HEL ELLER LETT – ETT FETT? Helsedirektoratet oppfordrer deg til å begrense bruken av mettede fettprodukter som blant annet rømme, fløte, smør og yoghurt. Foto:Terje Bringedal,

Slakter ernæringsrådene om å styre unna smør og helmelk

Norsk kostholdsprofessor uenig: – Vitenskapelig feilslutning

Kostholdsrådene som har fortalt flere hundre millioner mennesker at de bør kutte ut mat som helmelk og smør, burde aldri vært gitt. Det mener britiske forskere.

Øystein Larsen-Vonstett
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Dette hevdes i en stor metastudie publisert i det anerkjente tidsskriftet British Medical Journals nettjeneste Open Heart.

«Gjennomgangen viser at kostholdsrådet ikke bare trengs å revideres. Det skulle aldri ha blitt gitt,» sies det i oppsummeringen.

Ifølge The Guardian var studiene som lå til grunn for kostholdsrådene tilbake på 80-tallet, ikke gode nok. Forskerne mener de såkalte RCT-studiene (som er tilfeldige kontrollerte studier) ikke støttet slike råd.

Selv i dag er bevisene for rådene om mettet fett «svært begrenset,» melder The Telegraph.

Samme råd gitt i Norge

Også norske ernæringsmyndigheter har anbefalt at vi bør velge magre meieriprodukter til hverdags.

«Begrens bruken av meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør,» sier Helsedirektoratet blant annet i sine kostholdsråd.

• I 1979 drakk nordmenn, ifølge Helsedirektoratets store kostholdsundersøkelse, 160 liter helmelk. I 2013 var dette sunket til 18 liter. Nye produkter som lettmelk ble introdusert i perioden og er en av de største årsakene til den kraftige nedgangen.

• Forbruket av smør har gått ned fra i snitt fem kilo per år i 1979 til tre kilo i 2013.

Norsk ekspert uenig

En av Norges fremste ernæringseksperter, professor i ernæring ved Rikshospitalet Kjetil Retterstøl, mener det er betydelige svakheter ved studien. Forskerne har rett og slett benyttet feil metode for å komme frem til konklusjonen, mener han.

– Når de slår sammen seks studier finner de at kostanbefalingene ikke virket – for å si det enkelt. Den konklusjonen trekker de fordi de fant 207 dødsfall i gruppen som fikk kostråd og 213 dødsfall i gruppen som ikke fikk kostråd. Derfor var det galt å innføre kostrådene.

Eksperten forklarer videre:

– En RCT er en studie som gir størst beviskraft hvis forsøkspersoner får piller; halvparten får pille med virkestoff og den andre halvparten får pille uten virkestoff (placebo). Ingen, verken lege eller forsøksperson, vet hva som er i pillene den enkelte får. Etter noen år teller man litt forenklet for eksempel levende og døde. Er det flere levende i gruppen som fikk pille med virkestoff, kan man med svært stor sikkerhet si at pillen virker.

Retterstøl mener at denne type RCT-studier ikke er like velegnet på ernæringsfelte.

– En RCT på ernæring gir en betydelig lavere beviskraft enn RCT med medikamenter. Det virker ikke som forfatterne av denne artikkelen er klar over dette, det virker å være et stadig tilbakevendende problem, sier Kjetil Retterstøl.

Han sier at grunnen til at denne type studier ikke er like egnet, blant annet er fordi det ikke finnes placebo-mat. Kostendringer fra ett individ til et annet er ulik fra individ til individ. Dette er ikke saken med medikamenter.

– En rekke studier har funnet at det er en klar sammenheng mellom hjerteinfarkt og mye mettet fest i kostholdet. Sistnevnte er med på å øke kolesterolet, understreker Retterstøl.

- Ingen forskjell på lite fett og fettrik diett

De britiske forskerne, som så på forholdet mellom fett, kolesterol og hjerteinfarkt, fant ingen forskjell på antall dødsfall om de gikk på en fettrik diett eller et kosthold med lite fett.

– Det er nå på tide at engelske myndigheter stopper dette ukontrollerte eksperimentet som har blitt et globalt ett, og kan ha forårsaket fedmeeksplosjonen og skapt usunne nasjoner med dagens idè om hva som er et «sunt kosthold», sier professor Ian Broom fra Robert Gordon Universitetet i Aberdeen til Daily Mail.

«Det virker uforståelig at et kostholdsråd som ble introdusert til 220 millioner amerikanere og 56 millioner britiske statsborgere basert på motsatte resultat fra et lite antall usunne menn.»

I en kommentar vedlagt studiet sier Rauhl Bahl fra Royal Berkshire NHS Foundation Trust, at i jakten på det mettede fettet har ernæringsmyndighetene ikke vært oppmerksomme nok på andre grunner til fedmeepidemien. Han trekker frem karbohydrater som en av «skurkene» som har sluppet for lett unna.

Flere eksperter uenige

Flere fremtredende ernæringseksperter er imidlertid uenig i konklusjonen i metastudiet.

– Forfatterne tar feil når de foreslår at rådet om å redusere inntaket av mettet fett ikke burde vært introdusert. Konklusjonen deres tar ikke hensyn til den totale mengde beviser, sier professor i ernæring ved Kings College i London, Tom Sanders til TheTelegraph.

Dr. Allison Tedstone, som er sjefernæringsfysiolog ved Public Health England, sier til The Guardian at studiet ikke har noe å si for bevisene at kostholdsrådene er feil, slik bevisene foreligger per i dag.

Det er ifølge ham mer enn kritikk av bevisene som forelå da kostholdsrådet ble gitt i England i 1983.

Kardiolog Dr. Assem Malhotra sier derimot til samme avis at rådet om å spise lite fett ikke er spesielt godt.

– De vitenskapelige bevisene er overveldende og viser at høyere inntak av fett enn det som er anbefalt samtidig som du kutter ut karbohydrater som sikker og hvitt brød, er bedre for hjertet og helsen din, sier han.

– Mettet fett fra yoghurt og ost kan faktisk redusere visse former for diabetes, legger den fremtredende kardiologen til.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder