Kari Jaquesson: «Man HAR ikke fedme, man ER feit»

Ut mot at fedme er sykdom ** Mener overvekt ikke er genetisk

(VG Nett) Kari Jaquesson (48) sier vi må slutte å se på fedme som en sykdom og avviser at enkelte har mer anlegg for å legge på seg enn andre.

I et innlegg med tittelen «Fedme er ikke noe du HAR» tar trimdronningen et oppgjør med folk som ser på overvekt som et virus.

«Man HAR ikke fedme, man ER feit», skriver Jaquesson i sin blogg.

Hun utdyper overfor VG Nett:

- Man snakker så ofte om behandling av fedme, som om folk blir rammet av fedme. Men det er ikke et virus, og det synes jeg er viktig å huske på. Hvis man blir pasifisert vedrørende det å være feit, tar det bort noe av makten til å gjøre noe selv, sier Jaquesson.

Er det feil å se på fedme som en sykdom? Si din mening i VG Netts protokoll.

Avviser at fedme er genetisk betinget

Hun mener det er naturlig for alle mennesker å legge på seg, og sier det er slik vi har overlevd gjennom tusenvis av år.

- Jeg tror ikke det er sånn at alle overvektige stapper i seg hamburgere hele tiden, men det er én fysiologisk grunn til at man blir overvektig, og det er at man spiser mer enn man trenger. Alt kan være sunt, men for mye er likevel for mye, sier hun.

- Men det er vel slik at enkelte har mer anlegg for å legge på seg, og at en del av dette er genetisk betinget?

- Det er jeg helt uenig i. Alle har evnen til å legge på seg. Det som er arvelig er lynnet. Noen er i konstant aktivitet, og forbrenner utrolig mye. Andre setter seg til i sofaen, og der sitter de. Sånt er arvelig. Hadde ikke kroppen hatt evnen til å lagre overskuddsnæring, da hadde man kunnet snakke om sykdom, svarer hun.

Saken fortsetter under bildet...

- Kan oppleves urettferdig

Hun får delvis støtte av VG Vektklubbs kostholdsekspert, klinisk ernæringsfysiolog Eli Anne Myrvoll Blomkvist ved Sørlandet sykehus.

- Jeg skjønner hva Jaquesson mener, at tankegangen om at fedme er en sykdom gjør folk litt passive. Og jeg er ikke helt uenig i det hun sier, men det kan oppleves som litt urettferdig for mange, sier hun til VG Nett, og fortsetter:

- Jeg synes det er urettferdig å skjære alle over en kam, for jeg har sett mange ulike historier. For mange er det veldig vanskelig å ta tak i problemet, på grunn av gener, miljø, dårlige vaner, rutiner og motivasjon. For andre er det litt som hun sier, at man har blitt overvektig fordi man ikke har klart eller orket å ta tak i vekten.

Jaquesson sier utspillet er en reaksjon på at det er opprettet et masterstudium i fedme på NTNU i Trondheim. Hun mener man må se på de forebyggende tiltakene framfor de kurative.

Les også:Oppretter masterstudium i fedme

- Det skal faktisk veldig mye til for å få til en varig forandring når du har vært overvektig. Og da er spørsmålet om man gidder alt arbeidet. Om man ikke gjør det, er jo det greit, men man kan ikke tro at man kan spise kake og all mulig mat, og samtidig kjøre overalt, og fortsatt være normalvektig. Men mange opplever det som de ikke har et valg, at de ikke har makt over egen livsstil, sier hun.

Saken fortsetter under bildet...

Vil legge til rette i skolen

Hun ønsker ikke å bagatellisere overvektiges strev etter å bli normalvektige, og understreker at utspillet ikke er ment som kritikk til de overvektige.

- Overhodet ikke, absolutt ikke. Det bryr jo ikke meg hvordan de velger å være. Jeg ville aldri dømt et menneske på grunn av størrelsen, og synes det er groteskt når jeg hører hvordan overvektige blir trakassert og mobbet. Og jeg mener ikke at alle må være slanke. For mange ville det vært mye bedre å si at jeg liker sånn jeg er nå. Men gjør det da med hele ditt hjerte, ikke spis potetgullposen med selvforakt. Du er din egen mester, din egen sjef, sier Jaquesson.

Selv ønsker hun seg flere forandringer i samfunnet for å legge til rette for mindre overvekt. Blant annet ber hun om at barn må få 1,5 timer variert og tilrettelagt fysisk aktivitet hver dag, på skolen.

I tillegg mener hun det er viktig at barna får tre næringsrike måltider på skolen, utarbeidet etter felles, nasjonale rammer. Det vil holde barna lenger på skolen, men gjøre samfunnet mer rettferdig, mener Jaquesson.

- Siden barna er i barnehage og skole fra de er ett til 18, har man en fantastisk mulighet til å hjelpe dem med bedre vaner. En god del foreldre har ikke ork eller kunnskaper til å gi barna den livsstilen de ønsker barna skal ha, sier hun.

Les mer om helse og medisin på VG Netts samlesider.

Drømmer om bilforbud

Eli Anne Myrvoll Blomkvist i Vektklubb understreker at det er hver og éns eget ansvar å holde vekten, men at det kan gjøres mye for å påvirke folk i riktig retning.

- Valget den enkelte tar kan påvirkes ved å øke avgifter på usunn mat og senke avgiften på sunn mat. Og så kan man fremme aktivitet på forskjellige måter. Det er mye man kan gjøre for å legge til rette, men til slutt er det individet som sitter med valget, sier hun.

Jaquesson drømmer om at politikerne forbyr bilkjøring på enkelte dager, for å få folk i aktivitet, men erkjenner at det nok blir med drømmen. Da er det større håp om en bedring i kollektivtrafikktilbudet.

- Jo bedre tilbudet er, jo lettere er det ikke å velge bilen. Man ser at ungdom i byen er i bedre form enn ungdom på bygda, fordi de må gå til bussen og trikken, sier hun, før hun trekker fram betalt trening i arbeidstiden som et annet mulig tilbud.

- Men jeg har ikke så mye håp om at vi kan få det til, påpeker hun.

Les også:- Stopp diskrimineringen av overvektige

- Viktigst å være lykkelig

- Men er ikke din egen kropp en privatsak?

- Dette er jo ikke noe moralsk spørsmål. Det er ikke sånn at alle må være tynne. Jeg har sagt til mange som jeg kaller hverdagsfeite at de ikke må ned i vekt. Det går an å være fit and fat, som de sier i Amerika. Det viktigste er om du har det gøy og er lykkelig, sier hun.

- Har du tenkt på om du kan være med på å gi barn og unge et forskrudd bilde av kroppen med dette utspillet?

- Det er vel først og fremst den uniformerte kroppen i media som kan føre til det, og det vil neppe forandre seg. Barn må utdannes slik at de ser hvordan bilder retusjeres og manipuleres. Jeg gjør mine barn oppmerksomme på det. Og man kan ikke være redd for å gi barn opplæring i smart kosthold fordi man frykter spiseforstyrrelser. Det er ikke lenger slik at barna får maten plassert foran seg og må spise den. Nå er alt tilgjengelig. Derfor må de også gis ansvar for eget kosthold langt tidligere enn før, avslutter Jaquesson.