisin: Slik skal ny teknologi endre fremtidens kreftbehandling

HELSE

CHICAGO (VG) Persontilpasset medisin er fremtidens behandling, ifølge verdens fremste kreftspesialister. Den nye fremgangsmåten kan øke overlevelse og livskvalitet, og bør innføres i Norge snarest, mener norske leger.

Publisert:

Da verdens største kreftkonferanse ASCO gikk av staben i Chicago denne helgen var det én ting som sto i fokus: Persontilpasset medisin.

Behandlingsmetoden, også kalt presisjonsmedisin, baserer seg på kunnskap om biologiske forhold hos den enkelte pasient. Ved å kartlegge genetiske særtrekk i en kreftsvulst kan legene tilpasse behandlingen til din sykdom – heller enn å følge standardbehandling. Denne metoden gir økt overlevelse, mindre bivirkninger og bedre behandling.

– Persontilpasset medisin er fremtiden, sier fagleder og onkolog ved Aleris, Marius Normann.

Behandlingsmetoden han snakker om går enkelt forklart ut på:

  • Å tilnærme seg hver pasient på en mer detaljert måte, basert på biologiske egenskaper i sykdommen.
  • Genetisk testing (såkalt DNA-sekvensering) av flere pasienter. Genetisk testing vil si å undersøke eventuelle genfeil svulsten til en pasient har.
  • Dataen brukes til å vurdere videre behandlingsvalg. Teknologien og fremgangsmåten blir spådd å være dette århundrets viktigste medisinske gjennombrudd.
  • Genetisk testing kan være nøkkelen til å finne ut hvilke pasienter som har nytte av immunterapi – en behandlingsform som fremdeles bare fungerer godt for en liten andel pasienter.

Marius Normann får støtte fra en av verdens fremste innen genetisk testing, ASCO-president, Howard A. Burris.

– Uten genetisk testing skyter vi i mørket. Med det store antallet behandlingsmuligheter som er tilgjengelig i dag er det umulig å finne riktig behandling hvis vi ikke tester alle med spredning, sa Burris på et foredrag om persontilpasset medisin under en kreftkonferanse nylig.

Målrettet behandling til hver pasient

Under ASCO-konferansen ble løftet frem flere spørsmål om persontilpasset medisin. Blant annet: Hvor ofte bør pasienter testes? Hvilke type gentesting skal brukes? Skal man teste 50 gener, eller 400?

Ett av spørsmålene som ble diskutert i mange av foredragene var om man burde genteste alle pasienter, eller bare pasienter hvor man vet at genetikk kan ha en virkning.

Alle som har spredning må få en genanalyse av tumor, selv om sannsynligheten for at den kan brukes er liten. Vi må teste alle fordi det kan få stor betydning og redde livet til et fåtall pasienter, sier forskningsdirektør i Helse Bergen, Bjørn Tore Gjertsen, til VG.

Vi møter ham i Chicago, hvor han er en av 32.000 kreftleger fra hele verden som har kommet til ASCO for å lære om det nyeste innen kreftforskning.

Det burde innføres snarest. Staten burde si: Vi bare gjør det. Og så må vi bruke dataen vi samler inn til å forstå hvordan dette skal brukes best mulig, spesielt i oppfølging av pasientene våre, sier Gjertsen.

Han forklarer hvorfor gentesting er viktig:

  • Kreft er mer enn én sykdom. Det er en sammensetning av DNA, RNA, proteiner og proteinfuksjoner – og hvordan disse fungerer sammen.
  • Vi kan si at kreft er mange sykdommer med få likhetstrekk, hvor hver svulst er like forskjellig som mennesker. Hvilket organ kreften sitter i har ikke alltid innvirkning på hvordan den oppfører seg.
  • I dag vet de at en svulst i brystet kan oppføre seg på samme måte som en svulst i lungen - heller enn en annen brystkreftsvulst. Det er her persontilpasset behandling kommer inn. Målet er å finne ut hvordan svulsten er satt sammen, for så å kunne angripe den på best mulig måte.

Gentest godkjent til bruk i USA

Det siste året har amerikanske helsemyndigheter (FDA) godkjent to revolusjonerende behandlinger innen persontilpasset medisin:

Den første gen-testen som kan brukes til å finne mutasjoner i flere forskjellige typer kreftsvulster, samt en medisin som går spesifikt på spesielle genmutasjoner i kreftsvulsten - uavhengig av krefttype.

Flere norske kreftleger har tatt til ordet for at norske helseforetak trenger flere ressurser for å implementere persontilpasset behandling i sykehusene. Det trengs laboratorier, oppdatert teknisk utstyr og helsepersonell fra en rekke ulike disipliner: Onkologer, hematologer, patologer, bioingeniører, molekylærbiologer, radiologer osv. Listen er lang.

«Norge ikke forberedt»

Kreftlege og professor Anne Hansen Ree har gjennomført en av Norges største studier på presisjonsmedisin. VG har skrevet om den her. Norge er langt fremme innen forskning, sier hun.

Men klinikere møter store utfordringer når det kommer til å implementere denne type behandling:

– Konseptet med presisjonsmedisin innebærer å finne ut om en pasient har nytte av behandling som ikke er godkjent for krefttypen. En lungekreftpasient som har nytte av en tarmkreftmedisin, for eksempel. I dag må alle slike pasienter inn i en studie. Vi kan ikke gjøre det i vanlig praksis, fordi behandlingen jeg skal forskrive ikke er godkjent for denne pasientens sykdom, sier Ree til VG.

Når det kommer til tarmkreftpasienter er hun klokkeklar:

– Ideelt bør alle pasienter få svulsten sin gentestet, fordi det kan ha betydning for behandlingen man velger for pasienten. Vi kan finne dem som har effekt av immunterapi, før de går gjennom standardbehandling.

Norge er ikke forberedt på implementeringen av persontilpasset medisin, sier leder for Legemiddelindustrien, Karita Bekkemellem.

Fremtidens medisin

– Vi er langt bak våre naboland, blant annet Sverige. Her har myndighetene øremerket en satsning på molekylærdiagnostikk. Med initiativet «genomic medicine Sweden» skal det bygges opp en infrastruktur i det svenske helsevesenet for å implementere persontilpasset medisin på nasjonalt nivå.

Så langt har flere lovende behandlinger innen persontilpasset medisin gitt resultater, men det er vanskelig å si om effekten er langvarig. Forskerne vil ikke si noe sikkert før det er gått fem år - og ingen av de nyeste behandlingene har vært på markedet så lenge.

Overlege ved Kreftavdelingen på Haukeland universitetssjukehus, Hans Petter Eikesdal, forteller at det er utviklet mange forskjellig gentester de siste årene. Ingen er tilgjengelig i Norge ennå, men det kommer:

– Norge har vært sene med bruk av genetisk testing og ekspertpanel. Det har vært praksis i USA i flere år. Jeg håper resultatene fra ASCO vil vise hvor viktig det er å få på plass genetisk testing i Norge, sier Eikesdal.

Her kan du lese mer om