BEKYMRET: Fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, sier den store mangelen på medisiner bør være en vekker for hele bransjen.
BEKYMRET: Fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, sier den store mangelen på medisiner bør være en vekker for hele bransjen. Foto: Lien, Kyrre

Rekordmangel på legemidler i Norge: 87 prosent økning

HELSE

I fjor var det tomt for 358 ulike medisiner i Norge. Det er nesten en dobling fra året før, viser tall fra Legemiddelverket.

Publisert:

Aldri før har det vært større medisinmangel i Norge. På ett år har legemiddelmangelen ved norske sykehus og apotek økt med 87 prosent.

– Situasjonen bekymrer oss. Tallet burde vært null, det skal ikke være mangel på legemidler, sier fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen.

Se også: Rekordmangel på medisiner i Norge

Norge spesielt utsatt

De siste ti årene har problemet eksplodert i Europa. I Norge var tallet på medisiner som manglet 34 i 2008. Nå er det 358. Og Norge kan være i en spesielt sårbar situasjon.

– Vi har liten egenproduksjon og er et lite marked, som neppe blir prioritert i krisesituasjoner, sier Madsen til VG.

Så hva skyldes den store medisinmangelen?

I hovedsak er det problemer i legemiddelindustrien, produksjonsvansker, økt salg, manglende forsyning og kvalitetssvikt.

De siste årene har det oppstått flere kritiske og langvarige mangelsituasjoner, opplyser Mangelsenteret ved Oslo Universitetssykehus. Senteret ble opprettet i 2016 for å overvåke medisinmangel i Norge.

– Legemiddelprodusentene og distribusjonskjeden frem til apotek klarer ikke dekke etterspørselen, til tross for at forbruket av mange av disse legemidlene har vært stabilt over tid, sier rådgiver for forsyningssikkerhet ved Mangelsenteret, Anne Markestad.

Se også: Etterlyser tiltak mot legemiddelmangel

Må samarbeide internasjonalt

Tomme medisinlager i utlandet rammer både sykehus, apotek og spesialhelsetjenesten. Ingen medikamenter skiller seg ut, sier Madsen.

Det er mangel på alt. De to alvorligste situasjonene i 2017 har vært mangel på to blodfortynnende legemidler og noen kreftmedisiner.

– Situasjonen må håndteres internasjonalt, det er lite Norge kan gjøre alene. I 2016 ble det tatt initiativ til et nytt samarbeid i Europa, som forhåpentligvis kan løse noen av problemene, sier Madsen.

Les sak fra 2015: Apotekene tomme for livsviktige medisiner

– En vekker

15 tilfeller av medisinmangel som følge av hackerangrep ble rapportert i 2017. Det har aldri skjedd før.

– Se for deg en krisesituasjon hvor systemene hackes av fremmede makter. Det kan føre til store problemer. Situasjonen bør være en vekker for hele bransjen, sier Madsen.

I de fleste mangelsituasjonene er det funnet alternative legemidler eller utenlandske pakninger som kan erstatte de aktuelle medisinene, sier Madsen. Men jo større mangelen er, jo vanskeligere blir det å fylle de tomme hyllene.

– I Norge har vi et godt system for å takle legemiddelmangel. Det er sjeldent pasienten ikke får medisiner, men det kan hende de må bruke andre legemidler i en periode, sier Madsen.

– Jeg er skuffet over industrien. Det er produsentene som står bak disse problemene.

Les også: Mangel på livsviktig blodproppmedisiner

Selskaper må rapportere om mangler

Situasjonen er uheldig for pasientene og alle involverte, erkjenner direktør for Legemiddelindustrien (LMI), Karita Bekkemellem.

– Dette er en internasjonal utfordring, som påvirkes av færre produksjonssteder og trangere logistikk. Det gjør at man blir mer sårbar når uforutsette hendelser inntreffer, sier hun.

I 2016 gjorde LMI en undersøkelse blant sine medlemmer. Den viste at ikke alle mangelsituasjoner blir rapportert. Ved å sette fokus på dette håper Bekkemellem at flere er blitt flinkere til å varsle.

Hun mener det kan være noe av grunnen til økningen.

– Som bransjeforening er vi opptatte av at selskapene rapporterer inn mangelsituasjoner og at selskapene, sammen med myndighetene, finner gode løsninger.

Her kan du lese mer om