Norske forskere får pris for ny type kreftbehandling
Kan brukes mot en rekke typer kreft
Spås å være klar til pasienter om få år
- Svært lovende, sier Kreftforeningen
Forskere ved Radiumhospitalet fikk torsdag pris for arbeidet med en «universell drepercelle» som skal kunne revolusjonere fremtidens kreftbehandling.
Idéprisen på 100.000 kroner ble delt ut torsdag av Inven2, et innovasjonsselskap som håndterer forskeroppfinnelser fra Universitetet i Oslo og Helse Sør-Øst.
– Det er kjempehyggelig at vi får denne anerkjennelsen og at flere syns det vi holder på med er spennende, sier kreftforsker Else Marit Inderberg Suso ved Radiumhospitalet.
Hun deler prisen med forsker Sébastien Wälchli og professorene Gunnar Kvalheim og Gustav Gaudernack, som alle sammen jobber ved Radiumhospitalet. Prisen får de for sitt arbeid innenfor et brennende hett tema innenfor kreftbehandling, nemlig immunterapi.
– Et «hot topic»
De fleste former for immunterapi er fortsatt eksperimentelle og ikke en del av standard behandling til kreftpasienter. Men immunterapi spås å bli det «neste store».
– Internasjonalt er dette et veldig «hot topic». Det er noe det satses stort på innenfor kreftbehandling, sier Anders Holm, som er prosjektleder i Inven2.
Tanken innenfor immunterapi er at man bruker kroppens eget immunforsvar til å forsøke å ta knekken på kreften. På den måten kan man potensielt slippe tøff behandling som dreper også de friske cellene i kroppen, og i stedet basere seg på en behandling som kun angriper kreftcellene.
Håpet er at dette skal kunne hjelpe også i de mest alvorlige krefttilfellene, der det i dag ikke finnes gode behandlingsalternativer.
Lager dreperceller
En variant av immunterapi er at man bruker kroppens egne T-celler, som er en type immunforsvarssceller, til å angripe kreftcellene i kroppen. Dette gjøres allerede innenfor visse utprøvende behandlinger, men det krever da at man henter ut T-celler fra den enkelte pasient, dyrker dem fram i laboratorium og så skreddersyr dem til å angripe nettopp din individuelle krefttype. Noe som er både dyrt og tidkrevende.
– Dette er flaskehalsen innenfor denne typen behandling – man må lage et skreddersydd behandlingsprodukt tilpasset den enkelte pasient, sier Inderberg Suso.
Ideen hos prisvinnerne på Radiumhospitalet, er i stedet å utvikle en type universelle T-celler, en slags generelle «superdreper-celler», som man ikke skal trenge å dyrke frem for den enkelte pasient. I stedet skal de ligge klar som «hyllevare», klar til bruk i ulike en rekke typer kreftbehandling. Det vil i så fall gi både raskere og mer lettvint behandling.
– Om to til fem år
Foreløpig er arbeidet med de universelle T-cellene på laboratorie-stadiet – men går det som forskerne håper, kan de bli en del av pasientbehandling i løpet av få år.
– Vi har testet ut disse universelle T-cellene i lab og ser veldig lovende resultater: De dreper kreftceller, sier Inderberg Suso.
– Hvor lang tid før dette kan bli en del av pasientbehandling, tror du?
– Det er jo et stykke fra å ha resultater i lab til å kunne teste det ut i pasienter. Men kanskje om to år? Det er et optimistisk anslag. Si to til fem år.
– Kan det være noen fare eller risiko forbundet med en slik behandling? Bivirkninger?
– Det vil vi teste ut nærmere i kommende studier. Det er klart at det alltid er en fare for bivirkninger i all type terapi.
Virker på ulike typer kreft
Generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen tror prisvinnernes arbeid kan få store konsekvenser:
– Dette er veldig spennende. Vi har lenge visst at vårt eget immunforsvar potensielt er svært effektivt for å kurere kreft. Utfordringen er at immunforsvaret må «vekkes» og styres slik at bare kreftcellene blir angrepet. Enkelt sagt vil det kunne bidra til en behandling som er tøffere mot kreften, men snillere mot pasienten, sier hun til VG.
– Forskningen på dette feltet er kommet vesentlig lenger de senere årene, og vi har store forhåpninger til at dette er et fruktbart spor i kreftbehandlingen. Immunterapi har også den fordelen at behandlingen som utvikles vil kunne virke på mange ulike kreftdiagnoser, noe som gjør den særlig lovende, legger hun til.
Behandlings-revolusjon for mannlige kreftpasienter: Treffsikker diagnose på 12 minutter
Ny mammografi-metode: Ny metode finner flere dødelige kreftsvulster
«Bilringene» kan føre til brystkreft
