Alternativ behandling: - Vi må forske på hele behandlingspakken

(VG Nett) - Når vi forsker på alternativ behandling må vi forske på hele pakken og ikke kun på den enkelte komponenten i behandlingen, sier Vinjar Fønnebø.

  • Bodil Fagerheim
Publisert:

FORSKER: Vinjar Fønnebø er leder for Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) i Tromsø. Her er han med en akupunkturdukke. Foto: BODIL FAGERHEIM

Han er professor i forebyggende medisin og leder for Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) i Tromsø.
Fønnebø sier vi må nærme oss dette behandlingsfeltet på en annen måte enn når vi forsker på legemidler. Han forklarer dette med at alternativ behandling er noe som allerede er i vidstrakt bruk i befolkningen, mens nye legemidler er noe som ikke er prøvd før, og noe man kan forske på effekter og bivirkninger av i ro og mak.

Ikke bare nålestikkene

Forsker man på alternativ behandling, som for eksempel akupunktur eller homøopatisk behandling, forsker man ikke bare på en enkelt komponent, som nålestikkene og det homøopatiske preparatet, men på hele behandlingen som en pakke, inkludert den omsorgen klienten eventuelt får av behandleren.

Fønnebø trekker opp fem punkter som er viktige når man skal forske på en behandlingsmetode som allerede er i bruk:

1. Forskerne må sette seg inn i det behandlingsfeltet de skal forske på.

- Forskerne må skjønne konteksten, de må skjønne hvordan alternative behandlere tenker. Så dette, en kontekstuell forståelsesforskning, er det man må begynne med, sier Fønnebø.

2. Hvor sikker er behandlingsmetoden og hva er eventuelle bivirkninger.

- Det er forsket lite på sikkerheten i alternativ behandling. Når du kjøper et legemiddel, går du ut fra at det er utforsket også sikkerhetsmessig. Men når det gjelder alternative behandlingsformer er det nesten ikke gjort noe på dette feltet, bortsett fra akupunktur, som er ganske godt og bredt utforsket internasjonalt, slik at vi vet hva bivirkningene er. Ut fra det kan vi konkludere at akupunktur generelt er en trygg behandling, men det hender at lunger punkteres. Det er den vanligste alvorlige bivirkningen. De andre alternative behandlingsformene er det omtrent ikke forsket noe på, forteller professoren.

3. Den alternative behandlingen som system.

Alternativ behandling som system er ifølge Fønnebø slik folk faktisk får behandlingen med alt det den innebærer.

- Som for eksempel forskningen på akupunktur og menopause. I den studien forsker vi ikke på om vi setter nåler her eller der, vi forsker på om du får akupunktur eller ikke akupunktur, hele pakken, sier han.

4. Den enkelte bestanddel i behandlingspakken.

- Det vi så må forske på er om det er riktig å sette nåla her eller der, sammenlignet med placebonål, et homeopatisk preparat kontra placebo, sier Fønnebø.

5. Biologiske mekanismer.

Hva skjer når pasienten får nålestikket, hva skjer når pasienter får homeopatiske preparater?

Fønnebø forteller at det har frustrert forskere i mange år at det ikke fungerer å bruke samme modell når de vil forske på alternativ behandling som når de utforsker legemidler.

- Vi har ryddet litt i feltet og laget en modell som har vakt stor internasjonalt interesse. Det som møter oss når vi presenterer modellen er lettelse blant forskerne som sier: "Ja, selvfølgelig må det være sånn", sier han.

Aktuell i skolemedisin

Forskning på den alternative behandlingen som system, er ifølge Fønnebø også aktuell i skolemedisinen, for eksempel for sykepleiere og fysioterapeuter. Punkt fire i vår forskningsmodell er det som tilsvarer tradisjonell forskning på legemidler.

- Legemiddelforskningen er jo fantastisk til sitt formål. Er du ute etter å utforske en behandling som skal være en massebehandling, så er det metoden å gjøre det på, hvor det ikke spiller noen rolle hvem som gir den og hvilke omstendigheter den gis under. Medikamentet virker eller virker ikke, sier Fønnebø og gir følgende eksempel.

Det beste legemiddelet

- Hvis mitt barnebarn på ett år får alle symptomer på bakteriell hjernehinnebetennelse, så er jeg kun interessert i hvilket antibiotika som kan ta den. Jeg vil også ha den legen som kan gi den aller beste behandlingen, sier han og fortsetter:

- Men hvis sønnen min kom hjem med kjærlighetssorg, så ville neppe et enkelt medikament hjelpe mot dette. Derfor er punkt fire veldig bra der det er medisin som er det dominerende. Snakker vi derimot om en rekke kroniske tilstander, så har vi ikke en patentløsning hvor vi bare kan gi en medisin så de blir friske. Dette er ofte sammensatte problem hvor en enkelt komponent ikke har noen virkning, men som sammen med andre komponenter kan gi effekt, sier Fønnebø

Han har stilt spørsmålet: Hvis vi mener at homøopatiske preparater ikke virker, skal vi da kvitte oss med homøopatien?

- Dette blir en medisinsk etisk sak, og spørsmålet blir: Kan man gi en behandling hvor man er klar over at en av komponentene ikke virker, samtidig som denne komponenten sees på som svært viktig? Kan man forsvare å gi hele den behandlingspakken som virker? spør han og legger til at det er bred internasjonal enighet om at det må forskes mye mer på den alternative behandlingen som system.

Fønnebø viser til studien om akupunktur mot hetetokter som et eksempel på hvordan man kan forske på dette. Les om studien her.

Les også om homøopatstudien fra Trondheim.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder