NARASINFRITT: Daglig leder Peter Aronsen i Stange Gårdsprodukter viser her frem kyllingen, som ikke inneholder MUK, eller narasin, ved en tidligere anledning.
NARASINFRITT: Daglig leder Peter Aronsen i Stange Gårdsprodukter viser her frem kyllingen, som ikke inneholder MUK, eller narasin, ved en tidligere anledning. Foto:Alf Øystein Støtvig,VG

Slik unngår du narasin-kylling

Forbrukeratferdsekspert: - Stoler for mye på produsenter og myndigheter

HELSE

Kun én prosent av kyllingen er fri for narasin

Om du ønsker å unngå kylling som har blitt fôret med det omstridte medikamentet narasin, har du flere alternativer, men belag deg på å punge ut litt ekstra, og kanskje lete litt mer.

  • Camilla Tryggestad Visjø
  • Eira Lie Jor
Publisert: Oppdatert: 29.11.14 08:22

Torsdag sa Hege Gjessing, president i Legeforeningen, til VG at hun ikke har spist kyllingfilet i hele høst, på grunn av medikamentet narasin som blir gitt i fôret, som fungerer som et antibiotikum.

VGTV: Er det farlig å spise norsk kylling?

Ytterst få fôrer uten narasin

VG har kartlagt hvilke produsenter som fôrer med det omstridte medikamentet og ikke. Av totalt 13 merker, er tre narasinfrie.

Disse blirfôretmed narasin:

* Prior – Nortura

* Best Pris, Kløverkylling og Solvinge – Norsk Kylling

* First Price og Folkets – Unil

* Den stolte Hane, Coop og Vestfold Fugl – Vestfoldfugl

Disse blirfôret uten narasin:

* Smaalene – Nortura

* Holte gård – Holte Gård

* Stange–Stange Gårdsprodukter

* Gårsdand - Vestfold skriver på sine nettsider at de ikke bruker antibiotika i foret.

Til sammen utgjør produsentene som ikke fôrer med narasin, like under én prosent av det totale markedet for kylling.

Merete Forseth, kvalitetsdirektør og dyrevelferdsansvarlig ved Norsk Kylling på Støren, sier de er opptatt av resistens-problematikken og ser etter løsning for å kunne produsere uten narasin.

– I industrimarkedet bruker man to hybrider, altså kyllingraser. De mindre aktørene som produserer kylling uten narasin, bruker en tredje rase, som vokser saktere. Rask vekst i tillegg til høyere tetthet gjør blant annet at smittefaren for koksidiose er større i industriproduksjonen, sier Forseth.

Stein Bringeland, fabrikksjef i Vestfoldfugl sier de jobber med planer om å erstatte narasin med alternativer som vaksine, men at det er langt ifra enkelt.

– Hvorfor kan ikke dere, i likhet med enkelte andre mindre aktører, unngå å bruke narasin?

– Det har å gjøre med at de bruker en kyllingrase som vokser saktere, samtidig som de har en dyretetthet som er mindre enn vår. Vi skulle gjerne ha produsert slik, men da ville omkostningene blitt mye større, noe som ville ha gitt et dyrere kyllingprodukt for forbrukerne og våre kunder. De små produsentene har minst dobbelt så dyr kylling.

Råder folk til å velge narasin-fritt

Enkelte eksperter har tidligere uttalt at resistente bakterier kan smitte, selv om kyllingen er godt stekt.

Til tross for at flere fremstående eksperter har uttrykt stor skepsis til medikamentet, forsikrer både produsenter og myndigheter har forsikret om at det ikke er grunn til bekymring.

– Det er ingen grunn til å kutte ned på inntaket av kylling. Norsk mat er generelt trygg, sa Jon-Arne Røttingen, divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet i en debatt på VGTV fredag.

Tore Midtvedt, professor i medisinsk mikrobiell økologi ved Karolinska institutet i Sverige, mener narasinbruken må stoppes så fort som mulig.

Han råder også folk til å unngå å spise kylling som har blitt foret med narasin.

– Omtrent all kylling i butikkene har blitt foret med dette medikamentet, så det kan være vanskelig å finne narasinfri kylling. Samtidig er det umulig å se på produktene, fordi de ikke er merket. Det finnes noen få produsenter, men dessverre er det slik at helse har sin pris, da man må betale en del mer for kylling uten narasin, sier Midtvedt.

Han oppfordrer folk til ikke å kutte ut all kylling, men heller velge de små produsentene.

– Det vil være synd om de som leverer gode varer får svi for det de dårlige leverer. Jeg er veldig glad for at det finnes bevisste forbrukere. Det er ofte de som gjør det beste arbeidet for bedre mat og dermed kan gjøre en forskjell.

– Vanskelig å gjøre gode forbrukervalg

Professor Ørjan Olsvik ved Det helsevitenskapelige fakultetet på Universitetet i Tromsø (UiT) har forsket på kylling og antibiotikaresistens. Han poengterer at det ikke er noen som driver med industriell kyllingproduksjon i Norge som klarer å gjøre dette uten narasin.

– Dette er rett og slett fordi det er nesten umulig å drive industriell produksjon uten narasin i dag.

Olsvik kjøper ofte kylling fra Stange, en av de få produsentene som ikke bruker narasin.

– De er store og fine, men også en del dyrere. Jeg har snakket en av deres folk tidligere, og de fortalte at for å kunne klare å produsere uten narasin, må de ha langt større avstand mellom dyrene, og langt færre dyr enn hva industrielle produsenter har. I tillegg kreves det god hygiene slik at det ikke blir noen smitte mellom dyrene.

Merker oppsving i salget

Stange begynte å produsere kylling for 25 år siden. I dag er Stange den største produsenten som ikke forer med narasin. Hver uke slakter de mellom 12 og 13.000 kyllinger, noe som utgjør en markedsandel på ca. 0,8 prosent.

– Vi ønsker å selge og produsere et rent produkt, og det har vi tenkt å fortsette med, sier daglig leder Peter Aronsen.

Aronsen legger ikke skjul på at de drar nytte av debatter som fokuserer på sunnhet og kvalitet.

– Vi selger generelt bra, men merker oppgang når det blir satt søkelyset på ting som medikamenter, antibiotika og fugleinfluensa. Da merker vi alltid en oppsving i salget.

– Jeg tror det er viktig at forbruker generelt får et bedre syn på at varer produsert i Norge er bra. Det er ikke alltid gresset er grønnere på andre siden av gjerdet.

LES KRONIKKEN:Kylling? Aldri i verden!

Holte Gård er også kjent for sin økologiske kylling, som ikke får narasin.

– Vi har produsert kylling siden 2004, og har aldri foret med narasin, fordi vi mener antibiotika kan gjøre at det oppstår resistente bakterier. Et resultat av at nordmenn vil ha billig mat er blant annet at norsk avl ble lagt ned for mange år siden. Derfor finnes det i dag ikke en kylling som ikke kommer fra Skottland, hvor antibiotikaresistensen stammer fra. Vi leter og leter, men finner ingen kyllinger det ikke har blitt brukt antibiotika på, sier bonde og eier Halvor Olsen.

I motsetning til Stange, som er en langt større produsent, har de har ikke registrert de store oppsvingene etter debatter om antibiotikaresistens.

– Vi har ikke klart å formidle til forbrukere at det ikke er nødvendig å kutte ut all kylling, noe mange tror, sier Olsen.

Holte-kylling får man kjøpt i Meny og Ultra Centra.

Vil gjøre oss oppmerksomme på forbrukermakten

Håvard Hansen, professor i markedsføring på Handelshøgskolen ved UiS, har forsket mye på forbrukeratferd i matmarkedet.

På generelt grunnlag er svært mange nordmenn i en situasjon hvor de stoler på norskprodusert mat, og at tilsynsmyndighetene håndhever de reglene som er satt, mener Hansen.

– Oppslag og debatter som dette gjør at flere blir oppmerksomme. Når oppslagene i tillegg blir såpass omfattende som nå, hvor man får vite at kyllingproduksjon ikke er noen vakre greier, så begynner det virkelig å få effekt. Enda sterkere blir effekten når man ser uavhengige personer med tung faglig bakgrunn, stå frem og si at de holder seg unna kylling, sier Hansen, som sikter til Legeforening-presidentens utspill.

– Dette vil nok få mange forbrukere til å tenke seg om, og se etter andre alternativer. Problemet i Norge er at vi er i lommen på alle de store aktørene som har så store markedsandeler.

Hansen ønsker å gjøre folk bevisst på hvor sterk makt forbrukerne faktisk har.

– Generelt mener jeg at vi stoler altfor mye på produsentene og myndighetene. Vi har utrolig mye makt, og vi bruker den i altfor liten grad. Hvis en stor andel nå slutter å kjøpe kylling som får narasin, vil det få store konsekvenser for produsentene.

Departementet er ikke fornøyd med situasjonen

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen gikk fredag ut og krevde svar fra landbruksminister Sylvi Listhaug på om narasin er antibiotika.

Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Hanne Maren Blåfjelldal (Frp) er ikke fornøyd med at det er antibiotikaresistente bakterier i norskprodusert kylling.

– Næringen har selv satt i gang tiltak, og målet er å unngå antibiotikaresistente bakterier i norsk kyllingproduksjon, sier Blåfjelldal.

Hun mener det må mer kunnskap til før man kan ta en avgjørelse om bruken narasin som fortilsetningsstoff.

– Vi vet foreløpig ikke om narasin kan føre til resistensutvikling og vi har ikke kunnskap nok til å skulle forby narasin nå. Derfor har Mattilsynet, som er vår underliggende etat, bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om en redegjørelse for om bruk av narasin i kyllingfor kan føre til antibiotikaresistens eller ikke, sier Blåfjelldal til VG.

Norges Bondelag: Risiko øker ved større gårdsbruk

Første nestleder i Norges Bondelag, Kristin Ianssen er enig med Blåfjelldal om at det må mer kunnskap på plass.

– Før vi fjerner narasin helt, må vi ha en risikovurdering og mer kunnskap om hva som skjer hvis vi slutter å bruke narasin uten å erstatte det med noe, sier Ianssen.

Hun er bekymret hvor hva som vil skje med kyllingproduksjonen hvis narasinen fjernes over natten.

– Vi kan ikke slutte å bruke narasin som fortilsetning over natten. Min frykt er at hvis vi slutter å bruke narasin uten å ha et skikkelig alternativ, kan det føre til at man bruker mer av de antibiotikatypene som kan føre til resistens som har større betydning for folkehelsen.

Hun mener også at Sylvi Listhaugs ønske om å doble kyllingproduksjonen per gårdsbruk i Norge, fra 140.00 til 280.000 er et skritt i feil retning. Hvis forslaget vedtas i Stortinget trer det i kraft fra 1. januar 2015.

– Vi har i dag ingen bevis på at større gårdsbruk gir flere antibiotikaresistente bakterier, men risikoen øker ved større gårdsbruk. Når ministeren ønsker å doble kyllingproduksjonen per bruk, mener vi at ministeren går i helt feil retning, sier Ianssen.



Her kan du lese mer om