BLÅSVART: Slik kan en typisk ondartet føflekk ut. Foto: Börje Thuresson/AFTONBLADET
BLÅSVART: Slik kan en typisk ondartet føflekk ut. Foto: Börje Thuresson/AFTONBLADET

Føflekkreft: Slik oppdager du den

HELSE

(VG Nett) Å oppdage føflekkreften tidlig kan redde livet ditt, sier hud-ekspert. Her finner du veiledning om hvordan du skal undersøke føflekkene dine.

  • Hanne Kristine Fjellheim
Publisert:

Føflekkreft er den mest alvorlige typen hudkreft. Omtrent tusen personer får sykdommen i Norge hvert år, og en fjerdedel av disse, cirka 250 personer, dør av sykdommen årlig, melder Kreftforeningen.

Dermatolog og tidligere professor i hud ved Rikshospitalet, Elisabeth Søyland, sier at den beste måten å finne ut om man er rammet av føflekkreft er å undersøke huden jevnlig.

LES OGSÅ:Norge på hudkrefttoppen

ABCD-regelen

- Vi prøver å lære folk ABCD-regelen, sier hun til VG Nett og forklarer:

- A står for asymmetri. Dette er føflekker med uregelmessig form. Hvis du setter en linje gjennom føflekken og den ikke er lik på begge sider er dette et varselssignal.

- B står for border, altså kanter på norsk. Føflekker med uklar eller ujevn avgrensning. Det kan også være uskarp kant mot normal hud.

- C står for colour og føflekker med ujevn farge. Fargen kan bli veldig mørk og helt svart, noen ganger nesten blåsvart.

- D står for diameter. Føflekker som er over 6 millimeter i diameter er i faresonen til å være ondartet.

Søyland presiserer at dette kun kan betraktes som retningslinjer, men om man har disse symptomene så burde man gå til lege.

LES OGSÅ:Regjeringen trosser ekspertråd om solarium

- Viktig å oppsøke lege tidlig

Føflekker forandrer seg også gjerne over tid.

- Det er kjempeviktig å se etter forandringer. Det man kan gjøre er å ta et bilde, gjerne ved siden av en annen føflekk, og deretter ta et annet bilde igjen en tid etter ved den samme føflekken. Da vil du tydelig se om den har forandret seg, sier dermatologen.

Å oppdage kreften på et tidlig stadium er avgjørende for at den skal kunne behandles. Hvis føflekken er overflatisk i overhuden så er det nære 100 prosent sjanse for overlevelse. Da skjæres føflekken bort og spredning er unngått. Dersom føflekken har vokst nedover i huden er det allerede stor sjanse for at den kan ha spredt seg.

- Derfor er det utrolig viktig å oppsøke lege på et tidlig tidspunkt. Hvis føflekken har spredt seg, finnes det ikke noe behandling som tar sykdommen. De har forsøkt forskjellige ting på Radiumhospitalet, men foreløpig har man ikke klart å finne noe. Mange blir likevel med på opplegg på sykehuset, for forhåpentligvis å leve lengre med behandling. Her forskes det masse, sier Søyland.

LES OGSÅ:Den sunneste måten å bli brun på

- Viktig å lære barna gode solvaner

Ifølge dermatologen er det særlig menn som er sene til å komme seg til legen, ettersom de generelt er dårligere til å sjekke sin egen hud.

Studier viser at hvis man ble brent som barn, er det større sjanse for å få føflekkreft i voksen alder.

- Vi får majoriteten av soleksponeringen før vi har fylt 20 år, derfor er det viktig å lære barna gode solvaner fra ung alder. Ungdom ønsker å være brune, og tilbringer dermed veldig mye tid ute i solen, sier hun.

Dermatologen sier at hudtypen har mye å si om hvorvidt du kan få sykdommen eller ikke.

- De som er lyse i huden blir lett solbrent, og har større sjanse til å få føflekkreft enn de som er mørke i huden. Studier viser at det er mer skadelig å sole seg periodevis, så hvis du reiser på ferie og utsetter huden for massiv eksponering uten at du har fått opparbeidet noe pigment, er dette skadelig. Man bør sole seg langsomt og opparbeide pigment, på denne måten blir solen mindre skadelig, sier hun, men presiserer at solen kan være skadelig uansett hudtype og mengde sol.

Til syvende og sist råder Søyland solende å bruke sunn fornuft, solkrem med høy faktor og ikke sitte i solen mellom 11.00 og 14.00 på dagen.

Norge har mest hudkreft i Europa

Ingen land i Europa har større andel hudkreft i befolkningen enn Norge.

Ifølge forsker Trude Eid Robsahm ved Kreftregisteret er det et tenkekors at vi har så mye hudkreft i Norge.

- Australia og New Zealand er på topp og vi på tredjeplass. Det er pussig når vi ligger geografisk der vi gjør, og sånn har det vært i mange år, sier hun til VG Nett.

Kreftforeningen har nå opprettet en egen side med gode solråd for å forebygge hudkreft, på solvett.no.