FALSK ALARM: I løpet av ti år med mammografiscreening i Norge, har mellom 1169 og 1948 kvitter fått brystkreftdiagnose de ikke skulle ha hatt, ifølge den ferske studien. Foto: Marte Vik Arnesen, VG (Arkivfoto)

Tusenvis får feil diagnose etter mammografi

Norske og amerikanske forskere slår fast at 1100-1900 kvinner har fått unødvendig kreftdiagnose og behandling etter mammografi i Norge.

  • May Linn Gjerding
ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

En ny mammografirapport sjokkerer. Opptil 1900 har kvinner har blitt skadet av mammografien og påfølgende behandling de siste ti årene. Kun 47 har blitt reddet. Nå vurderer Helsedirektoratet å avslutte masseundersøkelse av bryst.

Den nye studien er utført av brystkreftforskere fra Rikshospitalet og verdenskjente Harvard i USA, og vekker stor internasjonal oppsikt.

TV-giganten CBS, nyhetsbyråene AP og Reuters, LA Times og en rekke andre amerikanske medier presenterer resultatene fra undersøkelsen, som i dag blir publisert i et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrifter, Annals of Internal Medicine.

Dramatiske tall

Det norsk-amerikanske forskerteamet er overrasket over eget funn. Resultatet føyer seg inn i rekken av flere kritiske studier som de siste årene har stilt spørsmål ved nytteverdien av røntgenundersøkelse av brystene:

I løpet av ti år med mammografiscreening i Norge, har mellom 1169 og 1948 kvinner fått brystkreftdiagnose og behandling de ikke skulle ha hatt, ifølge den ferske studien.

- Bare 47 kvinner har blitt reddet fra å dø av brystkreft i hele tiårsperioden. Derfor har 30 ganger så mange blitt skadet enn de som har nytte av mammografiscreeningen, sier hovedforfatter av studien, lege og forsker Mette Kalager.

21. februar omtalte VG en annen norsk studie, som konkluderte med at 800 norske kvinner har fått brystkreftbehandling, uten å egentlig ha brystkreft. Nå har altså et helt annet forskerteam, inkludert to ledende forskere fra Harvard, kommet frem til lignende alvorlige funn.

KRITISK: Lege og forsker Mette Kalager har ledet mammografistudien. Foto: Jan Petter Lynau, VG

Mette Kalager var tidligere leder av det norske mammografiprogrammet. I dag, etter å ha veid fordelene og ulempene opp mot hverandre, vil hun ikke benytte seg av det offentlige tilbudet om mammografi annethvert år.

- Sjokkerende funn

Professor og overlege Michael Bretthauer ved Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus, var også med på å utføre studien.

- Utgangspunktet vårt var at vi ikke trodde at det var noen særlig overdiagnostikk. Vi er blant dem som har hatt veldig «troen» på screening. Det vi fant var nokså sjokkerende. Mammografiscreening fører til mye overdiagnostisering, med store følger for mange kvinner, sier Bretthauer.

I Norge er det satt som et hovedmål for Mammografiprogrammet at det skal oppnå en 30 prosent reduksjon av dødelighet av brystkreft for kvinner som er invitert til screening.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder