KAFFE MED ADVARSEL? Lege Samira Lekhal vil at alle mat- og drikkevarer skal merkes, slik at folk vet hva de får i seg. I USA må for eksempel Starbucks-kjeden nå opplyse om kalori- og fettinnholdet i alle sine kaffedrikker. Foto: Rune Stolz Bertinussen

Lege vil påby kalorimerking: Ønsker «røykelov» for usunn og fet mat

Det bør bli lovpålagt å merke mat- og drikkevarer, på samme måte som man merker røyk med helseadvarsler, mener fedmelege Samira Lekhal.

  • Hanne Eide Andersen

Artikkelen er over ni år gammel

En kaffe latte kan inneholde mer kalorier enn en stor hamburger. Men dette er de aller fleste norske forbrukere uvitende om.

- Derfor bør det bli lovpålagt for serveringssteder å opplyse om kaloriinnhold i menytilbudene sine, mener dr. med. Samira Lekhal, medisinsk ansvarlig ved Senter for Sykelig Overvekt ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø.

Hun foreslår også å lovfeste obligatorisk merking av alle mat- og drikkeprodukter med mengde kilokalorier (kcal), usunt mettet fett, sukker og salt på pakningen.

- Det må bli lettere for folk å gjøre de små, sunne hverdagsvalgene, sier Lekhal.

LES også: I New York må hurtigmatkjeder oppgi kaloriinnholdet i maten

USA-lover

Hun mener Norge bør se til USA, hvor Obama-administrasjonen har innført flere nye mat- og drikke-lover for å forebygge fedme og livsstilssykdommer.

I fjor vår signerte presidenten den såkalte «calorie-posting law» - kalorimerking-loven - som pålegger alle serveringsaktører med tyve eller flere utsalgssteder å oppgi antall kilokalorier (kcal) i hver enkelt rett og drikke på menyene sine. Loven trer i kraft i vår.

- Loven ble innført nasjonalt basert på dokumenterte positive erfaringer med lignende lovpålegg i flere amerikanske byer og delstater de siste årene, sier Lekhal.

LES: Slik får du kjæresten ned i vekt uten å såre

- Det er moralsk riktig, samfunnsøkonomisk og effektivt å bruke lovverket til å ansvarliggjøre de som lever av å produsere og selge de usunne produktene. De må også bidra i arbeidet med å gjøre det enklere for folk å velge de sunneste alternativene, mener Lekhal.

Produsenter av usunn mat og drikkevarer får distribuere varene sine altfor fritt i Norge i dag, synes hun.

Sjokomelk i skolen bør forbys, mener medisinsk ansvarlig ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Tromsø. Foto: Lars Erik Skrefsrud


Ulovlig

Lekhal tar også til orde for at det bør bli ulovlig å selge sterkt sukkerholdig drikke i grunnskolen.

- Det er hårreisende at vi foreldre får tilbud om å velge mellom H-melk, lettmelk og sjokolademelk til ungene våre på skolen, mener hun.

I USA signerte president Obama den såkalte «Hunger Free Kids Act» rett før jul.

- Den forbyr og regulerer blant annet salg av usunn hurtigmat på og i nærheten av skoleområder.

Norske myndigheter bør vurdere flere lignende rettslige tiltak, foreslår Lekhal.

Vektklubb.nos elektroniske dagbok gir deg kaloriinnholdet i de fleste matvarer på det norske markedet.

- Ordningen med nøkkelhullsmerking er et steg i riktig retning. Men det er fremdeles for vanskelig å vite hva den maten vi spiser, faktisk inneholder. En kaffe latte kan inneholde alt i fra 150 til 800 kcal, og få vet vel forskjellen på kaloriinnholdet og det usunne fettinnholdet i et wienerbrød og en muffin.

LES: Nøkkelhullmerket mat er rådyr

- Det bør bli like akseptert og vanlig å lovregulere omsetning av mat og drikke på samme måte som vi har lover knyttet til tobakk, narkotika, fartsgrenser og andre ting som påvirker folkehelse og samfunnsøkonomi, sier hun.

Hun viser særlig til røykeloven fra 2004.

- Historisk sett møter lover som påvirker livsstil mye motstand og kontroverser i starten. Men de daglige livsstilsvalgene våre har store konsekvenser for folkehelse og samfunnsøkonomi. Da må samfunnet også kunne lager lover som kan påvirke disse valgene.

VG-leser: «Fete og late voksne er hakket verre, for det er de som avler de fete barna.» Hvilket ansvar har foreldre for barnas vekt? Diskuter her.

- Må ikke rette pekefinger

Line Kristin Johnson er klinisk ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat i ernæring. Foto: Alf Øystein Støtvig


- Summen av de små hverdagsvalgene har dokumentert stor betydning over tid, sier Line Kristin Johnson, Vektklubbekspert og klinisk ernæringsfysiolog ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold.

- Forutsatt at det dokumenteres over tid at de amerikanske lovtiltakene har tilsiktet virkning, er det flott om det kan diskuteres og utredes om dette også kan innføres i Norge, sier Johnson, som også tror på prispolitikk som et effektivt virkemiddel.

- Kunnskap og motivasjon er viktig, men man må også ha reell tilgang til og råd til å velge sunn og god mat både hjemme og på serveringssteder, sier hun, men advarer mot lover med skinn av pekefinger-moralisme.

Les også: Overvektige blir presset fra mange kanter

- Det bør lønne seg å spise sunt på flere måter. Tilgjengelighet, positivt formulert informasjon og en overkommelig pris på sunne matvarer kan stimulere til gode valg, sier Line Kristin Johnson.

Jørgen Foss er leder i Landsforeningen for overvektige. Foto: Tomm W. Christiansen


Jørgen Foss, leder for Landsforeningen for Overvektige (LOF) gir Lekhals utstpill full støtte.

- Lovverket må brukes mer aktivt, spesielt i forhold til barn og unge, mener Foss, og etterlyser også et forbud mot reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn.

- Det bør også vurderes strengere lover for hva matvarer kan inneholde av usunt fett og sukker. For eksempel er det ingen forbrukere tjent med at posesuppe inneholder en masse sukker, slik flere gjør i dag.

Les: - Stopp diskrimineringen av overvektige

- Støtter ikke forbudslinje

Bent Høie er leder for Stortingets Helse- og sosialkomité. Foto: Trond Solberg


- Det er viktig at foreldreutvalgene diskuterer hvilken mat som skal selges ved skolene. Men jeg støtter ikke lovfestede, absolutte forbud og pålegg rundt omsetting av mat og drikke. I motsetning til alkohol og tobakk er dette ordinære og livsviktige varer, sier leder for Stortingets Helse- og sosialkomité, Bent Høie (H).

- Men jeg har tro på informasjon som gjør at den enkelte lettere kan ta ansvar for egen helse, og åpen for strengere krav til de store hurtigmatkjedenes informasjonsplikt. Men alle tiltak må ses i lys av hensiktsmessighet, understreker han.

- Å pålegge gourmetrestauranter å oppgi antall kilokalorier i alt de serverer, vil ha liten forebyggende effekt. Det er ikke der vi blir fete, mener Høie.

LES: Frykter folk skal bli livredde for å spise rødt kjøtt

«Røykelovens far», Dagfinn Høybråten (KrF) er også skeptisk til en forbudslinje.

- Men nye krav til merking som kan bidra til å bevisstgjøre forbrukerne vil være bra, sier Høybråten.

- Mye kan gjøres for å tilrettelegge for at folk selv tar sunnere, forebyggende livsstilsvalg. Lovgivning kan være et fornuftig virkemiddel for å regulere krav til produsenter ut fra folkehelsehensyn og skjerming av uskyldige tredjeparter, slik man for eksempel gjør med i tobakksskadeloven, sier Høybråten, men understreker:

- Bruk av lovgivning for å styre livsstil må skje med forsiktighet, og det er viktig med en bred folkelig forståelse for det man gjør.

Følg Vektklubb.no på Facebook!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder