STARTET TIDLIG: Edvard og May-Britt Moser startet med hjerneforskning på midten av 90-tallet. I 1996, bare måneder etter at de startet på sin postdoc fikk de tilbud om å være assisterende professorer ved NTNU. Dette bildet er tatt i 1998. Foto:Pål R. Hansen,VG

Derfor fikk de Nobelprisen i medisin

Har du noen gang tenkt over hvordan du vet hvor du er i et rom, hvor du skal og hvordan du skal komme deg dit? Det er svaret på disse spørsmålene som har gitt Norge sin første
Nobelpris i medisin.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

– Det er utrolig at vi ikke kontinuerlig går oss vill, sier May-Britt Moser i et intervju med tidsskriftet Nature.

Mandag ble Edvard og May-Britt Moser tildelt Nobelprisen i medisin.

Hvordan vi navigerer for å komme oss hjem, er det ingen som vet bedre enn ekteparet Moser. De oppdaget gittercellene, en type «rutenettceller». Dette er nerveceller i hjernen, som lager koder som er omtrent som koordinater i lengde- og breddegrader.

Ikke bare har dette ført til ny, grunnleggende kunnskap om hvordan hjernen jobber, men det kan også gi innblikk i hvordan hjernen kan behandles ved kognitive lidelser.

– Denne tildeling bekrefter at Norge er verdensledende innen et forskningsfelt med et enormt potensial. Norge har forutsetninger for å bidra til bedre forståelse av hjernen og til å fremskynde utviklingen av nye diagnostiske verktøy og innovative behandlinger for hjernesykdommer, sier Leif Rune Skymoen, daglig leder i hjerneforsknings- og innovasjonsnettverket Nansen Neuroscience Network.

Historien

Arbeidet mot dagens Nobelpris i medisin startet lenge før Edvard- og May-Britt Moser var gamle nok til å forstå hjernens kompleksiteter.

I 1971, da de to var knappe ni-ti år gamle, oppdaget medvinner John O’Keefe «stedscellene» i hjernens hukommelsessenter, hippokampus. Han foreslo at disse stedscellene bygger opp et mentalt kart over våre omgivelser.

Moser-ekteparet satte seg fore å forstå hvordan stedscellene jobber. Var det slik at de fikk beskjed om å aktiveres fra andre deler av hjernen? I 2005, kom neste gjennombrudd. Paret oppdaget gittercellene i et annet område av hjernen. De oppdaget også at gittercellene dannet et mønster.

Med O’Keefes «stedsceller» og Mosers «gitterceller» var oppdagelsen av hjernens GPS et faktum. Den første av mange av hjernes koder var knekket. Siden har ekteparet studert hvordan gittercellene fungerer og kommuniserer med andre nerveceller.

Foto:,

Følgene

Ekteparets studier kan gi innblikk i hvordan minner skapes, og hvorfor minner ofte henger sammen med å se for seg steder, gater og landskap.

Mosers forskning kan også endre hvordan kognitive lidelser forstås og behandles. 30 prosent av all sykdom har sin opprinnelse i hjernen. Og Alzheimer starter i samme området hvor Edvard- og May-Britt Moser har oppdaget gittercellene. Å gå seg vill eller miste stedssansen er noen av de første symptomene på Alzheimers.

Ekteparets hypotese er at cellene i dette området av hjernen kan ha spesielle egenskaper som tillater sykdommen å utvikle seg akkurat her.

Slik gjør de det:

All forskning Moser-ekteparet hittil har gjort, foregår på rotter. De studerer gittercellenes aktivitet i en del av hjernebarken som heter entorhinal cortex. Entorhinal cortexligger oppå hukommelsessenteret hippokampus, dypt inne i hjernen.

1. Moser-ekteparet setter elektroder i rottens entorhinal cortex og måler signaler fra gittercellene i det rotten løper rundt i en boks, mens den får sjokolade.

2. En enkel gittercelle aktiveres i rottens hjerne i det den passerer gitte punkter på gulvet – det viser seg at disse punktene danner enn sekskant, et bikubemønster.

3. Det sekskantede mønsteret gir høyeste mulig romlige oppløsning med færrest mulig celler. Hver celle genererer sitt eget rutenett, og disse overlappende mønstrene hjelper dyret i å gjenkjenne sin plassering og retning.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder