Tar test for å unngå uønsket far

Kvinner ber om DNA-prøve av fosteret

HELSE

KRISTIANSAND/TROMSØ (VG) Flere kvinner ønsker å DNA-teste fosteret før de bestemmer seg for å ta abort. Hensikten er å unngå at barnet får en uønsket far.

Publisert: Oppdatert: 16.07.07 10:51

AV FIRDTJOF NYGAARD og RAVN STEINSVIK (foto)

Norge er det forbudt å fastsette farskap før fødselen. Men i Sverige og Danmark er fosterdiagnostikk tillatt for å fastsette farskap.

- En del kvinner tar abort fordi de er usikre på hvem som er far til barnet. De ønsker også å involvere riktig familie i begivenheten. Slik samfunnet er i dag kan de ha hatt to-tre partnere som er aktuelle kandidater. Vi har hatt 15-20 henvendelser om slike DNA-tester er mulig i løpet av kort tid, sier daglig leder Sverre Hugo Rokstad i DNA-test Norge til VG.

Det er to måter å gjøre det på: Fosterhinnetest (CVS) kan gjøres i uke 9-12 av svangerskapet. Fostervannsprøve kan tas etter 14 ukers svangerskap. Begge deler medfører et ikke risikofritt kirurgisk inngrep.

Gratis veiledning

Norges største rådgivningstjeneste for gravide kvinner bekrefter trenden.

- Vi har hatt tilfeller der kvinnene har tatt abort fordi de er usikre om farskapet. De har gjerne to-tre kandidater. De har et ønske om at det ikke skal være en bestemt person som er barnefar, og velger bort risikoen for dette, sier sykepleier og familieterapeut Målfrid Bergaplass i Stiftelsen Amatha, som driver gratis veiledning til kvinner og par som er blitt uplanlagt gravide.

Stiftelsen har 19 lokalkontorer over hele landet.

Bergaplass sier temaet har dukket opp noen få ganger under de såkalte valgsamtalene der kvinnene klarlegger konsekvensene rundt svangerskap og abort i deres livssituasjon.

- Vi opplyser at farskapstest i svangerskapet er forbudt i Norge og at de må ut av landet for å få utført dette om de ønsker, sier Bergaplass

Stortinget revurderte i 1993 hele bioteknologiloven, og skjerpet den blant annet til å inneholde et konkret forbud mot farskapstesting i svangerskapet.

Unntaket er kun hvis kvinnen har vært utsatt for et anmeldt seksuelt overgrep. Før 1993 var det ikke lovregulert og i prinsippet tillatt.

Lovendring?

Daglig leder Sverre Hugo Rokstad i DNA-test Norge mener loven bør endres på nytt.

- Dette fører til at kvinner reiser til utlandet for å få utført inngrepet og kommer med DNA-testene til oss, som vi får analysert i USA. Stortingets mål var å få ned antall aborter, noe som ikke skjer. Før hadde vi en sjelden gang forespørsler, nå er det oftere og oftere, sier Rokstad.

Målfrid Bergaplass i Stiftelsen Amathea er ikke enig i ny lovendring.

- Det dreier seg om et fåtall kvinner. Dessuten innebærer dette et kirurgisk inngrep med en viss risiko, sier hun.

Stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo (SV) var saksordfører da loven ble behandlet i Stortinget.

- Man skal ikke kunne foreta selektive aborter med en slik begrunnelse. En slik test er et utslag av en type velstandssamfunn der vi kan velge det meste. Vi går allerede langt i å velge bort ulike sykdommer, men Stortinget sa nei til å kunne velge etter biologisk opphav, sier han.