KRONISK KREFT: Greta Nyrønning (66) måtte gå tomhendt fra sykehusapoteket fordi de var tomme for kreftmedisinen hennes.
KRONISK KREFT: Greta Nyrønning (66) måtte gå tomhendt fra sykehusapoteket fordi de var tomme for kreftmedisinen hennes. Foto: Privat ,

Medisinmangelen: Apoteket var tom for kreftsyke Gretas (66) medisin: – Svært tøft

Fastlege: – Frykter flere vil dø

HELSE

Greta Nyrønning fikk diagnosen uhelbredelig kreft for fem år siden. 66-åringen fikk sjokk da sykehusapoteket ikke hadde medisinen hun trengte.

  • Camilla Tryggestad Visjø
Publisert: Oppdatert: 04.11.15 13:16

– Det skal ikke være sånn. Går man på apoteket så skal medisinen være der. Det er svært tøft å være så syk og i tillegg måtte bekymre seg over om apoteket har medisinen din neste måned, sier Greta Nyrønning fra Frosta i Nord-Trøndelag.

For fem år siden fikk hun vite at hun har eggstokkreft, og at hun ikke kom til å bli frisk. Da hun skulle innom sykehusapoteket på vei hjem, fikk hun seg en overraskelse.

– De hadde ikke medisinen, og måtte ringe rundt til en rekke apotek. Til slutt fant de ett som hadde én pakke igjen. Apoteket lå tre-fire mil unna, og vi kjørte dit i all hast. Vi kronisk syke er nødt til å ha medisinen vår med én gang, og kan ikke vente en dag eller to.

Les også: Hjertetransplanterte trues av medisin-mangel

Da pakken var tom, begynte jakten på den neste.

– Legene og apotekansatte har trålet lagre, og jeg er dem evig takknemlig. De gjør jo alt de kan, men strekker ikke til fordi leverandørene ikke leverer. I dag går jeg ikke lenger på den medisinen, men da jeg gjorde det måtte jeg hele tiden være i forkant.

118 legemidler har manglet

VG meldte tirsdag at tusenvis av nordmenn ikke har fått medisinene sine i år, fordi apotekene er tomme.

En av årsakene er at grossistene sender medisiner som var ment for det norske markedet til andre land – for å tjene mer penger.

118 ulike legemidler har manglet fra apotekhyllene hittil i år. I 2008 var de tilsvarende tallene 34, viser oversikten VG har fått fra Legemiddelverket.

SE HELE LISTEN OVER MEDISINENE HER!

Flere av medisinene er livsviktige for tusenvis av nordmenn.

– Mangelen kan i verste fall føre til at pasienter ikke får livsnødvendig behandling. Det kan – dersom det er medisiner til sykehus – bety at legene må velge mellom pasienter som skal behandles eller ikke, sa medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen.

– Manglet aldri medisiner

Ifølge lege Svein Gisle Apeland oppsto problemet med mangel på medisiner etter at apotekmonopolet falt i 2001. Han mener det ikke lenger er noen som tar det overordnede ansvaret for at Norge til enhver tid har livsnødvendig medisin.

– Før 2001 hadde man sentrale, regionale og lokale medisinlagre, og man hadde en behovsparagraf som ga norske legemiddelmyndigheter anledning til å holde utvalget av godkjente legemidler på et oversiktlig nivå, ved å avvise legemidler som det ikke var medisinsk behov for.

Selv om man før behovsparagrafen hadde en oversiktlig mengde medisiner, hadde man alle nødvendige sorter, ifølge Apeland.

– Vi hadde også et norsk medisindepot som sto for importen av medisinene, og hele poenget var å sørge for at befolkningen hadde en stabil og sikker legemiddelforsyning.

Les også: Avdekket lovbrudd ved 59 av 60 apotek

Han viser en historie fra tidlig på 2000-tallet, da en pasient som fikk sondenæring døde fordi han ikke fikk rett medisin.

– Den lot seg ganske enkelt ikke skaffe, og det fantes ingen alternativer. Om denne utviklingen fortsetter, frykter jeg at flere mennesker vil dø fordi de ikke får tak i medisinene de skal ha. Vi balanserer på en knivsegg.

Daglig problem

På dette tidspunktet hadde Apeland jobbet 20 år som lege, og hadde aldri opplevd mangel på medisiner.

– Så ble det fritt frem for legemiddelfirmaene å selge til apotekene, medisindepoet ble lagt ned og man åpnet for kommersielle aktører.

I dag er arbeidshverdagen til legen en helt annen.

– Jeg opplever hver eneste dag å skrive resept på medisiner som apoteket er tomme for. Det blir bare verre og verre, og det er utrolig frustrerende for meg som lege. I dag hadde jeg tre pasienter som trengte medisiner apotekene er tomme for. En av dem trengte en kolesterolsenkende medisin, og reagerer på alle alternativene. Der jobber vi nå med å finne en annen løsning

Folkehelseinstituttet er bekymret: Mener for få nordmenn tar influensavaksine

Og det er ikke bare sære legemidler man går tom for, ifølge Apeland.

– For noen år siden hadde vi en situasjon hvor vi bare hadde insulin igjen for fem dager. Det er svært grovt, fordi man ikke har noen alternativer, og diabetikere kan ikke gå mer enn en dag eller to uten. Betablokkere har vi også hatt mye mangel av, i tillegg til Vitamin B12, som svært mange trenger i vår del av verden. Jeg kunne ramset opp drøssevis av slike mangler.

– Måtte hele tiden være i forkant

Bjørg Strandbakke Tømt (71) fra Oslo var i sommer på sykehuset og fikk utskrevet blant annet kolesterolsenkende medisiner. Hun fikk raskt erfare at det ikke bare var å dukke opp på hvilket som helst apotek for å hente medisinene.

– Jeg fikk den første pakken med kolesterolsenkende medisin på sykehusapoteket, men etter det ble det vanskelig. Apotekene måtte ringe mye rundt for å finne noen som hadde den, og de var tydelig lei seg. Jeg ble helt sjokkert, sier Strandbakke.

Hun lærte fort å være i forkant for å få tak i medisinene når hun trengte dem.

– Apotekene er nok flinke til å bestille inn slik at de har en beholdning, men det hjelper jo ikke om leverandørene ikke har mer igjen. Denne kolesterolmedisinen er en svært vanlig medisin, så det burde være enkelt å få tak i det.

Lege Svein Gisle Apeland trekker frem Norges lave legemiddelpriser som en årsak til legemiddelmangelen.

– Prisene er så presset ned at det blir uinteressant for de store legemiddelfirmaene å selge til Norge. Et kjent eksempel var da USA støvsugde markedet for betablokkere fordi de tjente mer der. Vi har også alt for dårlige beredskapslagre.

Les også: Lege skrev ut 1600 piller til kona

– Jeg mener man må rette et kritisk blikk tilbake i tid og se hvordan vi gjorde det før. Vi er nødt til å ha en trygg forsyning, og det må overgå jaget om profitt.

Her kan du lese mer om