MENN UTSATT: Ifølge den nye studien har man en markant høyere risiko for å få hjerteinfarkt og slag ved type 1-diabetes hvis man er mann, skilt, singel eller enkemann. Sykdommen kan også ramme barn og ungdom. Foto:,Microstock

Svensk studie: Diabetes er dødeligere for fattige

Personer med type 1-diabetes har nesten tre ganger større risiko for å få hjerteinfarkt og dø hvis de har dårlig inntekt og lav utdannelse.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

I dag har rundt 200 000 nordmenn diabetes, og ifølge Diabetesforbundet ligger vi i verdenstoppen når det gjelder barn med type 1-diabetes.

En ny svensk studie viser at type 1-diabetikere med lav inntekt og utdannelse, har to til tre ganger høyere risiko for å få hjerteinfarkt, slag og dø. Personer med lav inntekt har 70 prosent høyere risiko for å utvikle hjertesvikt sammenlignet med personer med høy sosioøkonomisk status.

– Forskjellene kan ikke forklares ut fra tradisjonelle risikofaktorer eller andre demografiske variabler. Det innebærer at sosioøkonomiske faktorer faktisk kan utgjøre en større helserisiko enn tradisjonelle risikofaktorer, og leder i tur til at de konvensjonelle kontrollene helsevesenet gjør i dag ikke identifiserer alle høyrisikopasienter, sier Araz Rawshani, som står bak studien, som også er del av hans doktorgrad.

Les også:Advarer mot å legge pølser og hamburgere på grillen

– Tankevekkende resultater

Jostein Holmen, professor i samfunnsmedisin ved NTNU, synes de sosioøkonomiske helseforskjellene som den svenske studien viser er tankevekkende.

– I befolkningsstudier som Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), som jeg har erfaring fra, ser vi sosioøkonomiske helseforskjeller på nesten alt vi studerer. Derfor er det neppe overraskende at det også gjelder for type 1-diabetes. Den økte risikoen diabetikere med lav sosioøkonomisk status har for å få hjerteproblemer og dø, synes jeg likevel er veldig stor, sier han.

Les også:Svært mange unge med diabetes har spiseproblemer

Ifølge studien er det å være mann, skilt, singel eller enkemann også assosiert med en markant høyere risiko for å få hjerteinfarkt og slag ved type 1-diabetes.

– Eksempelvis er det farligere for diabetikere å ha dårlig inntekt enn å røyke. Lav inntekt øker dødsrisikoen tre ganger, mens røyking gjør risikoen 1,5 ganger større, forteller Rawshani.

Innvandrere tidligere diabetikere

Et annet resultat fra Rawshanis studier er at ikke-europeiske innvandrere utvikler type 2-diabetes, såkalt aldersdiabetes, 10 til 15 år før personer som er født i Sverige.

– De får også hjerteinfarkt og slag like mye tidligere og har dobbelt så stor risiko for å få nyreskader som følge av diabetesen, sier Rawshani.

Studien viser også at det er etniske forskjeller i risikoen for å utvikle hjertesvikt ved type 2-diabetes. Personer fra Sør-Asia har økt risiko sammenlignet med dem som er født i Sverige. Også folk fra Sør-Amerika har lavere risiko.

– Det å ha diabetes, særlig type 1, krever omfattende egenpleie, endret livsførsel og sosiale og økonomiske ressurser. Det er en sykdom som generelt kan håndteres bedre med utdannelse, sier Rawshani.

Han og Holmen er enig i at det kan være flere grunner til at lav sosioøkonomisk status gir diabetikere så stor helserisiko.

Les også: Kroppen får tilbake evnen til å produsere insulin

– Det er ikke nødvendigvis diabetesen i seg selv som tar livet av disse menneskene, men heller faktorer i livet deres som gjør at de mestrer sykdommen dårligere. Det kan være vanskeligere for dem å ta til seg helseinformasjon og å etterleve legens råd om kost, fysisk aktivitet og medikamentell behandling. Disse menneskene synes kanskje heller ikke det er så lett å foreta regelmessige egenkontroller, noe som er særlig viktig for diabetikere, eller å gå til regelmessig legekontroll, sier Holmen.

Han påpeker at fremmedkulturelle innvandrere ofte har særlige utfordringer, blant annet med språk og kultur.

– I tillegg har de kanskje lav utdanning og lav inntekt.

Rawshani sier at det å ha høy sosioøkonomisk status umiddelbart gir muligheter, blant annet for å betale for helsefremmende aktiviteter.

– Ingen gode virkemidler

Holmen forteller at de sosioøkonomiske helseforskjellene i Norge også ser ut til å øke.

– Dette er kanskje den aller største folkehelseutfordringen vi står overfor i årene som kommer, sier han.

Ifølge Holmen finnes det ikke nok gode virkemidler i Norge til å motvirke de økende helseforskjellene.

– Jeg mener at politikerne er alt for lite opptatt av dette.

Referanse:

Araz Rawshani, Socioekonomiska aspekter av diabetes och kardiovaskulär sjukdom, doktoravhandling, Sahlgrenska akademin, juni 2015

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder