Pluss content

Jeg ble tvunget til å se min barndom med nye øyne.

  • Vilde Bratland Hansen
  • Maud Lervik (foto)
Publisert:

Min storesøster Maria får vite det først.

Pappa er på besøk hos henne i Trondheim. Det er tidlig vinter 2013. De sitter på en restaurant på Solsiden og har fått bord innerst i lokalet. Praten flyter lett. Hvordan trives Maria i kollektivet? Har pappa fått noen nye jobboppdrag? Hvilke retter på menyen er det som frister?

Samtalen endrer karakter etter at maten er spist. Maria snakker om en gutt hun kjenner som sliter med angst.

«Jeg skjønner ikke at det går an å ha det så vanskelig med seg selv og andre», sier hun.

«Hvorfor prater han ikke om det som er vondt?»

Pappas svar overrasker henne, han som alltid har vært den som ber folk ta seg sammen når ting er vanskelig.

«Nå må du være litt forsiktig», sier han.

«Alle kan ha en historie du ikke vet om».

Pappa tar en pause. Så kommer ordene som utløser alt:

«Alle har sitt. Det har jeg òg. Det finnes ting fra min fortid som du ikke vet om. Ting som forklarer hvem jeg er».

Flere artikler

  1. Pluss content

    Pappa, overgriperen

  2. Pluss content

    Martin Revheim: Skammen etter min far

  3. Pluss content

    Slik påvirkes forholdet av oppveksten din

  4. Pluss content

    Sannheten om Dronningens bortgjemte kusiner

  5. Pluss content

    Ønsker seksuell dominans