TRENGTE BLOD: Christian Hansen (31) fra Ås har fått titalls blodoverføringer i forbindelse med behandlingen han fikk for blodkreft. Nå oppfordrer han flere til å bli blodgivere. På bildet sitter han på isolat etter en beinmargstransplantasjon i 2012.
TRENGTE BLOD: Christian Hansen (31) fra Ås har fått titalls blodoverføringer i forbindelse med behandlingen han fikk for blodkreft. Nå oppfordrer han flere til å bli blodgivere. På bildet sitter han på isolat etter en beinmargstransplantasjon i 2012. Foto:Privat,

Kreftforeningen og Røde Kors slår alarm: Frykter blod-krise

HELSE

Allerede i dag mangler Norge 25 000 blodgivere. Når
antall kreftpasienter øker med 25 prosent kan det bli kritisk.

Publisert: Oppdatert: 12.01.16 13:23

Det mener både Kreftforeningen og Røde Kors.

– Jeg er absolutt bekymret med tanke på fremtiden, sier Tor Ole Bergan, som er daglig leder for Røde Kors sitt Blodprogram.

I dag er det i underkant 100 000 registrerte blodgivere i Norge, hvilket ifølge Bergan er 25 000 færre enn optimalt.

Nærmere halvparten av alle som mottar blodoverføringer er kreftpasienter. Ifølge tall fra Kreftregisteret vil antall kreftpasienter i Norge øke fra 30 000 til 40 000 innen 2030.

Les også: Ny Rapport: Vestfoldinger får oftest kreft

– Dersom ikke flere nordmenn melder seg som blodgivere blir det veldig kritisk for enkelte kreftpasienter, sier kreftsykepleier og leder for Kreftfoerningens kreftlinje, Else Støring.

Var avhengig av blod

I ytterste konsekvens vil ikke pasientene kunne få den livreddende behandlingen de trenger, fordi man vet at de vil trenge blodoverføringer i ettertid.

Christian Hansen (31) fra Ås i Akershus vet godt hvor viktig det er at Blodbanken har nok blodgivere.

– Hvis man har muligheten til å gi blod, så skal det veldig lite til for å gjøre veldig mye for en annen person, sier han 31-åringen til VG.

Hansen vet hva han snakker om. Da han fikk blodkreft i 2011 var han nemlig helt avhengig av jevnlige blodoverføringer.

– Det er nok sånn at man trenger å bli minnet på hvor viktig det er å gi blod. Jeg var heller ikke bevisst på det før jeg ble syk. Men når man har vært avhengig av blodoverføringer, så forstår man hvor viktig det er. I verste fall hadde jeg jo ikke vært her hvis ikke jeg hadde fått blod, sier Hansen til VG.

Oppfordrer til å gi

Han har mistet tellingen over hvor mange ganger han har fått overført blod, men anslår at det dreier seg om flere enn 30 ganger totalt.

– Nå oppfordrer jeg alle venner og familiemedlemmer til å melde seg som blodgivere. Flere har gjort det også, for de har sett hvor viktig det er, sier 31-åringen, som også har fått beinmargstransplantasjon fra sin søster.

Etter at den utdannede mekanikeren fikk diagnosen har han solgt huset i Grimstad og flyttet tilbake til hjembyen Ås for å være nærmere familien. I dag er han kreftfri og jobber ved et påbyggverksted i Langhus, samtidig som han engasjerer seg i både Blodkreftforeningen og Ungdomsgruppen i Kreftforeningen (UG).

– Jeg merker fortsatt på kroppen at den har vært gjennom en stor påkjenning, men det er ting jeg håper at blir bedre etter hvert, sier han.

Les også: Ti tegn på mulig kreft du må ta alvorlig

Moralsk ansvar

I dag er Norge på Europa-bunnen når det gjelder antall blodgivere i forhold til folketall, opplyser Borgan.

– Jeg skulle gjerne likt og visst hvorfor det er slik. Jeg tror folk trenger å bli minnet på viktigheten av å gi blod mer jevnlig, sier han.

Les også: Blodbanken vil gjøre det enklere for pendlere å gi blod

Han mener alle har et moralsk ansvar for å gi blod dersom helsen tillater det, og dersom de er innenfor den gruppen som kan gi blod.

– Majoriteten av de som gir blod i dag gjør det fordi de føler et sosialt ansvar for å gjøre det. Jeg mener flere burde føle på dette ansvaret, sier han.

Det samme mener seksjonsleder og overlege Lise Sofie Nissen-Meyer ved Blodbanken i Oslo.

– Hvis man er frisk nok og det ikke er noe annet som står i veien for å kunne gi blod, så burde man gjøre det, sier hun.

Sårbar situasjon

Blodbanken i Oslo, som er Norges største blodbank, har i dag rundt 16 000 blodgivere. Det optimale ville vært 20 000.

– Vi klarer å fylle det gjennomsnittlige behovet som er i dag, men vi er svært sårbare overfor eventuelle store ulykker eller terrorangrep, sier Nissen-Meyer.

Tor Ole Bergan forteller at slike situasjoner kan trigge blodgivere til å melde seg, og påpeker at mange meldte seg etter terrorangrepene 22. juli2011. Da var det imidlertid for sent, sier han.

– Man kan ikke bare gå til nærmeste Blodbank og sette i gang tappingen. Man må registreres og gå gjennom en prosess for å bli registrert blodgiver, og det er nettopp derfor vi er så sårbare i dag, sier han.

Man kan gi blod på 69 ulike steder i Norge i tillegg til Røde Kors’ to «blodbusser» som kjører rundt i Oslo- og Bergensområdet.

På 50 av disse stedene vil det fredag og mandag deles ut roser til blodgiverne som en takk, og for å markere verdens blodgiverdag førstkommende søndag.

Her kan du lese mer om